Tror du tar feil om du tror at kablene kuttes selv om det er foreldet i 2026, eller tror kraften er vår. EØS, ACER, og nye avtaler gjør vi ikke har noe mer krav på kraften enn andre i Europa.
Det er en grunn til at små—industrien ikke får Norgespris, det er ulovlig ifølge ift vår EU-tilknytning.
Norgespris til husholdninger er trolig også ulovlig, men sees på gjennom fingrene siden det ville avslørt at Norge har gitt bort råderetten over krafta til EU.
1 Like
Bare en vill gjetning: Jeg tror BudSpencer her formidler et populært synspunkt som ikke nødvendigvis sammenfaller med det skribenten mener og tror selv.
Ca. 5 % av vindkraften i DK1 går til curtailment. Omlag en 1 TWh som kunne ha vært eksportert. Når det er sagt, så er det ikke sikkert det er mot utlandet det butter, kan være nettet i DK også. Og, som han sier, produksjonen kunne ha vært berget dersom de hadde bedre lagringskapasitet. Ting som blir viktigere og viktigere fremover fremfor å bygge ut mer produksjonskapasitet.
Bygge ut lagringskapasiteten ved kraftverket, før kraften sendes ut på nettet, gjør også at man ikke trenger å bygge ut nettkapasiteten til å ta i mot full effekt ved en storm, men heller høvle av produksjonstoppene og vente med å sende den noen timer. Slike hybridanlegg blir vanligere nå.
3 Likes
Det er et tegn på hvor vi er på vei. EU kommer til å ha nok batterier og vindmøller. Norge kommer ikke til å ha billig strøm uansett hvor mange kabler som kappes.
3 Likes
Bare det å opprettholde dagens produksjon av vannkraften i Norge krever store investeringer fremover. Mange anlegg som er utgamle.
2 Likes
Jo høyere andel uregulerbar kraft, jo større etterspørsel etter kapasitet for regulerbar kraft. Tyskland skal bygge ut 11 GW kapasitet for regulerbar kraft. Formålet er å fase ut kull samt bygge ut backup for uregulerbar kraft ved f.eks. dunkelflaute. Anbudskonkurranse for 4,5 GW av disse ble overtegnet i går. En stor del av denne kapasiteten vil bli dekket med gasskraft. Så konkurransen omtales i praksis som en gasskraftkonkurranse. Men konkurransen åpner egentlig opp for andre teknologier også, og en del GW vil bli dekket av kortidslagring (f.eks. BESS). Utbyggerne (de som leverer inn tilbud) er de typiske utilities som RWE etc, mens leverandørene er “the usual suspects”, Siemens, GE Vernova, ABB. Men også Wärtsilä har etter min mening en veldig god posisjon på leverandørsiden for å utforme gasskraftverk bygget spesiselt for fleksibel kraftproduksjon.
Germany’s 4.5 gigawatt gas power plant tender oversubscribed By Investing.com
"From my perspective, the global definition of “gas utilisation” is shifting away from a traditional, flat baseload mindset toward a dynamic, flexible balancing model. While wind and solar are anticipated to be the most affordable ways to generate electricity going forward, their inherent intermittency requires immediate, fast-acting balancing power. Flexible gas technology steps into this gap, providing electricity precisely when needed to stabilise the grid and directly enable a much higher percentage of renewable penetration.
Wärtsilä’s gas engine power plants are uniquely engineered for this environment, capable of going from start-up to full load in under two minutes to provide immediate support, while retaining the durability to supply baseload power on days when there is no sun or wind. "
The New Era of Gas Utilisation: Balancing the Grid for a 100% Renewable Future
Ikke akkurat helt oppdatert denne artikkelen fra Oilprice.com . Mens det fremdeles er et betydelig problem i f.eks. Spania (og enda mer i Portugal), har antall timer med negative priser gått ned betydelig i mange prissoner, lenge før Hormuz førte til høye gasspriser. F.eks. den utskjelte SE1 i Sverige er nedgangen omlag 90 % fra toppen i 2025 (som denne artikkelen tar utgangspunkt i). Nøland skrev også en artikkel i en svensk avis der han med lineær ekstrapolasjon sluttet at finsk vindkraft ville bli verdiløs i 2035.
Når det er sagt, hovedpoenget, at det er bedre lagring og styring snarere enn videre utbygging av kapasitet som blir viktigst fremover står seg
“Negative energy prices have become endemic across EU nations, and the problem is getting worse all the time. In 2025, Germany had 573 hours of negative wholesale electricity prices, exceeding its 2024 record. Spain, Sweden, the Netherlands and France each also had more than 500 negative-price hours by the end of October 2025. [sic]”
Negative Power Prices Are Piling Up Across Europe | OilPrice.com
1 Like
Litt synd at solcelleparken blir satt opp i natur og ikke på et industriområde, men området vil fortsatt bli brukt til beite.
2 Likes
Agri-pv det der da, populært i mange varme land hvor skyggen den lager i tillegg er et aktivum for jord og beite.
Bøndene kan jo sette dem opp på taket på driftsbygningen, så har vi 5-7 TWh, et lite kjernekraftverk.
2 Likes
Når bonden her forventer å nedbetale anlegget på 12 år, så tenker jeg staten kanskje kunne gjort litt for å få ned risikoen for andre? Finansiering og uvisshet om strømprisene er vel det som holder det tilbake. Hvis staten hadde tatt en god del av risikoen, så kunne det kanskje blitt litt fortgang i dette? 
2 Likes
Det er ganske utrolig hvor passive myndighetene er på solceller.
Kostprisen gjetter jeg ligger rundt 50- 70 øre/kWh (mitt eget kostet 50-60). Hvis alle fikk tilbud om en 10-årig CfD fra staten på 100 øre for solstrøm ville det gjort solceller veldig attraktivt. Samtidig ville staten i dag tjent nesten 100 øre/kWh på en slik avtale. De dagene de «taper» kan de kjøpe strømmen fra egne vannmagasin, dvs. tappe ned mindre gjennom sommeren.
4 Likes
Stemmer bra med NVE, som har LCOE på 63 øre/kWt på bakkemontert solkraft.
gjaldt vel de første panelene i hagen, det. For beitemarken hans er det vel en leieavtale med et selskap? Slik kunne bøndene også leie ut taket sitt for å unngå store investeringer.
1 Like
Ja, og det er vel egentlig der man vil, at bedrifter bygger ut den billige solkraften som de kan bygge ut på tak, parkeringsplasser, osv.
Trenger vel neppe å gå så høyt?
En vanlig oppfatning er sikkert at dette er ganske dødfødt her oppe i nord, men både Sverige og Finland har gått fra 0 til flere TWh på 4-5 år, mens Norge har gått fra 0 til, vel, 0 .
6 Likes
Denne forskningen har fått ufortjent lite oppmerksomhet, men de har hatt solceller på UiT-tak og rundt om på campus, samt i diverse andre prosjekter i snart ti år. Bl.a. har de renovert bolighus og satt på solcelle-tak. Selv med mørketid og lave energipriser er vel foreløpig alt i pluss. En beregning var at om Tromsø kommune monterte solceller på alle sine tak så var det nok effekt til å lade hele byens bilpark. (Fortalt etter hukommelsen). Vet ikke om de i senere tid har sett på batterier osv, i og med at bilene gjerne er i bruk på dagtid.
3 Likes
Solarigo i Finland har prosjekter veldig langt nord. Lave temperaturer og refleksjon fra snø er veldig gunstig (som kompenserer for det mer åpenbart negative).
1 Like
Snakker om sola i Norge, så har Nøland skrevet enda en hemningsløst villedende kronikk, denne gangen om solkraft i Norge, representert ved Furuseth, som går med “dundrende underskudd” i det første driftsåret. Han blander ned- og avskrivinger og lanserer deep state teorier om hvordan “subsidiene” skjules for skattebetalerne. Han får et edruelig tilsvar, men det drukner vel i støyen fra skrivebordet hans.
Ser man på regnskapet viser det at selv med kostnadssprekken på dette FOAK-prosjektet i Norge, skal det ikke så mye til før det blir lønnsomt uten en eneste krone i støtte.
Inntekter i 2025 var 3,5 mill
EBITA var så vidt negativt
Sprer man engangs nedskrivingen ut over 30 år (altså betrakter den som en avskriving i stedet)
blir EBIT ca - 1 mill.
Oppnådd pris for solkraft i NO1 2025 var 44EUR/MWh
Allerede i august 2026 er 12 mnd rullerende snittpris steget til 77EUR/MWh. Med batteriet som de nå har innlemmet i anlegget vil oppnådd pris relativt til snitt spotpris bli enda bedre.
Et regnskapsår fra august 2025 til august 2026 ville altså ha gitt inntekter på over 6,1 mill. Regnskapsåret 2026 blir enda mye bedre, med mindre Hormuz plutselig skulle åpne, regnet hølje ned osv. Med finansutgifter på 1,8 mill bærer båten helt greit, uten noen som helst støtte.
5 Likes
Det er ganske imponerende at han har klart å få en professortittel innen tekniske (?) fag! Det er ikke til å fatte at det går an å levere på et så lavt nivå. Jeg mistenker at problemet er at chat gpt er for høflig til å fortelle ham hvor dum han er.
Eierne av Furuseth svarer med et batteri på 5 MW. Det kan flytte litt strøm til dyrere timer. Men hvis batteriene jevner ut prisene, forsvinner også prisforskjellen de lever av. Subsidiene forsvinner ikke. De bytter bare mottaker.
Å nei! Men hva skjer med lønnsomheten til ren solkraft når batteriene jevner ut prisen hele døgnet?
2 Likes
Ja, finansfag er det i hvert fall ikke, det skal gudene vite.
2 Likes