Dette er et scenario hvor de forutsetter en del utbygging, men lite vannkraft da det er begrenset potensial der.
I Norge har ikke produksjonen fra vannkraft vært større enn forbruket de siste årene, litt høyere i 2025.
Produksjonen av strøm har økt fra ca110 TWh i 1996 til ca 160 TWh i 2026, mens norske husholdninger har økt forbruket ca 5TWh og ligger nå på ca noe over 40 TWh.
Per capita har hver nordmann senket strømforbruker fra noe over 8000 kWh i 196 til noe under 7000 kWh i 2026.
Samtidig har eletrifiseringen av sokkelen gått fra 1 TWh til 11 TWh, datasentere fra 0 TWh til 3 TWh (og øker fort). I 2025 netto-eksporterte vi 22 TWh, året før 19 TWh.
Så av 50 TWh mer kraft i Norge siste årene har det mest gått til eksport, elektrifisering av sokkel og nå data-sentere, stort sett eid av utlendinger.
Det er derfor vi trenger enda flere vindmøller tapesert over hele Norge, og folk må spare mer strøm, og betale høyere strømregning.
I 2023 tjente staten 92 milliarder på strøm i 1996 gikk de i null.
3 Likes
I dagens situasjon 2021-2026, hadde vi ikke hatt nettoeksport med vannkraft alene. Nettoeksporten var høy i 2025, og 2024, det stemmer, men den hadde ikke vært særlig høy da heller med vannkraft alene. Og den har ikke særlig stort potensial gitt verning av vassdrag og krav til lønnsomhet. Så en eventuell utbygging vil i stor grad måtte skje med andre teknologier. Hvis Norge klarer seg med dagens forbruk går det greit med vann + dagens vind
#kirsebærplukking
Men ja, det går i pluss.
Her er flere kirsebær
I 2022 tjente staten 39 milliarder kroner
i 2023 tjente staten 92 milliarder kroner
i 2024 tjente stat 51 milliarder kroner
i 2025 tjente staten 31 milliarder kroner
og i 2026 ligger det an til 48 milliarder…
Ikke usannsynlig med nytt toppår i 2027 gitt rekord-tomme vannmagasiner, og høy importert strømpris.
3 Likes
Ja, dumt at staten tjener penger. Særlig på eksport. Siden jeg visste at 2023 var et toppår skjønte du vel at jeg kjente til de andre årene også. De som bruker situasjonen etter invasjonen i Ukraina som et “tilfeldig år” skårer lavt på redelighet hos meg. Jeg postet denne artikkelen fordi jeg syntes den var interessant hvordan de vurderte potensialet for de ulike teknologiene for de neste ti årene. Men den linken ser det for meg ut som ingen en gang har trykket på. I stedet kommer samme gamle raljeringen. Får slutte å poste ting fra Norge da. Skjer mye mer spennende ting i rest of world.
4 Likes
https://www.ft.com/content/6f4c6474-5a2b-48bd-981e-a05564f16c51?syn-25a6b1a6=1
In 2025, net imports amounted to 29.7 terawatt-hours, equivalent to just over 9 per cent of total electricity demand, while NESO has said the country should be a net exporter of electricity by 2030.
Statkraft:
Samtidig som mange nye kraftforbrukere strømmer til, stopper utbyggingen av ny kraft nærmest opp.
Vi kan egentlig bare kutte kablene før UK gjør det.
2 Likes
FT har gjort seg en sjokkerende innsikt, for selv om teori og tanke var at:
Så viste virkeligheten seg å være:
Shocker
2 Likes
Tyskland er netto eksportør hittil i år. Litt oppsiktsvekkende da Q4 sammen med Q1 pleier å være de sterkeste kvartalene der. Greit at G7-landene er noenlunde i null.
2 Likes
Trenger ikke bruke KI for dette. Netto eksport fra Tyskland er 1,2 TWh hittil i år, altså per 14.10.2026. Og det altså ved inngangen til Q4, som normalt er et kvartal med sesongmessig høy produksjon i Tyskland.
F.eks var Q4 dønn likt med Q1 i 2025. Og Q1 2026 ga nettoeksport 2,7 TWh i 2026.
I 2026 var Tyskland til og med netto eksportør i Q3 isolert sett, som normalt er et svakt kvartal for dem. En del av forklaringen ligger nok i at 2026 har vært et begredelig år for vannkraft, og enkelte steder også kjernekraft. Og landene sør for Tyskland med mye vannkraft har importert mer enn normalt, i stedet for å eksportere vannkraft til Tyskland.
Sverige og Frankrike er de store netto eksportørene i Europa. Generelt burde G7-landene og de andre større landene være noenlunde i null, i hvert fall ikke i kraftig i minus. At Estland og Danmark importerer mye relativt til forbruket er mindre viktig. Situasjonen hittil i år. Positive tall er netto import. Og i et normalår vil Tyskland som sagt ha høy produksjon i Q4.
3 Likes
Men dette er jo en villet politikk.
Norge har avskaffet gasskraftverken på norsk sokkel og erstattet det med vannkraft.
Norge gir grønt lys til datasentre som sluker strøm og gir lite arbeidplasser.
Og de 70 milliardene Statkraft bruker går jo i stor grad til økt effekt på vannkraftanleggene, ikke økt strømproduksjon.
1 Like
Noe som kan være nyttig hvis nabolandene våre bygger ut mer fornybart. Da kan vi selge maks kraft når de mangler sitt fornybare og kjøpe når de har overskudd. Det blir det penger av. Dette krever dog at de kommer nær null i import/eksport.
Det skal også sies at effektøkningen typisk gjøres samtidig som man bytter ut 70 år gamle turbiner e.l., så det koster ikke veldig mye ekstra vs en ren modernisering.
4 Likes
Ja, det merkes på strømregningen!
Alt er relativt 
Men jeg tenker det hadde vært bedre å bruke 30-40 millarder på
økt strømproduksjon.
Nå står det jo ikke akkurat klart, men jeg antar at når de snakker om modernisering, så snakker de også om å bytte f.eks. turbiner som er gamle.
Ta Nore 1 og Nore 2 som skal oppgraderes for tilsammen 4mrd. Med det skal produksjonen øke fra 1500 til 1700 GWt. Ikke rare økningen, men det begynner å nærme seg at den alene dekker oppgraderingen. I tillegg økes effekten til nesten det dobbelte. De måtte samme hva ha drevet vedlikehold og oppgraderinger for å holde kraftverkene fra henholdsvis 1928 og 1946.
Antall aggregater: 8, hvorav 4 fra 1928
ref: Kraftverk: Nore I
Statkraft skriver at kraftverkene har relativt kort gjenværende levetid for flere sentrale mekaniske og elektriske komponenter. I tillegg er betongkonstruksjonene i stasjonsbygningene svekket. Videre drift i de eksisterende stasjonene vil kreve omfattende investeringer
1 Like
5 Likes
2 Likes
Jeg nøyer meg med det jeg synes er det dårligste poenget blant mange:
De norske solcellefabrikkene er nedlagt eller konkurs.
De er nedlagt og konkurs fordi solceller er så sjukt billig.
Henviser også til mitt nylige innlegg om svenske «subsidier» til vind- og kjernekraft (30mrd fra markedet vs. 300-400 fra statsbudsjettet).
Det må du gjerne gjøre, men det stå altså ganske klart og tydelig hva de penge går til.
Som sagt så får vi ikke økt produksjon av de 30-40 milliardene som brukes til effektoppgradering.
Som du er inne på som kommer noen til å tjene godt med penger på økt effektutbygging. Om det kommer den gjengse nordmann til gode er jeg mer usikker på.
3 Likes
Ny artikkel fra Nettavisen med flott overskrift, hurra. Dette en markedsanalyse fra september 2025, kan bare lure på hvorfor den plutselig dukker opp i denne eminente avisen, og verdien av å poste noe slikt etter Hormuz.
Hovedkonklusjonen til Statnett i analysen er at strøm blir billigere fram mot 2030 på grunn av utbygging av fornybar energi (først og fremst sol) og lavere gasspriser. Store utfallsrom, naturligvis.
“I Basis reduseres de simulerte snittprisene på kontinentet og i UK fra om lag 90-100 €/MWh i 2025* til rundt 60 €/MWh i 2030. Nedgangen skyldes lavere gasspriser og at fornybarutbyggingen gir stadig flere timer der prisene faller ned mot null. I Sverige blir snittprisene lavere enn i dag i sør og høyere i nord.”
Gitt denne nedgangen vil CO2-leddet i 2030 utgjøre nesten halvparten av den gjennomsnittsprisen de opererer med som basis.
“CO2-prisen har stor betydning for kraftprisene i 2030, selv om produksjonen i hovedsak er utslippsfri. Uten CO2-pris blir de simulerte snittprisene halverte i UK og Tyskland.”
Dette er langt i fra det samme som å si at CO2-prisen i sitt vesen gir dobbel strømpris (uansett basis-pris for 2030). Tar man vekk CO2-leddet i prisen blir snittprisen 30 EUR/MWh. Det er bare å øke strømprisen det,så blir andelen CO2-kvote i totalprisen lavere. Som Statnett sier, og som Reierholt også legger vekt på i kommentaren som journalisten har hentet inn, er slike priser uforenlig med lønnsom utbygging, uansett teknologi. Hinkley C skal få 170 øre/kwt for kjernekraften sin, i 35 år, er det vel. Så fjerner vi CO2 kvoten øker subsidiene (for å bruke begrepet slik Nøland bruker det) til kjernekraften fra 120 øre/kwt til 140 øre/kwt osv., med 30 EUR/MWh gjelder dette resonnementet stort sett alle teknologier. Med snittpris 30 EUR/MWh vil antakelig oppnådd pris for sol og vind være en god del lavere og ikke bærekraftig. Man kan selvsagt ønske seg priser som i dagens NO4, eller under Covid, men som nevnt før gir ikke dette bærekraftig drift i et høykostland som Norge og Europa ellers.
I Norge vil prisene konvergere mot rundt 50 EUR/MWh i 2030. For noen innebærer dette en oppgang, for andre en nedgang
" I Sør-Norge reduseres de simulerte snittprisene fra i underkant av 70 €/MWh i 2025 til rundt 50 €/MWh i 2030 – med Medium norsk forbruk og markedsutviklingen som i Basis. Hovedårsaken til prisnedgangen er lavere priser på kontinentet og i UK."
Avslutningsvis synes i hvert fall jeg det er greit at bidragsyterne skriver innlegg selv, i stedet for å sende hverandre leselister i form av artikler med x minutters lesetid. Men selvsagt bare fint å henvise til det man har brukt som belegg.
1 Like
Modernisere betyr også, når man ser på feks Nore at de bytter turbiner og generatorer som er opptil 98 år gamle…
Feks Nore får også en økning i produksjon på 200 GWt i året, opp fra 1500 til 1700. Effekten går fra 270ish til 500ish. De hadde et alternativ med nesten ingen effektøkning som kostet ca det samme.
Munn konklusjon er derfor at det koster å modernisere og at for relativt liten ekstra kost, så kan du tjene inn vedlikehold og modernisering ved å øke effekt i tillegg til en moderat økning i mengde generert.
Dette etter å ha sett nærmere på Nore oppgraderingen.
2 Likes