Starter en tråd om fedmebehandling / slankemedisin som investeringsmulighet.
Feltet er raskt voksende og projisert til å bli enormt i løpet av 2030-årene.
2 Likes
Etter flere justeringer / fall ned fra bobleaktige verdsettinger tidligere i år, fremstår nå flere selskaper i slankemedisin-segmentet som mer attraktivt / riktig priset, og etter Novo Nordisks (NVO) fall nå fredag på skuffende CagriSema-resultater, fremstår også de par-tre kommende årene fremover i spacet som mer oversiktelige enn på lenge.
Kort oppsummert så innfridde ikke CagriSema investorers (åpenbare) forventninger om å være tydelig mer effektiv (regnet i % vekttap) enn Eli Lillys (LLY) Zepbound. Novo stupte med det 20% og det forsvant 1,5x Equinors mCAP fra Københavnbørsen i løpet av noen minutter.
Noen vil hevde dette var en overreaksjon, gitt at CagriSema ser ut til å være (minst) like effektiv som Zepbound (hhv 22,7% etter 68 uker og 20,9% etter 72). Enkelte (@zappa66 ) har antydet at NVO kanskje bare har gått fra å være overpriset, til å være mer normalt priset, og at en sell off av typen vi så på fredag, kanskje ville hendt nesten uansett resultater, hvis de da ikke hadde vært ekstremt lovende da, noe jeg tror medfører riktighet. Andre mener at NVO nå er på salg. Eller kanskje er så nært “salg” som man noensinne vil få et selskap som NVO.
Selskapet fremstår ihvertfall som mer interessant på 590 DKK enn det gjorde på 1000 DKK i sommer. Men da ble det handlet til et premium, og spørsmålet fremover er jo om det premiumet vil komme tilbake. @Savepig skriver i NVO-tråden at kursen trolig vil bounce et stykke opp igjen, og det kan godt være, selv om det nok tar en stund før vi ser 700-tallet (i DKK) igjen, imho. Analytikere har allerede annonsert at 2025 skal være et “trough year” for NVO, før CagriSema kommer på markedet i 2026.
Har lest at NVO nå handles til et sted mellom 21-26x forward earnings (to forskjellige kilder), mens LLY handles til 37x. NVO ble tidligere i høst omsatt for ca. det samme.
Sprøsmålet fremover vil dermed være om NVO kan få premiumet i aksjepris tilbake, eller om vi kommer til å se en tilsvarende korreksjon hos LLY, f.eks på skuffende data (trolig i q3 2025) for LLYs next generation kandidat – retatrutide – som er allerede i fase III, og har vist lovende tendenser i fase II (24% etter 48 uker i maksdosegruppen). LLY kommer også med fase III data for orforglipron – en slankepille (de fleste av produktene på markedet i dag administreres med en ukentlig sprøyte i huden) kommende vår (april er guidet), som kan være en trigger i den ene eller andre retninga.
Det vi med sikkerhet kan si er at LLY ser ut til å være et hestehode foran NVO, som begge igjen ligger et godt stykke foran resten av feltet, f.eks leste Amgens (AMGN) fase II i MariTide av tidligere i høst, og sendte selskapet (litt) ned, fordi produktet “kun” viste 20% vekttap (MariTide tas med månedlig sprøyte). Viking Therapetics (VKTX) sparker snart i gang en fase III med VK2735 (som kan gis som pille). Andre har kommet kortere, men hiver seg med. F.eks gjorde Merck en avtale med kinesiske Hansoh her om dagen, som sendte oppkjøpskandidaten Viking ned 18% (det skal sies at 10% av det fallet ser til å ha vært Feds haukete renteguiding). Tilsvarende kunne man se at LLY steg (midlertidig) på NVOs fall nå på fredag. Alt henger sammen med alt i dette spacet, ihvertfall her og nå.
5 Likes
Jeg føler det gir lite mening å ha en tråd for hvert selskap (aktiviteten i NVO-tråden er ganske begrenset), og prøver derfor å lage en samletråd for hele spacet, hvor vi kan diskutere forskjellige aspekter av fedmebehandling / slankemedisiner, og selskapene som produserer disse. Ting jeg gjerne har lyst til å diskutere:
a) Hvor stort vil spacet bli? Vil andvendelsen kun være på fedme? Jeg tenker at GLP-1 analoger pr. nå ser ut til å være de neste “Everything” drugs, gitt at de kan brukes mot alt fra kardiovaskulære sykdommer til søvnapne til diabetes til fedme alene. Alt dette henger selvfølgelig sammen med fedme. Har sett projeksjoner på at 1 av 10 amerikanere kan være på fedmemedisiner om ti år.
b) Vil det være forskjellige medisiner for å miste vekt, kontra medisiner for å bare vedlikeholde den allerede oppnådde vektnedgangen? REDEFINE-1 (altså Novos første CagriSema-forsøk) gir en indikasjon på at det kanskje vil bli tilfellet: Pasientene fikk dosere medisinen(e) selv, og da valgte kun 57% å stå på maksdose gjennom hele forsøket. Siden CagriSema består av to separate medisiner (Cagrilintide og Semaglutide, sistnevnte er virkestoffet i Ozempic/Wegovy), så det ble også testet vektnedgang med disse to medisinene alene. Semaglutid alene ga vel 16% etter 68 uker, hvor 70% valgte å stå på full dose hele veien, mens Cagrilintide gav 11% vektnedgang, men 80% var fortsatt på maksdose ved 68 uker. Det er to mulige svar på forskjellen i dosering, det ene er at mange av deltakerne i forsøket var fornøyd med vektnedgang under maksdosering. Det andre er at bivirkningsprofilen er en smule kjip. Men 4 av 5 på Cagrilintide? Da er den åpenbart lettere å stå på over tid, kanskje? Kanskje amylin-analoger som Cagrilintide har mindre bivirkninger og vil være vedlikeholdsterapi, etter at ønsket vektnedgang er oppnådd? Zealand Pharma (ZEAL) ser ihvertfall ut til å hevde det, for deres egen slankekandidat, petrelintide (som også er en amylin analog).
c) Hvordan vil administrasjonsmetode (sprøtestikk ukentlig / månedlig) vs. pilleform spille inn i hvilke medisiner vekttaps-pasientene vil bruke?
d) Hvordan vil prising påvirke markedet? Klart, om NVO kjører pris på CagriSema ned til betydelig lavere enn Zepbound, vil de da kapre større markedsandeler? Hva med “turistklasse”-segmentet? Liraglutid (Saxenda) går jo av patent neste år, om man kan jo fort se for seg at compounders som Hims & Hers (HIMS) kan finne på å kapre billigsegmentet i markedet.
e) Hvordna er bivikingsprofilene, og hvordan vil de spille inn på hvilke medisiner som vil vinne frem? Hva med langtidsbivirkninger? Dette er jo medisiner som pasientene fort kan bli stående på resten av livet. Om man slutter så vil vel appetitten og vekten trolig komme tilbake, uten en underliggende varig livsstilsendring, og det er klart, hadde folk i utganspunktet klart å få til det, så hadde nok ikke spacet for slankemedisin vært så enormt, som det er.
f) Selskapene som investeringsobjekter. Mange av selskapene her holder på med en del ting utenom fedmemedisin også. Men man får jo ikke kjøpt bare fedmesatsningen, så det vil være naturlig å diskutere andre indikasjoner enn fedme også, selv om det er intendert å være hovedfokuset i denne tråden.
g) Disruptiv tech. Kan det komme andre typer medisin / teknologi som gjør hele spacet overflødig (pun not intended)? Jeg klarer ikke å se for meg at folk skal lære å spise riktig, eller lage sunn mat. Eller for å si det sånn: 40% av de på full dose oppnådde 25% vektnedgang i REDEFINE-1. 1% av de på placebo klarte det samme. Så den quick fix’en som fedmemedisin er, må i så fall erstattes av noe annet.
h) Alt mulig annet som er relatert, men som jeg ikke kommer på i farta. Håper flere vil være med å diskutere. Kanskje kan vi gjøre noen lønnsomme investeringer også, og om ikke så har vi ihvertfall lært noe.
6 Likes
Etter å ha sittet med NVO i nesten 2 år solgte jeg alt for 3-4 uker siden (flaks) etter at kursen falt stadig siden sommer. Rasjonale var at NVO ikke har klart å lukke gapet på produksjon vs etterspørsel, at Lilly vil vinne mer andeler i Europa/USA og pipen til NVO foruten diabetes synes jeg er svak. Følte også at NVO var høyt priset og hypet. De forsøker å bygge opp i hjerte, men ikke noe av det de har kjøpt har vært imponerende. Nå ble Catalent oppkjøpet godkjent så på sikt vil NVO kunne forsyne markedet med mer drug, men det tror jeg vil ta tid.
Jeg tror GLP-1 analogier virkelig blir store når de går av patent og faller i pris. Utstrakt bruk, selv med flere konkurrenter og dermed lavere pris blir fremdeles for dyrt for de store massene og myndighetene… Fint med orale, men jeg tror det letteste vil være biologiske med lang halveringstid slik som 4 dosering i året f.eks.
Uansett, er fascinerende hvor stort dette allerede har blitt og hvor stor påvirkning det har og vil få på ulike segmenter når bruke. Blir mer vidstrakt slik som McD, Cola, og India/Kina/rike araberland.
En får håpe det ikke dukker opp noen kjipe bivirkninger og også spennende å se de nye mekanismene og legemidlene som kommer i dette segmentet.
5 Likes
Interessant. Leste et sted at med oral drugs må man øke mengden virkestoff ganske drastisk for å oppnå samme effekt. Kan det bety flere bivirkninger, spes når man må ta tablettene ganske ofte?
https://x.com/elonmusk/status/1872086971557761348
Kan forsåvidt også melde den tidligere Ozempic-tilhengeren Elon Musk, nå ser ut til å foretrekke Mounjaro.
Forsåvidt ikke så rart, gitt at:
a) Mounjaro er et LLY-produkt, som igjen er et amerikansk selskap kontra Novo, som jo er dansk.
b) Mounjaro er dobbeltvirkende mot både GLP-1 og GIP (Ozempic er bare en GLP-1 analog), og er derfor mer effektivt.
Ingen peil på om Musk har type 2 diabetes eller ikke, men man kan jo merke seg at han benytter diabetes-brandnavnene på medisinene, og ikke Zepbound og Wegovy, som de selges som for ren fedmebehandling.
Forsåvidt en interessant potensiell konflikt der mellom Musk og RFK (som mener folk burde slanke seg ved å ikke spise drittmat).
National Institute for Health and Care Excellence (tenk Beslutningsforum her hjemme) i UK har nå formelt anbefalt tirzepatide (altså Zepbound / Mounjaro) som fedmebehandling.
https://www.nice.org.uk/guidance/ta1026/chapter/1-Recommendations
Siden tirzepatide er best in class frem til Novo klarer å få CagriSema på markedet (2026) så er det nærliggende å tro at medisinen vil klare å kapre markedandeler her og der det kommende året. Den outperformer semaglutid (Ozempic/Wegogy) helt ryddig og greit:
Spørsmålet blir i hvilken grad LLY vil klare å dekke etterspørselen. Det er under en måned siden tirzepatide ble tatt av FDAs mankoliste (dvs. medisiner hvor det er shortage sammenlignet med etterspørsel på).
Novos styrtdyk sidste fredag var en overreaktion mener amerikansk storbank
i dag kl. 08:50 ∙ MarketWire
"Da Novo-aktien sidste fredag faldt med 21 pct. oven på skuffende data fra et fase 3-studie med vægttabshåbet Cagrisema var der tale om en overreaktion, mener den amerikanske storbank JPMorgan.
Det fremgår af et notat fra banken.
JPMorgan hæfter sig ved, at Novo viser et vægttab med Cagrisema på 20,4 pct. efter 68 ugers behandling baseret på en analyse af effekten uafhængigt af, om patienterne levede op til behandlingsvejledningen eller ej.
Men Cagrisema har næsten helt sikkert større potentiale. JPMorgan peger således på, at det er vigtigt at notere sig, at blot 57 pct. af patienterne ramte den maksimale dosis i Novos studie, der gav patienterne lov til at selv at tilpasse doseringen.
Heroverfor står, at amerikanske Eli Lilly med sit topprodukt inden for fedme, Zepbound, har vist et vægttab på 20,9 pct. i den højeste dosis efter 72 ugers behandling.
Og Novo har i fase 3-studiet Step 1 vist et vægttab med sit storsælgende vægttabsmiddel Wegovy i højeste dosis på 14,9 pct. efter 68 ugers behandling.
- Selv om Cagrisema-dataene er klart under forventningerne, vil en effekt på linje med Zepbound, inklusive fleksibel dosering, give Novo et meget mere konkurrencedygtigt produkt end Wegovy, og det vil stadig yde beskyttelse af forretningsområdet gennem Wegovys patentudløb i 2032, konstaterer JPMorgan i notatet dateret den 20. december.
Storbankens analytiker Richard Vosser betegner derfor et kursfald på over 15 pct. som en overreaktion, givet at den anser Novos stærke vækstprofil sammenlignet med resten af medicinalsektoren for intakt.
FULDT POTENTIALE KENDES FØRST OM ET PAR ÅR
Banken venter i øvrigt, at Novo første om nogle år vil kunne vise Cagrisemas fulde potentiale. Det skyldes, at patienterne formentlig også fik lov til selv at tilpasse doseringen, i det næste fase 3-studie ved navn Redefine 2 med Cagrisema.
Med andre ord venter banken heller ikke her, at studiet vil afspejle Cagrisemas fulde potentiale, når der kommer data fra Redefine 2 formentlig i løbet af første kvartal 2025.
Baseret på erfaringerne og for at undersøge Cagrisemas vægttabspotentiale yderligere planlægger Novo dog et yderligere fase 3-studie af Cagrisema, der vil blive indledt i første halvår 2025.
Og det vil formentlig vare yderligere omkring to år, før det viser det fulde potentiale af Cagrisema, vurderer JPMorgan.
Novo-aktien genvandt mandag før jul 5,7 pct. til 622,60 kr. oven på det massive kursfald på 20,7 pct. fredag for en uge siden.
I USA lukkede aktien 2. juledag i 87,65 dollar. Det svarer til 628 kr. omregnet med dollarkursen fredag morgen.
.\˙ MarketWire"
[mine uthevninger]
Det vesentlige her er altså at den “fleksible doseringersprotokollen” som NVO kjørte i REDEFINE-1 er også gjelder i de kommende avlesningene, f.eks REDEFINE-2 (CagriSema i T2D), som forventes i q1 2025. Det “fulle” potensialet til CagriSema må man altså vente en god stund på. Kanskje helt til REDEFINE-4 (CagriSema vs. Zepbound head to head) leser av (tipper seint høst 2025, beg. 2026). Må jo anta at de har klart å lage armene i studien slik at man faktisk kan sammenligne dem.
2 Likes
1 Like
Novo nye vægttabsmiddel vil skuffe salgsmæssigt vurderer Jefferies: Kursmålet skæres
i dag kl. 06:40 ∙ MarketWire
Novo Nordisk har fået skåret sit kursmål til 515 kr [DKK] fra 575 kr. hos det amerikanske finanshus Jefferies, der gentager anbefalingen “underperform” af medicinalaktien.
Ifølge Jefferies ligger analytikerkorpsets estimater for vægttabskandidaten Cagrisema over 60 mia. kr. for højt. Det fremgår af en kommentar dateret mandag den 6. januar.
Novos fase 3-data med Cagrisema skuffede før jul, og Jefferies venter nu først, at Novo vil lancere Cagrisema i løbet af 2027, samtidig med at midlet også lanceres til behandling af type 2-diabetes.
Novo viste et absolut vægttab med Cagrisema på 20,4 pct. i studiet, hvor blot 57 pct. af patienterne dog ramte den maksimale dosis med Cagrisema i studiet, der gav patienterne lov til at selv at tilpasse doseringen.
- Designet af studiet med fleksibel dosering var ikke velkendt før aflæsningen af data i december. Vi anerkender, at nogle patienter kan have valgt at forblive på lavere CagriSema-doser, hvis hastigheden/omfanget af vægttabet var tilstrækkeligt, men vil hævde, at dette sætter spørgsmålstegn ved behovet for næste generations fedmemedicin i den virkelige verden, skriver Jefferies.
Banken ventede tidligere en lancering af Cagrisema til behandling af svær overvægt i 2026.
Banken har samtidig reduceret sine forventninger til salget af CagriSema, og ser nu et salg på 7,25 mia. dollar, eller 52 mia. kr., i det år salget topper, mod tidligere 7,75 mia. dollar. Til sammenligning ligger konsensus blandt analytikere på over 16 mia. dollar, trods et fald fra tidligere over 20 mia. dollar.
Novo-aktien faldt fredag 0,2 pct. til 637,50 kr.
Jefferies har ifølge data fra Bloomberg News haft anbefalingen “underperform” af Novo siden august 2019. Dengang lå Novo i 176,15 kr.
.\˙ MarketWire
Kommentar: Jefferies er blant dem med lavest kursmål på NVO, og har altså vært notorisk forsiktige hele veien. Kanskje det mest interessante i denne nyhetsmeldinga er setninga:
“[…] nogle patienter kan have valgt at forblive på lavere CagriSema-doser, hvis hastigheden/omfanget af vægttabet var tilstrækkeligt, men [vi] vil hævde at dette sætter spørgsmålstegn ved behovet for næste generations fedmemedicin i den virkelige verden, skriver Jefferies.”
Jeg tror at i den virkelige verden så ønsker mange å miste vekt, men samtidig har de ikke et behov for å gjøre det raskest mulig. Hvis man kan skalere ned doser / velge mellom to preparater (slik pasientene altså fikk i REDEFINE-1), og få mindre ubehag i prosessen tror jeg de fleste velger å miste 20 kg framfor 22 kg. Det er forskjellen mellom 20 kg og 1 kg på placebo som er viktig for pasientene, ikke 20 og 22. For meg virker det som tallene fra REDEFINE-1 understøtter denne teorien.
Per dags dato er det et veldig fokus på prosenter pr. uke hos investorer og analytikere, men sannsynligvis vil man etterhvert stange mot en slags biologisk grense for hvor raskt det er mulig å miste vekt på en trygg måte (tipper LLYs Retrutatide, hvis fase III skal lese av i q3 2025, vil være best in class lenge). Jeg tror imidlertid òg at det finnes en psykologisk grense, som nevnt over er ikke de siste ti prosentene av vekttapet det pasientene streber etter, det er de første 90%. Kanskje man kan si at det er en avtagende grensenytt / grensemotivasjon når det gjelder vekttap?
2 Likes
Har ikke lest meg så veldig opp på CagriSema eller LLY-varianten, men kjenner flere som (forsøker å) bruker Wegovy. Deres utfordring er å tilpasse dosering til bivirkning og virkning. Man er vant til å spise en viss mengde, og så spiser man det selv om kroppen egentlig ikke vil ha det (pga medisinen). Dermed følger en periode med kvalme og stort ubehag, og man har lyst å vente med eller redusere neste dose. Så får man ikke ønsket effekt, og så økes dosen igjen til man treffer bivirkningene…
Min anekdotiske observasjon er dermed at det er behov for et middel hvor man mer fleksibelt kan variere dosering, og som har mindre bivirkninger. CagriSema høres så i måte ut som et godt steg videre fra Wegovy.
Man skal også ha i mente at overvekt ofte er knyttet til ADHD og andre neurodiverse tilstander. Det kan ha innvirkning på hvor rasjonell man er i forhold til å ta medisinen regelmessig og i forhold til motivasjon. Engangsbehandlinger som operasjon og lignende kan fungere bedre i det perspektivet enn en sprøyte som må settes selv ukentlig.
2 Likes
Tydeligvis mye penger i fedme.
https://x.com/bertrandbio/status/1876947272610525456?s=46&t=RepCHETtycudjqXu3cb2WA
1 Like
Der var Bertrand ja. Igjen 
Sier seg kanskje litt selv:
Kreftbehandlinger kan selges i noen år, maksimalt til pasienten blir et tall i OS-statistikken.
Fedmebehandlinger? Sannsynligvis lifetime treatments. 30-40-50 år. For et par generasjoner siden ble folk først overvektige når de ble gamle. Nå er mange allerede overvektige når de bikker 30.
Når sukkerholdige drikker er billigere enn vann, og det er under 1000 meter til nærmeste hamburgersjappe, og maten der er mye billigere enn de sunne alternativene? Da tror jeg ikke problemet blir borte. Kroppene våre er ikke laget for å leve det livet vi lever nå.
Så 105 milliard USD-spørsmålet blir: Klarer vi å lære folk å spise riktig? Eller er det lettere å gi folk en drug som regulerer appetitten?
1 Like
For forbrukerne er REDEFINE-resultatene trolig det beste man kunne ønske seg.
Hvorfor?
NVO kommer på markedet med CagriSema som er ca. like bra som Zepbound / Mounjaro (men kan tilpasses og tweakes litt mer enn LLY’s GLP-1/GIP-drug siden brukerne trolig vil kunne få tilpasse dosering at de to preparatene – cagrilintide og semaglutide selv, slik det også ble gjort i det kliniske forsøket).
Så NVO må da enten konkurrere på mengde eller på pris. Kanskje begge? Når CagriSema kommer på markedet i 2026-27, så har LLYs vært best in class i 3-4 år. Så NVO, som da lanserer en drug som ikke er veldig mye bedre, må kanskje konkurrer på pris, for å kapre markedsandeler fra Tirzepatide.
Eventuelt så havner man i en situasjon hvor etterspørselen gjør dette til et spørsmål om hvem som kan produsere mest. Og når vi kommer ut i 2026-27, så vil NVO kunne produsere medisin som amerikanerne kunne produsere libertyskip under WW2 (litt tabloid sagt).
Blir trolig litt Stackelberg- og litt Cournot-duopol (konkurranse på pris, hvor markedsleder setter pris, eller konkurranse på kvantum i marked som vokser fort).
Og så kommer LLYs Retatrutide etterhvert. Fase III leser av H2 2025. Blir trolig (om bivirkningsprofilen er grei) mer effektiv enn både Tirzepatide og CagriSema. Så da vil kanskje den – som ny best in class – presse de to ned litt i pris. Og så presser de to igjen pris på semagltuide (Ozempic/Wegovy, som kun er en enkeltvirkende GLP-1 analog hvor patentet vel går ut i 2031-32?) videre.
Så vil trolig bli mulig å slanke kroppsmasse for langt mindre slanking av lommebok om noen år.
En enkelt pasient. Laaaaaaaaangt frem. Men potensielt dispurtive as f*** for LLY, NVO, og Sanofi, de tre store som har insulinproduksjon som backbone / ryggrad. Det er også bakgrunnen i diabetesbehandling som har gjort de to førstnevnte BP’ene til fremtidens fedmegiganter. Skal bli interessant å følge med hva som skjer med Sana her. Tipper de snappes opp på et eller annet tidspunkt. Egentlig så tipper jeg fedmebehandling i all hovedsak kommer til å være en BP-greie. At alle potensielle produkter som kan finne en nisje (f.eks Viking Therapetics og Altimmunes medisinkandidater, mer om dem senere) vil bli kjøpt opp av BP’er. For BP har råd til å vente til resultatene er gode nok, og deretter kjøpe. Og de har distribusjonskanalene i orden.
Slankemiddelet tirzepatid (Mounjaro) solgte 2264 pakninger i november og 3269 i desember, skriver Dagens Medisin.
Til sammenligning ble det solgt hele 150.000 pakninger av Novo Nordisks vektreduserende legemiddel Wegovy i løpet av de første to månedene det var tilgjengelig for kjøp.
2 Likes
Ikke bare i Norge det er svakere enn forventede salgstall for LLY. Aksjen falt 6,6% på salgstallene for Mounjaro (og Zepbound) i q4:
Sakser fra Marketwire:
"Novo-rival ramt af overraskende udvikling i december
i dag kl. 07:05 ∙ MarketWire Premium
Novo Nordisks ærkerival amerikanske Eli Lilly har lært en lektie, efter en skuffende afslutning på 2024.
Det er budskabet fra topchef David Ricks tirsdag i forbindelse med en præsentation på JPMorgans årlige investorkonference for sundhedssektoren.
Her kommenterede David Ricks tirsdagens meddelelse fra Lilly, der leverede en bedre end ventet salgsprognose for det igangværende regnskabsår 2025, men skuffede med salget af GLP-1-midlerne Mounjaro mod type 2-diabetes og Zepbound mod svær overvægt i fjerde kvartal.
Aktien faldt derfor tungt oven på meddelelsen og lukkede 6,6 pct. lavere.
Og det er da også skuffende for Lilly, at selskabet ikke formåede at møde aktiemarkedets forventninger til fjerde kvartal, indledte David Ricks.
Men han pegede på, at Lilly nu er del af et marked, der er uden fortilfælde i medicinalsektoren, når det kommer til både størrelse og vækstrater, og at Lilly har lært et par ting om det hastigt voksende marked for GLP-1-analoger til behandling af type 2-diabetes og svær overvægt.
GAVEREGN UDEBLEV I DECEMBER
Særligt var efterspørgslen i december ikke på samme niveau som normalt, når det kommer til GLP-1-midlerne mod type 2-diabetes, konstaterede David Ricks.
- Vi har været i diabetesmarkedet i lang tid, og inden for mange kroniske sygdomme er december noget bedre end resten af kvartalet, men det skete ikke i år inden for GLP-1, konstaterer David Ricks.
Han gætter på, at årsagen blandt andet kan være ændringer i reglerne om den offentlige sygesikring, der betyder, at patienterne ikke længere behøver to recepter i december, for at undgå betaling af egen lomme i januar.
Derfor har Lilly også udeladt et særligt opsving i december i sin prognose for 2025, fortæller David Ricks.
Den anden væsentlige faktor er, at distributionsleddet ikke opbyggede lagre.
Til gengæld står Lilly klar med pæne lagre til flere ugers forbrug på alle doser, understreger David Ricks, der ikke ser ændringer i den underliggende massive markedsvækst og efterspørgsel efter GLP-1-produkter.
For 2025 indikerer Lillys prognose da også en toplinjevækst på 32 pct. - på linje med 2024 - til 58,0-61,0 mia. dollar, mens analytikere adspurgt af Bloomberg News ventede 58,72 mia. dollar inden tirsdagens udmelding.
Samtidig kan det vise sig at være konservativt, vurderer den amerikanske storbank Citi.
- 2025-prognosen inkorporerer disse tendenser som er observeret i forbindelse med Zepbounds første fulde år på markedet og repræsenterer i vores øjne formentlig en konservativ forudsigelse i år to (for Zepbound, red), skriver Citi, der gentager sin anbefaling “køb” af Eli Lilly.
Lillys foreløbige tal for 2024 viser et salg på 45 mia. dollar, hvor prognosen tidligere lød på 45,4-46,0 mia. dollar. Her lød analytikerprognosen på 45,48 mia. dollar.
Salget af Lillys storsælgende type 2-diabetesbehandling Mounjaro skuffede stort med en omsætning på cirka 3,5 mia. dollar mod ventet 4,4 mia. dollar, mens salget af fedmebehandlingen Zepbound blev på 1,9 mia. dollar mod ventet 2,2 mia. dollar.
Markedsreaktionen faldt da også prompte tirsdag, hvor Lilly-aktien lukkede 6,6 pct. lavere. Samtidig blev Novo trukket med ned og lukkede 3,4 pct. lavere i 592,30 kr. i København.
.\˙ MarketWire"
[mine uthevninger]
1 Like
Sakser inn en til nyhet fra Nordnet. Som tidligere skrevet om i tråden, så har nok studieprotokollen i REDEFINE-studien (alstå muligheten pasientene får til å justere dosene sine) gjort resultatet “dårligere” på papiret enn det egentlig er + at pasienter har avtagende grensenytte / vilje til å miste de siste få kiloene.
Tipper siste faktor er en trend som kommer til å være tydelig i resultatene man ser fra bruk av disse preparatene i den virkelige verdenen. Og jeg vil dermed hevde at forskjellen mellom 22% eller 24% nedgang i et gitt tidsintervall på maksdose egentlig er ganske uvesentlig; det så vil være viktig for brukerne er
a) at produktet produktet man kjøper kan gi over 20% vektnedgang
b) minimalt med uønskede sideeffekter
c) lett å stå på over tid / bedrive vedlikeholdsbehandling.
d) pris / tilgjengelighet, selvfølgelig
"NOVO NORDISK: HADE KUNNAT UNDGÅ STUDIEBESVIKELSE - ZEALAND VD
i går kl. 14:48 ∙ Nyhetsbyrån Direkt
STOCKHOLM (Nyhetsbyrån Direkt) Det danska läkemedelsbolaget Novo Nordisk hade med striktare regler kring dosering enligt Zealand Pharmas vd Adam Steensberg kunnat undkomma besvikelsen före jul vid studieavläsningen för kombinationspreparatet cagrisema i fas 3 vid behandling av fetma.
Det skriver danska Børsen.
I fas 3-studien kunde patienterna fritt välja vilken dos de skulle ta, skriver Marketwire i ett referat av texten från Børsen. Enbart 57 procent av patienterna uppnådde den högsta dosen.
"När folk når en viktnedgång på 15-20 procent säger de flesta att det är jag nöjd med", uppgav Adam Steensberg i samband med JP Morgans årliga investerarkonferens i läkemedelssektorn som hålls i San Francisco, USA.
Adam Steensberg framhåller därför att man ännu inte har sett den fulla potentialen för cagrisema.
“Du kommer nog bli överraskad, men jag tycker faktiskt att det är bra data”, säger Adam Steensberg."
[mine uthevninger]
2 Likes
1 Like
Og interessant nok går NVO faktisk litt ned på de tallene.
Til sammenligning:
REDEFINE-1 var 2,4 mg semaglutide + 2,4 mg cagrilintide og endte på 22,7% vektnedgang på 68 uker (if all patients adhered to treatment, bare for å sammenligne pærer med pærer).
Det NVO i praksis viser her er at semaglutide (som kun er en GLP-1 analog) i “høydose” (3x den vanlige 2,4 mg dosen) faktisk kan gi resultater til ligner ganske på LLYs tirzepatide (som er både en GLP-1 analog og en GIP-analog).
1 Like