Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Er kjernekraft løsningen?

Hvordan kan du tilskrive det til bare elbiler? Jeg kan garantere deg at du hadde sett sammen nedgang om de gikk over over til EURO6 motorer også.

Ja, men vi sparer ingen TWH med strøm av å gå over til elbiler.

Det synker også fordi de forbrenningsmotorene som er igjen er mye mer effektive enn de som skrotes.

Det var du som brakte det opp, ikke jeg.

Fordi vi samtidig eksporterer mindre strøm pga økt innlandsbruk av strøm

Nei, det fører bare til at folk kjøper en annen biltype og staten går glipp av enorme inntekter. Inntekter som igjen kunne være brukt til å bygge f.eks. kjernekraft.

3 Likes

Det kan jeg ikke, og det gjør jeg ikke. Kan dere ikke lese hva jeg skriver?Jeg påstår bare at el-biler bidrar til renere luft i byene, ikke at all fremgang i Kina skyldes el-biler alene. Snøffelen er i en klasse for seg selv hva gjelder manglende leseferdigheter (f.eks. påstår at jeg påstår at regulerbar kraft må komplementeres av uregulerbar kraft, ikke omvendt), men jammen er det mye som lugger her. Kina har hatt et uttalt mål om å bedre luftkvaliteten i byene og har satset stort på el-biler. Det er selvsagt ikke det eneste tiltaket de har gjort. Og parallelt med dette har økt kullforbruk i industrien, og også til en viss grad i elektrisitetsproduksjonen motvirket denne trenden som fremgår av luftmålingene. I mangel av noe bedre var disse luftmålingene en indikator. Du har det jo veldig enkelt, du kan slenge ut en påstand (vi hadde sett den samme utviklingen dersom de hadde gått over til EURO6-motorer), og enkelt og greit garantere at dette stemmer, uten noe som helst belegg.

Dette er altså utviklingen fra ett år til et annet. Det er grenser for hvor store fremskritt forbrenningsmotoren gjør i et slikt tidsrom. Det skrotes langt fler biler med forbrenningsmotor enn det som kommer inn i markedet hvert år. Det er en langt viktigere faktor.

Altså, ja, det stemmer at jeg nevnte at vi får ekstra inntekter fra oljeeksport når vi bruker mindre olje selv, alt annet like (produksjonen er den samme). Som tilsvar til dette poenget gjorde du et poeng av at vi importerer raffinerte oljeprodukter (som trengs i en forbrenningsmotor). Begge disse faktorene trekker i samme retning (mer eksport av det vi har og mindre import av det vi ikke har), derfor stillet jeg meg undrende til hvorfor dette skulle være et poeng fra din side.

Ja, skal man dra nytte av skattefordelen må man velge en bestemt biltype, det er jo intensjonen, akkurat som redusert moms på frukt og grønnsaker etc. Man drar likefullt nytte av denne skattefordelen dersom man velger dette alternativet. Ja staten går glipp av disse inntektene. De havner hos innbyggerne i stedet (+ eventuelt flere ledd i næringskjeden da prisene kan settes noe høyere). Det er resultatet isolert sett. Så avhenger det av den helhetlige politikken om denne skattefordelen kombineres med skatteøkning andre steder, eller om det representerer en skattelettelse i sum.
Dette spinner bare av gårde med den ene udokumenterte påstanden etter den andre, som har lite med trådens tema å gjøre. Jeg tror jeg runder av denne diskusjonen for å spille frisbee-golf med sønnen min.

2 Likes

Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.

3 Likes

Ja, og med denne intensjonen går Staten glipp av enorme summer som kunne vært brukt på andre fornuftige ting. Vi har ikke fått et skattelette slik du later til å tro. Vi har bare blitt premiert til å kjøpe en anne biltype. Folket sitter ikke igjen med mer cash på i lommeboken.

I stedene ente vi opp med elbiler som kanskje ikke har gitt oss noen fordeler overhodet.

4 Likes

Du stavet det feil…og hvis du ikke ser ironien i det, så kan du jo gruble litt over hvrofor han foretrakk å bruke tid på de små fremfor videre diskusjon :face_with_hand_over_mouth:

3 Likes

" Ny teknologi kan redusere vannbehovet

Demazière mener alternative kjølesystemer kan redusere behovet for elvevann. Å bygge om eksisterende kraftverk vil imidlertid kreve store investeringer.

Nye reaktorer kan få andre løsninger fra starten. Ny Teknik trekker fram Natrium-prosjektet i Wyoming, der flytende natrium skal frakte varme bort fra reaktorkjernen i stedet for vann.

Kraftverket vil fortsatt trenge kjølevann og kjøletårn for å kvitte seg med overskuddsvarmen, ifølge det amerikanske atomtilsynet NRC. Teknologien reduserer derfor først og fremst vannbehovet i selve reaktorsystemet."

Om ikke så lenge (?) får vi en ny verdensleder innen kjernekraft. Slovakias Mochovche 4 har oppnådd “criticality” og vil etter hvert vippe Frankrike av pinnen og resultere i andel kjernekraft på 77,5 % i Slovakia. Byggestart var 1985, under den kalde krigen, og ble stanset etter kommunismens fall i 1992. Arbeidene ble gjenopptatt i 2008, med planlagt ferdigstillelse i 2013. Slik gikk det ikke. Men nå nærmer det seg altså, drøyt 40 år etter byggestart, med 25 års effektiv byggetid. Hvis industrien får dreisen på disse prosjektene er kjernekraft flott, men etter at den kalde krigen tok slutt har dette vært et salig rot og kostnadssluk uten like.

First criticality for Mochovce 4 - World Nuclear News

Ikke akkurat spesielt lave priser i Slovakia heller. Selv om kjernekraft kan ha lavere marginalkostnader enn en del andre blir den sjelden prissettende siden den i liten grad kan reguleres.

Hørte gjennom den episoden. Som så mange ganger før bruker han anslagene til et fremtidig prosjekt (Darlington) for å tilbakevise oppfatningen om at det er dyrt, som gjerne er basert de faktiske kostnadene til tidligere prosjekter. Mochovce 4, rett over her, ble gjenopptatt 2008, skulle også bare ta 5 år da det ble gjenopptatt. Men argumentet om at SMR ikke bidrar til satsing på norsk industri får han tilbakevist ganske ettertrykkelig med Aker Solutions. Får håpe Rolls Royce får til dette, så kan det bli en interessant industri i fremtiden. Han er også litt flåsete med konklusjonen til Kjernekraftutvalget, hvis kostnadene vil synke så mye fra prosjekt til prosjekt som han forespeiler, hvorfor da være prøvekanin?
Historisk sett er det kun de som arrangerer OL som er dårligere på prosjektgjennomføring. Da må det være lov å ta de mest optimistiske, fremtidige kostnadsanslagene med en klype salt.

3 Likes

Eller gjøre som i Arizona. Palo Verde ligger midt i ørkenen og bruker derfor avløpsvann i stedet i systemet. Bare å trekke i snora, så får kraftverket kjøling
https://www.amwua.org/blog/arizona-where-flushing-keeps-the-lights-on

1 Like

2050 er realistisk, ifølge bukken som passer havresekken (Rolls Royce), men Hesthammer og Borten Moe vet vel bedre når de skandaliserer vurderingene til kjernekraftutvalget…

https://www.europower.no/politikk/rolls-royce-realistisk-oppstart-for-norsk-kjernekraft-er-rundt-2050/2-1-2032044

2 Likes

Jeg har mye mer tro på Hesthammer og Moe enn et utvalg som blir opprettet med mål om å ta avstand fra kjernekraft. Hvorfor ellers ha den lederen de hadde. Og var vel flere medlemmer i utvlaget som har vert mot kjernekraft lenge.

5 Likes

Kjernekraftutvalget var altså mer optimisk enn direktøren i en av topp 2 aktuelle leverandører. Er direktøren i Rolls Royce også blitt ansatt for å ta avstand fra kjernekraft? En leder i et slikt utvalg er i praksis en sekretær. F.eks. denne fyren blir ikke valset over av Kristin Halvorsen, hvis det er det dere tror

4 Likes

Artikkel bak betalingsmur - Står det noe om begrunnelse for at de mener 2050?

Artikkelen er først og fremst en fremsnakking av SMR som et konsept for fremtiden innen kjernekraft, og han snakker om de tre pilot-prosjektene deres i England, Tsjekkia og Sverige og industrialiseringen av byggeprosessen. Leveransene vil starte på midten av 2030-tallet her og driften vil være i gang mot slutten av 2030/starten av 2040-tallet, sier han. 2050 for Norge er ikke en teoretisk begrensning (som ifølge ham er 10-14 år), men han mener det ikke vil være hensiktsmessig for Norge. Kan jo ta sjansen på å lime inn noen sitater uten å bli saksøkt av avisen.

“Jeg er enig med det norske kjernekraftutvalget som sier at hvis man skal bygge ut kjernekraft i Norge, så må det gjøres som et program der man tenker helhetlig, sier Bergquist til Europower.”

" – Ok, men vi prøver likevel. Med et best case-scenario, når kan det være mulig?

– Hvis Norge bestemmer seg for å starte opp et kjernekraft-program, kan et realistisk estimat være siste del av 2040-tallet eller første del av 2050-tallet, sier han."

Som selger av SMR-løsningen mener han at dette er fremtiden for kjernekraft, og hvis man skal satse på kjernekraft nå med en lang horisont, så bør man velge SMR-løsninger. Og skal man velge SMR så må man ha et visst volum, og da må dette inn i et helhetlig system (altså et kjernekraftprogram), og dette tatt i betraktning er 2050 realistisk. Jeg forstår det slik at dette står i kontrast Hesthammer og co. som fabler om et off-grid anlegg som skal finansieres av en eller annen hyperscaler. Det er sikkert teknisk mulig, men ikke hensiktsmessig.

4 Likes

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innspillsmoter-om-kjernekraft/id3171050/?

Litt spesielt det med kostnader som blir brakt opp.

Her er siste tallene fra NVE.

Ser man på Sørvest F som er den desidert største, snakker men om investeringer på over 100 mrd for ca 2000MW installert effekt. Med en kapasitetsfaktor på 50% har man i realiteten 1000MW…

Da har man IKKE tatt med kostnadene i nettet hvor dette skal i land. Og dette er før man begynner å få overskridelser og annet knask som vil komme.

I tillegg er dette en USTABIL kraft som vil kreve jojo-kjøring av vannkraft eller annen regulerbar kraft.



Når man så ser på LCOE ligger Vestavind B og Vestavind F i samme sjanger som Frankrikes nyeste kraftverk som var 12 år forsinket og med kraftige overskridelser.

Den franske Riksrevisjonen regnet ut at for at reaktoren skal gå i balanse, må strømmen selges for over 1,40–1,80 kr/kWh – noe som er på linje med (og til dels høyere enn) levetidskostnaden for de dyreste flytende havvindprosjektene i Norge.

En annen faktor er levetiden på anleggene. Havvind har levetid på 25-30 år. Atomkraftverkene opererer i 60-80 år. Så etter 30 år må man bygge nesten alt på nytt igjen. Nye kabler, nye vindturbiner osv.

1 Like

Flytende havvind er dyrt ja. Kontraktene på ny kjernekraft vil bli rundt 2kr/kWt når Hinkley er oppe og går. Flytende havvind på nærmere 3 kr. Men fastprisavtalene til kjernekraftanleggene er ofte dobbelt så lange (15-20 år mot 35-40 år). Sverige har en modell med statslån + prisgaranti som gir 80 øre/kwt for kjernekraften. Selv om teknisk levetid ofte settes til 25 år eller noe sånt, må man ikke bygge alt på nytt igjen, selv om selve turbinen i verste fall må erstattes. Den billigste måten å bygge ut vindkapasitet er å erstatte gamle turbiner med nye og bedre på eksisterende anlegg. Og med kjernekraftanleggene så må også mye skiftes ut i løpet av de 60-80 årene, selv om selve anlegget står der og driften opprettholdes.

Bør undersøke andre muligheter før havvind. F.eks. ikke sikkert at de tiltenkte områdene trenger flytende turbiner
https://www.europower.no/havvind/ny-teknologi-kan-kutte-havvindkostnadene-for-flere-av-omradene-i-norge-sjekk-kartet/2-1-2030545

Denne har vært i drift siden 1978 [Tvindkraft · The world’s oldest operational wind turbine · Denmark](https://www.tvindkraft.dk/

Her er et “nedbetalt” kjernekraftverk, som måtte stenge ned fordi driften ble for dyr etter hvert som anlegget ble gammelt og vedlikeholdet ble mer og mer omfattende

Litt cherry picking her selvsagt, men her overlevde altså vindturbinen kjernekraftverket (klar over at det som regel er omvendt).

3 Likes

Det finnes gode eksempler på hvor atomkraft har vært en suksess. Men man har da gått for en kjent standarisert løsning.

Sammenligner man vinnerne (Sør-Korea, Kina, Emiratene) med taperne (Frankrike, USA, Finland), koker det ned til fire faktorer:

  1. Gjenta samme design (NOAK - Next of a Kind ): Prototype-reaktorer ( FOAK - First of a Kind ) sprekker alltid på budsjett. Når du bygger reaktor nr. 5 eller 10 av samme type, raser kostnadene.
  2. Uavbrutt kompetanse: Byggeansvarlige og ingeniører må gå rett fra ett prosjekt til det neste, uten 20 års pause imellom.
  3. Bygge flere reaktorer på samme sted: Å bygge 2 til 4 reaktorer på samme anlegg gjør at man kan gjenbruke infrastruktur, krraner, havneanlegg og riggområder.
  4. Fastspikret design før byggestart: I Flamanville og Olkiluoto startet man støpingen mens sikkerhetskravene og tegningene fortsatt ble endret underveis.

Ser man f.eks til Emiratene tok byggeprosessen 9 år.

The APR-1400 is an evolutionary Advanced Light Water Reactor which is based on the previous OPR-1000 design. Under Korean conditions, the reactor produced 1455 MW gross electrical power with a thermal power capacity of 3983 MW (4000 MW nominal).[71]

The design was developed to meet 43 design requirements,[72] with the main developments being evolution in capacity, increased lifetime and enhanced safety. The design improvements also focus on meeting economic objectives and licensing requirements. Compared to the OPR-1000, the key features are:

  • Net Electric power: 1400 MW (40% increase)
  • Design Life: 60 years (50% increase)
  • Seismic Design Basis: 0.3g (50% increase)
  • Core Damage Frequency: less than 10−5/yr (10x decrease)
  • Core fuel assemblies: 241 (36% increase)

Several other changes were incorporated such as moving to complete digital I/C and implementation of new systems in the Safety Injection System (SIT).

Konklusjonen er vel egentlig at man må gå for “hyllevarer” og ikke prøve seg på enkeltprosjekter. En reaktor her og en reaktor der.

7 Likes

Litt off topic, men interessant med hvorfor det kan funke med hybrid bunnfast.

https://share.google/aimode/1F3OyTmzHAWuM855l

Sammen med batterier, vannkraft med høyere makseffekt og pumpekraft, så kan det sikkert bli bra.

Ser forresten at denne løsningen ikke er i drift noe sted