KAN er et nøkkelord her.
Ikke noen sak å øke effekten hvis f.eks. tilførsel av vann er overdimensjonert i forhold til installert effekt.
Men far fetched å dra det over til en regel.
Ja, for mange prosjekter er dette et kunstig skille mellom rehabilitering og oppgradering (to ulike ord for modernisering). Når man først holder på, i noen tilfelle bygge hele kraftverket opp på nytt fordi demningen må erstattes, setter man selvsagt inn moderne utstyr, selv om ikke det resulterer i økt strømproduksjon målt til TWh fra (viktig presisering) dette kraftverket alene. Andre prosjekter, f.eks. Alta, som ikke er fullt så utgammelt, kan karakteriseres mer som en ren effektoppgradering (skal sette inn en ekstra turbin). Modernisering innebærer også at kraftverkene ofte blir mer fleksible, i stedet for at det har en av/på-bryter. Dette har også stor verdi. Jo høyere effekt, jo mer energi med lav marginalkostnad kan integreres i systemet (enten det kommer fra andre land eller produsert her), og så kan man spare mest mulig vannkraft til den virkelig trengs. Hadde ikke effekt vært et poeng, bare strømproduksjon, kunne vi like gjerne lage elvekraftverk i stedet for å bygge dyre dammer.
F.eks. hittil i år har forbruket i Norge vært 25 GW på det høyeste, 10,8 på det laveste.
3 Likes
Tjah, hvis du ser på Nore en gang til, moderniseringen, dvs bytte av generator turbiner, så får du økt effektivitet også.
Gammel generator 94-97% effektivitet. Ny moderne generator med gode driftsforhold 99%.
Nye vannturbiner kan være 8 prosentpoeng mer effektive enn turbiner fra 1910. Det står ikke i klartekst hvor gamle turbinene på Nore er, men jeg vil tro det er endel å hente der også.
Så, de 4mrd dette koster skaffer deg rundt 13% økning i GWt, nesten 100% økning i maks effekt, og et anlegg som er mer eller mindre helt nytt som da kan vare i 50-100 år til uten slike store investeringer.
Det er jo åpenbart hvorfor de ikke putter turbiner, generatorer under “vedlikehold”, de blir byttet ut med mer moderne varianter.
2 Likes
Poenget her er at du ikke aner hvor mye av kostnaden som er knyttet mot nødvendig vedlikehold og effektoppgraderinger.
Det kan godt tenkes at det smart fra et bedriftsøkonomisk ståsted å øke effekten for x - antall milliarder. Men det er på ingen måte sikkert at forbrukene tjener på det.
Det er jeg enig i, det jeg sliter med er
Fordi moderniseringen også består av å bytte ut turbiner og generatorer som kan være opptil 100 år gamle.
Du kan ikke vite hvor mange av disse milliardene som hadde gått til helt nødvendig modernisering, selv uten målet om å øke effekten.
Den artikkelen fra Nettavisen er typisk tabloid fremstilling av en i utgangspunktet interessant analyse, der de vrir det til at EU/Norge whatever bedriver velmenende selvskading i jakten på å kutte klimautslipp.
I India ble det for ikke så lenge siden inngått en PPA-avtale for levering av strøm fra et nytt kullkraftverk som skal bygges med sikkerhet i disse fremtidige inntektene. Det er ikke så ofte vi ser eksempler på slike avtaler, da mye ny utbygging er sol og vind og utbygging av termisk brukes på andre måter. Fastprisen for denne avtalen var 70 øre per kwt. Dette er altså med indisk kostnadsnivå og så vidt meg bekjent ingen CO2-kvoter, men kan godt være jeg tar feil. Marginalprisen for gass regnes å ligge på en del over 100 EUR/MWh i Europa pre-Hormuz (og antas ligge her uavhengig av Hormuz på lengre sikt). Tilsvarende avtaler for sol, og sol+lagring ligger lavere enn dette både i India og Europa. Utbyggingen av sol har eksploderert i India siste to-tre årene, mens for fossilt er det stagnasjon.
3 Likes
En typisk raljering à la amanuensis Emblemsvåg er at det grønne skiftet fører til industridød og økt arbeidsledighet. Da er det bare å si RIP Danmark.
Problemet til Europa er for mye importert gass. For Tyskland spesielt er problemet overlappende industri med Kina (f.eks. biler).
Og generelt er høy levestandard med tilhørende høyt kostnadsnivå et “problem”, alt etter som hvordan man ser på det
5 Likes
Motvind er inne på løsningen
Han mener erfaringene fra Haram Kraft må få konsekvenser for hvordan nye vindkraftprosjekter vurderes.
- Norge har tatt i bruk store vannkraftressurser, og her er det muligheter for oppgraderinger av eksisterende anlegg. I tillegg har regjeringen i alt for liten grad utnyttet potensialet i energieffektivisering og heller ikke tatt ansvar for å prioritere hvordan kraften vår skal brukes. Vi kan ikke bare fortsette å bygge ned stadig mer natur for å dekke ethvert nytt kraftbehov.
4 Likes
Ett av vannkraft anleggene som blir oppgradert blir til pumpekraft. Det vil øke verdien av bl.a. Dette anlegget.
1 Like
Geotermal gir jevn og fin kraft 24/7, og kan helt sikkert justeres i takt med etterspørselen gjennom døgnet.
Mao kunden kan få strøm når kunden vil ha det, ikke når det tilfeldigvis blåser, eller bare når sola skinner, om dagen.
Dessuten, der mye innovasjon skjer verden, i USA vil satsning på geotermisk energi gi lokale jobber til drilling etc. Mao noe Trump garantert liker med America first, og arbeidsplasser i USA.
Har troa på geotermal kan få momentum utover.
Ser også at det finnes kjøp til under IPO.
Tror kanskje jeg må sette meg nøyere inn i dette.
Noen som har ideer om feller og ting man må tenke på hvis man skal investere i denne sektoren? Kjennes utvann det er et sted hvor noe kan lykkes veldig bra, men flere som vil gå på en smell.
1 Like
[Investment in next-generation geothermal is surging. Policies are key to further growth - IEA]
(https://www.iea.org/commentaries/investment-in-next-generation-geothermal-is-surging-policies-are-key-to-further-growth)
En av de få tingene begge partiene er enige om i USA
House passes bipartisan measures to speed geothermal… | Canary Media
Tradisjonelt har haken med geovarme vært for dårlig risikojustert avkastning. De har prosjektrisikoen til olje og gass og avkastningen til utilities (selge strøm og varme). Men annengenerasjons systemer (enhanced og closed loop) gjør regnestykkene en del bedre.
I børsmarkedet har disse satsningene floppet. Se f.eks. Fervo.
3 Likes
I et av hovedscenarioene for Norge blir det et underskudd på 20 TWh i den norske energibalansen fra 2035 og utover. Dette gir høyere priser i Norge enn i naboland. I et scenario med lave priser i naboland kan imidlertid dette likevel være økonomisk bærekraftig.
Folk kommer til å bli så sure 
. Spesielt hvis de har rukket å få viljen sin med å hindre mest mulig utveksling.
2 Likes
De publiserte oppdaterte LCOE-tall også for de ulike teknologiene.
Sammenlikning med forrige beregning (fra Europower). Sol er eneste teknologi som er blitt billigere.
1 Like
Takk for svaret, at noe man har litt tro på fremover har floppet på børs og gjort det dårlig gjør at er verdt å ta seg tida til sette seg inn i det, da er man forberedt hvis, eller som man tenker; når det blir mer mainstream og får luft under vingene.
Verdifakturjustert LCOE må jo avhenge av hvordan resten av strømnettet er skrudd sammen. For Norge, så kan du basically se på LCOE? Vi har så mye strøm som kan justeres opp/ned? 
Lurer på hvorfor solkraft for store flate tak har gått opp i pris, mens for hustak/bakkemontert har gått ned?
Ja, det blir i det hele tatt fryktelig mange antakelser i slike beregninger, man kan finne akkurat de tallene man vil på nettet bare man leter lenge nok. Men det interessante her, i tillegg til at dette er gjort at kompentente folk, er at det er tilpasset norske forhold (norske sol- og vindforhold, kostnadsnivå etc. ) og, viktig for verdifaktoren, basert på antatt kraftmiks (inkl. utveksling med naboland) for Norge i levetiden. Hvorfor “solkraft store flate tak” øker mens andre solkonsepter går ned skjønner ikke jeg heller, men kan ikke finstudere dette i kjernetiden på jobb 
Men den konvergerer om ikke annet mot sol på hustak. Kan jo være at de erkjenner at de var vært for positive/negative fra forrige gang også, ikke bare at markedet har endret seg, vet ikke.
Ellers, kjernekraft var voldsomt, enda dyrere enn Hinkley C. Kan tenke meg at det ligger noen småskala ulemper der sammenliknet med land som har mer av denne infrastrukturen på plass (deponi etc.).
2 Likes
Sol i Norge er nok bra fordi mann har i hovedsak vannkraft og ganske stabile priser, mangecstderci Europa er jo prisen på strøm om dagen billig, tross at forbruket på dagen er høyere enn om natta. Solkraften er for lite utbredt i Norge til å påvirke priser.
Så da er det litt rart at den har så lav verdifaktor. Men antar det skyldes at NVE forutsetter at Norge importerer billig sol fra andre land på dagtid og dermed får kannibalisering på dagtid allikevel. I dag er den noe over 80 % jevnt over i alle prissonene (100 % på vestlandet)
@Snoeffelen Fervo burde være interessant, men høye renter biter noe voldsomt
Og så har de gruppesøksmål mot seg fra aksjonærer som truer. Men den er vel rundt 1/4 del av IPO nå og bla Gates er har interesser i selskapet
Det geotermiske energiselskapet Fervo Energy Company (NASDAQ: FRVO) er for øyeblikket gjenstand for en rekke omfattende advokatundersøkelser i USA, som forbereder mulige gruppesøksmål (class action lawsuits) på vegne av aksjonærer som har tapt penger. [1, 2]
Bakgrunnen for undersøkelsene og søksmålene:
- Rapport fra Morpheus Research: Den 6. oktober 2026 publiserte analyseselskapet Morpheus Research en kritisk rapport. Rapporten hevder at Fervo Energy har holdt tilbake eksistensielle problemer knyttet til ujevne produksjonstemperaturer, for tidlig termisk fall, unormalt stort vanntap, og utstyrsskader forårsaket av jordskjelvaktivitet ved selskapets Cape Station-anlegg. [1, 2]
- Anklager om datamanipulasjon: Rapporten hevder også at selskapet har presentert endrede data og kommet med villedende uttalelser til investorer, blant annet i registreringsdokumentene i forbindelse med børsnoteringen (IPO) i mai 2026. [1, 2]
- Problemer med strømnettet: Allerede i august 2026 falt aksjen markant etter at Fervo overraskende meldte om en midlertidig nedstengning av ekstern overføringsinfrastruktur som trengs for å levere strøm fra anleggene deres, noe som kuttet de forventede inntektene for 2027 kraftig. [1, 2]
2 Likes