Helt enig, og det som fremstår som mest realistisk i vesten et knippe større aktører med industrialisert design som kan konkurrere om de samme oppdragene. Det går litt begge veier. En hyllevare trenger også en hylle, mao. alle land må ha harmoniserte krav, som bl.a. EU utarbeider nå. Ang. byggetid 9 år, det kan kanskje være fort gjort å glemme at det er mye annet som må være klart før bygging. Et av læringspunktene over var nettopp å ikke starte å bygge før alt er ferdig prosjektert. Tiden det tar fra investeringsbeslutning, FID og PPA-avtale eller hva det er, til driftsfase er egentlig mer relevant, og da trenger man fort noen flere år. Noen ganger blir det fremstilt som at vi i vesten ikke greier å bygge kjernekraft fordi det er så mange brysomme og unødvendige krav som hele tiden endres. Men det er jo ikke sånn at disse kravene popper opp for at byråkratene skal ha noe å holde på med. F.eks. medførte 9/11 at Westinghouse måtte endre på løsningene sine for å dimensjonere for flystyrt.
Vi er eksperter til å bygge før design er ferdig.
Jeg var i Hammerfest under byggingen av Melkøya, og design ble endret hele tiden mens vi bygget…
Noe man trodde var “Done Deal” ene dagen, kunne bli snudd opp ned neste uken. Var helt latterlig.
Hehe, ja og så glemmer man gjerne alle de andre endringene som oppstår når man “forbedrer” en liten detaljløsning underveis. Blir vel lettere å se sånne ting når man lager en skikkelig digital modell i stedet for drøssevis med tegninger.
Siden Rolls Royce er sentralt firma her, for meg er det 100 % ubegripelig hvordan alle disse folka kan sitte hver for seg med papir og blyant og designe et supersonisk passasjerfly
Ja, så hvem vet, kanskje det er lurt å skynde seg litt langsomt her også før man velger en utdatert løsning. 
Kan se ut for at dette var en veldig misvisende både artikkel og overskrift.
Dette er fra Hesthammers facebookside, som selv hsr tatt kontakt med Rolls-Royce og den intervjuede, etter å ha lest artikkelen:
"ROLLS-ROYCE: KJERNEKRAFT KAN VÆRE PÅ PLASS I NORGE OM 10–12 ÅR
Noen ganger lønner det seg å ringe kilden.
Fornybarindustriens bransjemagasin Europower publiserte denne uken et intervju med Robert Bergquist, Sverige-sjef i Rolls-Royce SMR, under overskriften:
«Rolls-Royce: Realistisk oppstart for norsk kjernekraft er rundt 2050.»
Det vakte naturligvis oppsikt. Ikke minst fordi Norsk Kjernekraft har en MoU med Rolls-Royce SMR, og fordi budskapet fremstod ganske annerledes enn det jeg tidligere har hørt i samtaler med både Robert og Rolls-Royce.
Så jeg ringte Robert. Og etter en lang og god samtale er konklusjonen ganske enkel: Robert Bergquist og jeg er helt enige.
Europower presset ham i intervjuet på når Norge kan ha kjernekraft. Robert forsøkte først å nyansere spørsmålet:
«Spørsmålet er større enn når man kan være i drift.»
Han understreket også at kjernekraft ikke bare handler om å bygge én enkelt SMR. Et land må ta stilling til hvilken rolle kjernekraft skal ha, bygge kompetanse og etablere de nødvendige politiske og regulatoriske rammene.
Så presset Europower videre på tidspunkt.
Robert svarte at det teknisk er mulig å få en SMR på plass på 10-12 år, kanskje 14.
Og her ligger det viktige som ikke kom frem i artikkelen.
I samtalen vår forklarte Robert at han i intervjuet blant annet viste til hvor raskt Sverige historisk har klart å bygge kjernekraft, hva Sverige nå planlegger, og erfaringene fra byggingen av fire store kjernekraftreaktorer i Emiratene.
Teknologien er altså ikke årsaken til at det eventuelt tar til 2050.
Det avgjørende er politikken og prosessene. Vi lever i et demokrati. Kjernekraft krever folkelig og politisk støtte. Det krever myndighetsbehandling, konsesjoner og regulatoriske prosesser.
**Velger Norge å gjøre dette sekvensielt, altså først diskutere i noen år, så vente på andre land, deretter starte én prosess, avslutte den og begynne på den neste, ja, da kan 2050 fort bli realistisk.
Men velger vi å gjøre flere ting parallelt, bygge kompetanse mens prosjekter utredes, videreutvikle regelverket samtidig som industrien forbereder seg og redusere unødvendige byråkratiske flaskehalser, kan det gå langt raskere.**
Da snakker vi 10-12 år. Men Norge er ikke Emiratene. Vi må forholde oss til demokratiet og de folkevalgte politikernes beslutninger. Derfor mente også Robert at det ikke er lurt å presse kjernekraft igjennom, mot folkets ønske. Støtte må bygges fra grunnen av. Heldigvis viser nye undersøkelser at 60 % av det norske folk nå er positive til kjernekraft. Støtten er historisk høy. Et klart mandatflertall på Stortinget er også positive. Det gir håp.
Robert trakk også frem noe Europower ikke tok med: Norge bør samarbeide tett med Storbritannia. Begge land har bygget opp enorm kompetanse gjennom olje- og gassindustrien, og mye av denne kompetansen er direkte relevant for kjernekraft.
**Dette harmonerer også godt med det konserndirektør Anders Hannevik i Aker Solutions sa under Arendalsuka til bransjemagasinet Montel: kjernekraft kan være i drift i Norge mellom 2036 og 2040.
Robert fortalte meg at han er helt enig i at dette er mulig.**
Så hva står vi egentlig igjen med? Jo:
**Kjernekraft kan komme tidlig eller sent. Det avgjøres i stor grad av hva Norge selv velger å gjøre. Venter vi, utreder sekvensielt og bygger nye byråkratiske hindre, kan det bli 2050.
Bestemmer vi oss for å legge til rette, kjøre prosesser parallelt og lære av landene rundt oss, kan kjernekraft være på plass langt tidligere.**
Europowers overskrift var nok musikk i ørene på mange som ønsker å fortelle at kjernekraft alltid ligger flere tiår frem i tid. Problemet er bare at det ikke er det Robert Bergquist mener.
Og til syvende og sist må det være hva kilden faktisk mener som teller, ikke hvilken overskrift som gir flest klikk.
Jeg må innrømme at jeg også ser humoren i det hele 
Det ble nok danset litt på bordene enkelte steder etter Europower-artikkelen.
Den dansen ble ganske kortvarig da jeg ringte kilden."
Okei, så hvis vi jobber parallelt i stedet for sekvensielt kan det gå langt fortere. Og vi burde samarbeide med GB. Det ble ikke nevnt i artikkelen, ellers er det vel ikke så mye nytt? Det blir en avveining mellom hvor fort den kan være i drift (2036-2040) versus det han mener er realistisk , (10-12 kanskje 14 år vs. rundt 2050).10-14 år er i tråd med det både Aker Solutions og Kjernekraftutvalgets Valseth mener er teknisk mulig, men som han sier, det er viktigere å tenke smart enn å bygge ut raskt. Han sier da nå engang dette i intervjuet:
“– Norge bør være smarte når man bygger opp et kjernekraft-program, og forstå hva man begir seg inn i. Det er viktigere enn å bygge ut raskt. Menneskeheten hadde sikkert klart å bygge enn SMR på 10-12, kanskje 14 år, men jeg tror ikke det er riktig vei for Norge å gå, sier Bergquist.”
Det blir uansett spennende å se på utviklingen innen kjernekraft. Får de til den industrielle prosessen kan det bli en liten game changer om 10-20 år og frem mot 2050. Sånn som det er nå, hvis man legger til grunn at alle påbegynte, planlagte, foreslåtte prosjekter + alle uttalte mål fra myndigheter legges til grunn kommer IAEA frem til at kapasiteten kan ca. tredobles frem mot 2050. Det utgjør ca. 1000GW/8-9000TWh ekstra. Det blir lineært ca. 350 TWh per år. Det er egentlig ikke så mye når man sammenligner det med f.eks. utbyggingen av sol+vind.
I 2025 økte produksjonen fra sol+vind med 841 TWh, kjernekraft med 45 TWh. Om 30 år er det kanskje omvendt, eller kanskje begge teknologiene er utdaterte. Den som lever får se.
Dette intervjuet skapte visst mye rabalder hos Hesthammer & Co. Nå har artikkelen fått et tillegg der Bergqvist skriver at han mener det er mulig med norsk kjernekraft tidlig på 2040-tallet, men realistisk og mer “passende tidsplan” sent på 2040-tallet. Og overskriften er endret fra “rundt 2050” til “slutten av 2040-tallet”. Ikke helt i stil med Hesthammers raljering. Hvis noen mener det er natt og dag mellom disse to synspunktene og den opprinnelige artikkelen er misvisende så greit. Et gjesp for meg. Fra oppdatert artikkel:
"Han presiserer at det kan være mulig å få til norsk kjernekraft allerede på starten av 2040-tallet
– Etter mitt syn er det mulig tidlig på 2040-tallet, mens slutten av 2040-tallet er en mer forsiktig vurdering av hva som kan være en passende tidsplan for et bredt norsk kjernekraftsprogram. Det som er avgjørende er at Norge starter å forberede seg nå, skriver han."
Klart det ikke går ann å få det tidligere når staten trenerer og ikke gir ut konsesjoner. Sier seg selv. Teknologisk kunne det vert mye tidligere. Reguleringsmessig tar det lenger tid. Så på den måten enig at 2050 er mer realistisk. Men med de politikerne vi har tar det nok fortsatt lenger tid.
Sånn jeg forstår det så måtte det i så fall være med en annen leverandør, uansett hvor kjappe politikerene er. RR skal som sagt begynne å levere reaktorer ca. 2035 og deretter levere en og en reaktor frem til ca. 2040 for de tre nevnte anleggene. Og så vil sikkert produksjonskapasiteten bygges opp vesentlig etter hvert. Spennet mellom tidlig 2040-tall og sent 2040-tall har politikerne innflytelse på her, sånn jeg tolker Bergqvist. Så kan det godt være at en annen leverandør kunne ha levert tidligere (men akkurat Norsk Kjernekraft har nå MoU med RR). GE Vernova (runner up i Sverige) ser for seg at de fullfører pilotprosjektet sitt i Darlington i 2035, så de ligger litt foran, i alle fall med FOAK-piloten. De holder på å plassbygge den første enheten nå. Men likevel ble RR valgt i Sverige. Pris og andre ting kan spille inn selvsagt, men hvis f.eks. GE Vernova var i stand til å levere mye tidligere enn RR skulle man tro det var et stort konkurransefortrinn. Alt dette hvis man ønsker å dra nytte av slike industrialiserte hyllevare-konsepter da, i stedet for one of a kind-anlegg. Andre konsepter kunne kanskje ha vært fullført tidligere (men der har tidslinjen en lei tendens til å sprekke med ca. 100 i snitt).
Ok, du er i mot kjernekraft i Norge.
Men hvis ikke kjernekraft, hvor skal vi hente de store volumene med kraft vi angivelig trenger?
Nei, det har jeg vel aldri sagt?!
På et mer personlig plan synes jeg egentlig det direktøren i RR sier er veldig fornuftig, som, såvidt jeg skjønner, er noenlunde i tråd med det kjernekraftutvalget anbefaler. Hvis vi skal ha dette, så må det gjøres skikkelig. Jeg synes Hesthammer Borten Moe & Co. virker useriøse, men kanskje skinnet bedrar. De ser for seg f.eks. at et anlegg som skal levere off grid til en hyperscaler skal finansiere anlegget basert på at aktører er villig til å betale tilsvarende summer som i enkelte pressområder i USA. Totalt urealistisk. Hvorfor skulle de betale et premium for å etablere seg i Norge om ti år? De sier at de trenger ikke subsidier, bare tillatelse. Det er forføring av folket med lokkende retorikk. Infrastrukturen som dette krever krever enorme investeringer. Hundrevis av milliarder bare for deponianlegg tilsvarende som i Sverige. Kjernekraft løser ingen problemer så det monner før 2040. Derfor f.eks. industrien (som kjernekrafttilhengerne er så opptatt av) vil ha vind, og de mener det haster. Men mens fornybar fosser frem i resten av verden har Norge satt seg fullstendig på bakbeina.
Når jeg havner i mannosfære-diskusjoner med sjeler som sluker Hesthammers vyer rått så blir jeg sikkert mer gjenstridig enn det jeg ville være i en mer nøytral forsamling. Kan godt leter fram en to år gammel uttalelse fra Hesthammer der han mente kjernekraft i Norge kunne være klart i 2030. Helt useriøst opplegg.
Vanskelig å tolke deg annerledes.
Men vind vil vi ikke ha i Norge. Da står bare kjernekraft og sol tilbake.
Av alle klimatiltak etc Norge har brukt penger på, så vil jo kraft være noe konkret vi vil nyte godt av i lange tider.
Det snakkes alltid om hvor dyrt det er å bygge kjernekraft. Men faen så dyrt det er å subsidiere el-biler og strekke skjøteledninger ut til plattformer og oljeinstallasjoner.
Kjernekraft leverer jo på stabilitet pluss at det ikke krever massiv nedbygging av natur.
Det avhenger litt av hvem “vi” er, det. Industrien vil ha det. Gaute Grøtta Grav & Co. vil ikke ha det.
Hadde vi brukt el-bil sponsingen på kjernekraft i stedet i samme tidsrom hadde vi kanskje hatt en byggeplass med et OAK-prosjekt à la Hinkley C/Flamanville nå. Og kanskje et tilskudd av produksjon tilsvarende dagens ganske ubetydelige vindproduksjon i Norge om noen år (vind i Norge i dag tilsvarer ca 1-2 kjernekraftverk). En ting er å ha pengene, men noen må faktisk bygge det. Helst noen andre enn Rosatom. Finnene var heldige da Areva gikk konkurs på fastpriskontrakten og de franske skattebetalerne måtte ta tapet. For Norges del løser kjernekraft ingen av problemene som norsk industri står overfor nå, og jo lenger vi venter jo billigere og raskere kan det antakelig leveres, og da kommer det kanskje til et punkt hvor det er fornuftig å innføre et program.
En annen ting som monner er energieffektivisering. Norge produserer vanvittige mengder kraft per snute. Mye av det går til f.eks. panelovner. Det er egentlig perler for svin. Burde ha basert mye mer av oppvarming på fjernvarme, geovarme à la Sverige og Finland og heller brukt strømmen til industrien.
Husholdninger i Norge brukte 39 TWh i 2024. Av rundt 130 TWh produsert.
Men ja, er nok fortsatt mye penger i å bruke varmepumpe i stedet for panelovn. Gikk selv ned fra 32.000 kwh til 22.000 kwh ved å bruke varmepumpe. Så kanskje 10% kan spares der ganske greit? Eller 3,9 TWh. Så 30% av f.eks. Olkiluoto 3 i Finland.
Funker for kontorer, næringslokaler og mye annet også dette. Ville heller ha sett på hvor mye elektrisitet vi bruker på oppvarming. Kan jo slenge på et par kalde land som vi liker å sammenlikne oss med
Synd det ikke er kommet på plass valgfrie alternativer for å få subsidiert energieffetive løsninger slik som varmepumper, eller økt støtte til energieffektivisering gjennom etterisolering, nye vinduer etc. I stedet fikk man generell strømstøtte og norgespris som gjør alt annet enn å gi incitament for å minske forbruket.
Tjah, med Norgespris, så sparer jeg fortsatt mer enn 10.000 kr året på å ha varmepumpe, så det er allerede veldig lønnsomt.
Ja, men enig med Floppen, skulle ha vært mulig å bytte bort litt av fordelen med Norgespris mot at man fikk ekstra enøk-tiltak (f.eks. en semi-spot pris med maks og min pris som kan gjøre smart styring attraktivt.)
Ingen som bestrider det, men jeg tenker at flere ville valgt subsidier til f.eks varmepumpe mot en noe lavere strømstøtte/høyere norgespris. Det er en beviselig løsning som i praksis reduserer det totale strømforbruket, som igjen reduserer flaskehalser og strømtopper. Og ikke minst, det er en fremtidsrettet løsning som gir varige besparelser.
Hehe, industrien tenker bare på sitt eget ve og vel de. Deres oppgave er å tjene penger, enkelt og greit.
Gaute Grøtta Grav & co representerer menneskene som må leve med skadevirkningene av vindkraft.
Så ja, de som kan tjene penger på vindkraft er for det, stort alle andre er i mot det.
Så mitt utsagn står seg fortsatt. Hvis du vil bevare naturen men vil ha mer kraft, da er det kjernekraft som er en av løsningene. Mulig sol og seriøs satsning på Enøk, geovarme etc også kan være en løsning.
Vindkraft er en kortsiktig løsning som offeret naturen og menneskers velferd på kapitalismens alter.
Så det er valgene man står ovenfor, grovt forenklet.