Hva koster et 5Mw batteri da?
Lite nok til at det lønner seg sammen med solparken?
Ja, det står ikke hvor mange MWh det er, så vanskelig å si. Men til syvende og sist, selv om Nøland sikkert skriver “subsidier” et dusin ganger i teksten, er dette et rent kommersielt prosjekt. Ingen fastpris for levert strøm, ingen investeringsstøtte osv. og er lønnsomt med siste 12 mnd oppnådd snittpris for sol.
Batteriene har mange funksjoner i systemet, ikke bare å ta i mot og levere strøm, de tilbyr også fleksibilitet, høvler av produksjonstopper slik at nettet ikke blir bombardert med strøm med lav samfunnsnytte. Mange steder ser vi resultater av dette allerede. I Finland er negative priser nesten borte, selv om produksjonen fra fornybar øker betraktelig (mens andre land fremdeles har et stykke å gå )
1 Like
Batteri er nok lønnsomt i dette tilfellet. I tillegg kan de spare vannet sitt til lønnsomme timer.
Men poenget mitt er mer generelt. Mer batteri er bra for alle solcelleprosjekter. Han raljerer mot at solstrømmen må gis bort på dagtid, og så raljerer han mot at batteriene blir ulønnsomme fordi de driver opp prisen på dagtid.
4 Likes
Nettopp, først er kannibaliseringen fra solkraften et problem, deretter er det et problem at batteriene ødelegger for seg selv ved at de utjevner prisforskjellene …
2 Likes
India er interessant å følge med på. De har ligget litt faseforskjøvet med Kina i industrialiseringsprosessen. Det har gitt dem muligheten til å hoppe bukk over en del fossile steg. De satser nå hardt på fornybar, også som leverandør. Nå ser vi hvordan de klarer å kombinere kraftig økonomisk vekst basert på industrialisering med reduksjon i strøm fra kull, i absolutte tall, nå over en toårs-periode, for første gang på 50 år. Dette viser at det ikke er så lurt å bruke linjal når man skal spå om fremtiden. Som så mange steder ellers begynner også India å kjenne på flaskehalser og curtailment, men også her er de på ballen med blant annet en gigantisk satsing på pumpekraft som jeg har skrevet litt om tidligere
5 Likes
Texas, fra ca. 0 % for ti år siden har nå sol passert både kjernekraft (nå dobbelt så stor) og kull når det gjelder elektrisitetsproduksjon. Gass har økt i takt med utbyggingen og tar over for kull samt er backup for uregulerbar fornybar. Men de siste to-tre årene ser man at også den flater ut, antakelig på grunn av mer energilagring, hvis jeg skal tippe.
6 Likes
Solaria som @larslars tipset om tidligere leverte q2 2026 nå. Interessant rapport. Først og fremst, veldig gode tall. Kraftig vekst og veldig gode marginer. f.eks EBITDA 94 %, resultatmargin over 50%. Fantasitall for de fleste andre bransjer.
Dette altså i en bransje som ifølge mitt nye idol Nøland graver sin egen grav, med nettopp Spania som kroneksempel.
I parentes, for ørtende gang setter Nøland opp før/etter sammenlikninger der 2022 er helt vanlig år, som om det eneste som skjedde det året var at Europa plutselig fikk mye vind- og solkraft. Tenk at markedsverdien på eiendeler for produksjon av strøm har falt siden 2022…
I H1 2026 oppnådde Solaria snittpris på 37 EUR/MWh. PPA-avtaler i Spania har generelt svært lave kontraktspriser. Likevel greier de å opprettholde svært robust drift.
En god del av inntektene til Solaria dette halvåret kommer fra “services”, som jeg forstår i dette tilfellet er bistand til prosjektutvikling for tredjepart (litt usikker på detaljene). Men selv om vi tar vekk alle inntektene fra dette segmentet men likevel beholder alle utgiftene bærer båten helt fint.
Etter hvert som kapasiteten bygges ut og prisen kannibaliseres på dagtid blir disse tradisjonelle fastpriskontraktene uheldige for systemet, som er den vanlige kritikken fra Nøland og co. Da er det interessant, synes jeg, at Solaria faktisk er superbull på anlegg som ikke går på fastpriskontrakt, men som selger til vanlig spotpris på markedet. Andelen av produksjon på spotpris øker nå fra 25 til 35 % for Solaria. Grepet her er å utstyre disse parkene med batteripark som fordeler strømleveransen før den sendes inn på nettet. Det gir mye bedre strømpriser for produsenten og mye bedre utnyttelse av nettet (nettet trenger ikke dimensjoneres for peak produksjonskapasitet fra anlegget).
Solaria har nå superprofitt på å levere strøm generert fra sol rett etter at solen går ned, når alle skal lage sen, kontinental middag etc. De anslo en tilbakebetalingstid på 3 år på anleggene, likevel er det “materially outperforming”
“Our 120 MWh operating assets are materially outperforming expectations based on an estimated payback of three years.” De er nå i ferd med å 10-doble batteriparken.
Etter at gassprisene skyter ytterligere i været i Q3, kommer lønnsomheten til å skyte ytterligere i været. Både oppnådd snittpris for sol og inntjeningspotensialet for lagringsenheter. Med resultat at de rent kommersielle, markedsbaserte anleggene blir pengemaskiner.
7 Likes
Det beste hadde så klart vært om de hadde produksjonen fra de gamle kjernekraftanleggene også, men fornybar hjelper unektelig på å redusere avhengigheten av gass (selv om den i sitt vesen i noen grad trenger å sparres med regulerbar kraft, som for mange er gass). Tyskland smadrer rekorden for TWh fra sol og vind i “Q3”. Bare økningen alene fra pre- til post-hormuz utgjør her 22 TWh (når kvartalet blir ferdig i morgen).
Skulle man ha erstattet kun denne økningen med elektrisitet fra gass, ville man trenge omlag 50 TWh med gass, for å ta et rundt tall. Med dagens spotpris utgjør økningen alene 70 EUR/MWh * 50 000GWh*1000MWh=3,5 mrd EUR per kvartal (hvis jeg har klart å stokke nullene riktig), kun for løpende drivstoffutgifter. En annen kontrafaktisk øvelse kan være å spekulere i hva gassprisen hadde vært dersom Tyskland og alle andre land rundt om (Kina …) hadde trengt å faktisk kjøpe en slik mengde gass utenom fyringssesongen. De aller fleste land er netto importører av fossil energi, og det vil dermed være en driver for denne sektoren fremover, tror jeg.
2 Likes
Det hadde jo vært interessant hvis Tyskland byttet til varme fra varmepumpe i stedet for gass. Med temperaturer typisk over 0 grader, så er virkningsgraden på varmepumpen gjerne 5-6x. Fyrer selv med varmepumpe på vår/høst og det bruker knapt strøm.
1 Like
Ja, nå er du på gassforbruket som går rett til varme, ikke elektrisitetsproduksjon. Mange europeiske land som er utrolig trege her, dessverre.
Effektiviteten øker til nær 100% da 
1 Like
Siden du tydeligvis har stor kompetanse på området: Når ser du for deg at Europa har etablert nok kraftproduksjon til at prisene kommer ned på et mer historisk normalt nivå?
Det aner jeg ikke rett og slett. Hvis du mener fossil primærenergi så er Europa netto importør og importerer en global handelsvare, så det avhenger av krig og fred og mye annet. Når det gjelder strøm, så spørs det hva som er normale nivåer. For 20 år siden var gjennomsnittlig spotpris i Tyskland 50 EUR/MWh. Justert for inflasjon tilsvarer det i dag 77 EUR. Snittprisen i 2024 var til sammenlikning 79 EUR, altså tilnærmet 2006-nivå. Så var prisene høyere både før og etter 2024. Vi har nå hatt de to største energisjokkene siden 70-tallet. Vi som er født i forrige årtusen går og venter på at verden skal bli normal igjen, men kanskje dette er den nye virkeligheten 
Det eneste jeg vet med noenlunde sikkerhet er at med den levestandarden vi har så vil strømmen alltid være mye dyrere enn i Kina, og med den geologiske og geopolitiske jackpot’en som USA har vunnet vil prisene være dyrere enn i USA. Europa må konkurrere på andre felter, rett og slett.
2 Likes
Jeg tenkte selvsagt på strømpriser. De senere årene har man jo ofte sett krisepriser i de fleste Europeiske land. Markedet har m.a.o. vært i ubalanse. Dette som følge av bl.a. høye gasspriser og bortfall av kjernekraft. I Norge har jo flere forsøkt å berolige med at når Europa får etablert mer fornybar kraft, så vil prissmitte med høye strømpriser til Norge avta.
Hvor raskt går egentlig etablering av ny strømproduksjon i Europa?
1 Like
Det er ikke så mye bortfall av kjernekraft i Europa, andelen er fremdeles svært høy sammenliknet med de fleste andre deler av verden. Den kapasiteten som er blitt borte er først og fremst svartkull.
Ser man på produksjonen er det en nokså flat utvikling totalt, men der først og fremst sol+vind har erstattet kull. Man produserer nødvendigvis ikke mer enn det som forbrukes, og da er det den kilden med den dyreste og/eller den mest forurensede teknologien som må redusere produksjonen når de andre kildene dekker behovet, uten at nødvendigvis kapasiteten er bygget så mye ned (man trenger alltid en effektberedskap, enten det er fordi det er overskyet og vindstille samtidig eller fordi et kjernekraftverk plutselig må stenge uten forvarsel på grunn av tekniske problemer),
For å drodle litt videre på om dette monner eller ei: Tyskland har blitt kritisert for lav strømproduksjon, og siden 2022 har de vært netto importør (f.eks. av den dyrebare vannkraften vår). Men så langt i 2026 er de igjen netto eksportør, med 1 TWh netto eksport, mens de på dette tidspunktet var netto importør av 18 TWh i fjor. Så denne økningen på 22 TWh som jeg refererte til over har i praksis ikke erstattet gass (forbruket er like høyt som i fjor) men det har erstattet import (og en del kull). Så med denne økningen er Tyskland selvforsynt med markedsbasert strøm (like billig å produsere den selv som å importere fra andre). Nettoimport fra Norge på samme tid i fjor var 7 TWh, mens den i år bare er 1,7 TWh.
2 Likes
Et søk med AI viser at gjennomsnittspris inkl. avgifter for husholdninger i EU varierer fra 1 til 4 kr pr kwh.
Et av problemene er de ekstreme topper i løpet av sesongen man kan oppleve. Om jeg har forstått dette riktig, så er det ikke større produksjon av strøm man trenger, men rimeligere og jevnere produksjonsmetoder.
Det må jo være en målsetting for politikere og industri å komme ned til maks 1 kr pr kwh som gjennomsnitt?
Skjønte ikke om du mente variasjon mellom landene eller variasjon over tid. Spotprisen kan sprette opp og ned. Hjelper ikke med “jevn produksjonsmetode” når etterspørselen er ujevn, den varierer hele tiden. Man må ha en produksjonsmetode som kan tilpasse produksjon momentant med etterspørsel. Det er ofte vanskelig å få til i praksis. Noen ganger får vi sånne ekstreme topper med veldig høye priser et kvarter eller to. Jeg skjønner ikke problemet med det. Blir noen artikler i Nettavisen. Bare å tegne fastprisavtale det hvis man er redd for det. For en panelovn som stå på hele døgnet er det snittprisen som teller, og har man litt smarte systemer kan man f.eks. varme opp varmtvannsberederen, lade bilen etc. når prisene er lavest. I systemer med mye sol er ofte strømmen mer eller mindre gratis når forbruket er høyest, altså på dagtid. Slik at den volumvektede snittprisen er mye lavere enn det den aritmetiske skulle tilsi. Hvis Europa skal ha 1 kr / kwt så må all gass bort. Norge, Sverige og Finland er eksempler på det. F.eks Finland har skviset ut nesten all gass og kull med kraftig økning i vind. Og har priser tilsvarende før covid.
Industri som krever mye kraft har egne avtaler. Ofte blir nye forbybarprosjekter finansiert med en PPA-avtale med en industriell aktør (eller en teknologigant à la Amazon etc.) som gir den en fastpris.
2 Likes
Nå ville vel fleksibel produksjonsmetode vært et mer riktig begrep enn"jevn".
Å redusere avhengigheten av gass med rimeligere alternativer er selvsagt en vei å gå, også for miljøet. Håper bare ikke at vindmøller blir mer dominerende i landskapene enn de allerede er.
Skal ikke blande meg mer i en debatt der jeg har begrenset kompetanse, men mener du at det Europeiske strømmarked er i god nok balanse med relativt riktig prisnivå?
Europa har altfor lite kapasitet som er både billig og fleksibel. En del myndighetsmål har vært ensidig fokusert på å nå en viss kapasitet innen typ 2030, og utviklere får tegne avtaler der de får en fastpris på levert strøm uansett når på døgnet de leverer den. Dette funker så lenge andelen ikke er altfor høy. Nå har utbyggingen gått fort og det juridiske rammeverket er utdatert. Men alt dette endrer seg kraftig nå, med såkalte kapasitetsauksjoner, det ble senest i dag avholdt en auksjon på prosjekter med sol+lagring i Tyskland, der vinnerbudene landet på 0,045 - 0,054 euro per kwt.
Så for å bruke ditt uttrykk, strømmarkedet er absolutt ikke i balanse. Men sånne prosesser, som involverer så mange, går alltid i rykk og napp, og så blir det litt for mye av én ting, og skoen begynner å trykke andre steder, og så lar man det skure og gå litt før man tar et skippertak der også.
6 Likes