Intet nytt under solen her. Jeg har ikke sett på dette, men basert på ting han har skrevet før er han grenseløst optimistisk/naiv på kjernekraft og utstudert negativ til alternativene. Om han blir blendet av sin egen entusiasme eller bare er uærlig vet jeg ikke. Flytende havvind kan jeg ingenting om, annet enn at billigere enn landvind blir det neppe… så der kan sikkert kjernekraft være et alternativ. Men som jeg har skrevet ørten ganger før, da trenger man en forsyningsindustri. England satset på kjernekraft, et av planetens desidert dyreste byggverk. De har foreløpig endt opp med en byggeplass som leverer 0 TWh i året og England er i stedet et strømsluk for Norge, Frankrike og alle andre landene de har kabler til. Norge trenger ikke være prøvekanin her. Får industrien dreisen på dette kan det være et godt alternativ om 15-20 år.
Uten at jeg har lest akkurat denne studien så er vanlige kulepunkter fra Nøland:
- pris 50 øre/kwt basert på et prosjekt fra Sør-Korea med egen fiffig vri på finansiering. Dette er fri fantasi. I konkurransen om støtte som Sverige arrangerer nå har de kontraktspris 80 øre + veldig gunstige, statlige finansieringsordninger.
- kjernekraftanlegg durer og går døgnet rundt i 60-80 år, så når de er “nedbetalt” er de et skattkammer av billig strøm. Realiteten er at anlegg som ble bygget under den kalde krigen nå krever enorme investeringer i levetidforlengelse på typisk 20 år av gangen. Sverige skal nå bruke 50 mrd på å forlenge levetiden på Forsmark og Ringhals med 20 år. Driftsutgiftene på kjernekraftanleggene øker og øker med alderen på grunn av vedlikehold. En annen ting er stabiliteten på driften. Nøland fremstiller kjernekraft som en Batman som trår til når de andre svikter. I USA har de hittil i år hatt over 50 planlagte og 11 (sist jeg sjekket) ikke planlagte driftsavbrudd. Statistikken for Sverige fra typ 2020 til i dag er skrekkelig, men jeg har ikke tallene foran meg.
- tilsvarende negativ er han til levetiden til vindanlegg, som nærmest faller fra hverandre og må kasseres etter 20 år. Det er helt misforstått bruk av begrepet teknisk levetid. Nye konsesjoner for sol og vind er ofte opptil 40 år. Dvs. avskrivingene kan tas over en mye lengre periode, som ofte er et sentralt punkt i regnestykkene hans. Vi har vindturbiner fra 70-tallet som fremdeles leverer strøm til nettet, og solpaneler fra 80-tallet som fungerer helt fint. Konsesjoner kan gis for bare 20 år. Da må prosjektet kunne regnes hjem i et slikt tidsperspektiv. Det betyr ikke at anlegget må skrotes etter 20 år. Det betyr at man må søke på nytt. Og da er all infrastruktur der.
- han pleier å ha en fiffig måte å allokere systemkostnadene på til vindkraft. Disse har økt voldsomt i Norge de siste årene på grunn av vindkraft, selv om Norge ikke har bygget ut noe som helst siden 2021.
- verden er i ferd med å gå tom for billig uran. Nye gruver på planlegges på mindre attraktive steder. (kan være en attraktiv investering) Når disse anleggene som planlegges nå står ferdige vil drivstoffprisene kunne være det mangedobbelte. Neppe med i regnstykket hans.
- mens resten av verden ser på læringskurven til fornybarindustrien og noterer seg hvordan prisene synker, velger han seg ut noen få referansepunkter og viser hvordan kostnadene øker. Ofte bruker han fullstendig utdaterte eksempler, for eksempel en beregning fra IDEL fra 2022 for å beregne kostnader for batterilagring. Han må ha fått med seg at kostnadene her har sunket som en stein. Men det overser han.
Veldig mye av poengene går på at sol og vind er noe forgjengelig, mens kjernekraftverk nærmest er noe for evigheten. Men dette stemmer ikke. Anlegget blir jo stående, med mindre man vil bruke talløse milliarder og flere tiår på å rive det, slik svenskene nå gjør. Men innmaten må vedlikeholdes og skiftes ut den også.
… men for ikke å fremstå så altfor ensidig selv, disse planene med flytende havvind som vi har nå virker litt skumle, uten at jeg har satt meg noe særlig inn i det. Så målt opp mot disse prosjektene tror jeg kjernekraft er et vel så bra alternativ, basert på egen magefølelse. Det problematiske her for Norges del, er at industrien har blitt gitt lovnader om at det vil komme et marked her og innrettet seg etter det.
Grundig og interessant kommentar!
Det største ankepunktet mot vindkraft er uansett det tragiske naturavtrykket! Hadde ødelagt natur blitt tillagt en verdi, hadde kanskje regnestykket sett annerledes ut?
Det foregår heldigvis en del lovende teknologiutvikling innen både solkraft og kjernekraft.
Jobber du forresten innen energisektoren?
For Norges del, er jeg helt enig. Det gjør vondt å se slike anlegg i norsk kyst- og fjellandskap. Samtidig er det ikke bare denne sektoren som er med på å bygge ned norsk natur, de får god hjelp av mye annet, enten det er hyttefelter, alpinanlegg, nye motorveier etc. Andre steder, f.eks. i USA, står disse vindparkene gjerne i en åker og gir bonden verdifulle inntekter. Da blir det helt feil å si at de er arealkrevende i den forstand at hele området er tapt til fordel for vindkraft. Solparker gir et svært lite avtrykk etter min mening. Situasjonen kan her enkelt tilbakestilles “tilbake til naturen” dersom det f.eks. kommer en ny og bedre teknologi i fremtiden. Kan fint kombineres med beitemark, jordbruk etc.
Nei, jobber med milliardprosjekter men ikke innen energi (og da er det vel kanskje ikke så veldig mange alternativer igjen). Kanskje derfor jeg foretrekker å investere på leverandørsiden i de ulike bransjene, som jeg har skrevet litt om ved andre anledninger.
Ironien her er jo at det økte energi-behovet vårt, skal dekke nye gigantiske datalagre og batterifabrikker.
Nedbyggingen av (norsk) natur er uansett et faktum, naturen taper alltid, enten det er snakk om vindkraft eller nye næringsparker.
Det er jo ganske sprøtt at norske vindparker bygger ned natur i stedet for å bygges på allerede utbygde områder.
Jeg har faktisk mindre problemer med solparker, for de forstyrrer ikke området rundt i særlig grad og krever stort sett ikke enorme veiutbygginger.
Vindkraft tar opp utfattelig store områder sett opp mot f.eks. næringsparker. Alt innenfor støygrensen av slike anlegg er jo å anse som ubrukelige. Med svære anleggsveier på kryss og tvers, så er mye av naturverdien også borte.
Hvis det er en viktig ting å få med seg her, @rockpus, så er det at Nøland er konsekvent løgnaktig, dum, eller begge.
Leserinnlegget linket i denne posten er obligatorisk lesing:
Kjernekraft er helt rått, det, men hvis Nøland skal fronte det kommer de til å slite med troverdigheten.
Det som er sprøtt er motvind Norge. De hadde ikke godtatt en vindmølle i Mordor en gang.
Haha, nettopp, hvis du har en god sak, hvorfor ødelegge den med disse overdrivelsene?
Ja, som jeg har nevnt før, den norske strømproduksjonen per snute er helt enorm. Vi er vant til å leve i overflod og krever norgespris i stedet for varmepumper og andre enøktiltak på husene våre.
Problemet er vel at norske hus bygget på 90-tallet og tidligere, selv med varmepumpe fort bruker 20.000 kwt. 
Ja, det innlegget er knakende godt. Både de konkrete regnestykkende og Nølands retorikk. Eksempel på det siste:
“Ingen norsk solpark har fått eller bedt om subsidier. Ingen garantipris, ingen investeringsstøtte. Furuseth selger strøm i markedet og bærer all risiko selv. Nøland innrømmer det midt i teksten – og bruker ordet «subsidier» likevel, gang på gang.”
Allmuen må for all del ikke skjønne at dette står på egne ben, men sektoren skal fremstilles som en “tilkarringsindustri”. Som jeg har gitt eksempler på over i denne tråden. Sol+lagring er nå veldig attraktiv både rent markedsbasert (Solaria) og oppnår lave priser i fastprisauksjoner (Tyskland over her).
De høye strømpriser i Norge er i stor grad en konsekvens av villet politikk, som igjen gir det offentlige enorme inntekter. Da er det bare rett og rimelig at en liten del av disse merinntekter tilbakeføres til folket. Spesielt så lenge det gir så store geografiske ulikheter i prisen mellom nord og sør.
For øvrig er til og med Norgespris så dyr, at det fortsatt gir gode insentiver til varmepumper og sparing av strøm.
Hvilken sammenheng skal det være mellom den økonomiske verdien av energien (som kan eksporteres som strøm, som AI-tokens, bitcoin, industriprodukter) og prisen vi betaler? Og ikke minst, hvem skal betale differansen?
Norgespris er GRISEBILLIG.
Edit: Og hvem skal innkassere arbitrasjen ved å få kjøpt billig norsk strøm? Skal vi gi den til Google o.l.?
En form for omfordelingspolitikk for disse inntektene er greit det, men både forbruk og produksjon er likevel enormt høyt i Norge. Og akkurat dette tiltaket hjelper lite på strømsparing. Både bransjen for varmepumper og solceller sliter på privatmarkedet (men ikke innen næring), til og med vedsalget svikter ifølge en reportasje på NRK. Et av mine favoritteksempler er led-lyspærer. USA kan spare strøm tilsvarende årlig produksjon på 8 kjernekraftverk, eller gud vet hvor mange vindkraftparker bare ved å skifte lyspærer.
Hvorfor skal ikke folket få sin rettmessige del av de naturgitte gunstige forhold Norge har for billig strøm?
Du synes det er fint at staten får så store inntekter av strøm som mulig? Kunne jo like gjerne da bare høynet skatten, og da med spesielt høy skatt i den sørlige delen av landet?
Poenget med at strøm er en vare som vi ikke direkte sammenligner med f.eks. olje, er at vi historisk har hatt dette som et sjeldent gode for folket i Norge, frem til myndighetene la om hele strømmarkedet. Og Norgespris er ganske høy i forhold til de tidligere prisnivåer.
Jeg har sterk motivasjon til å montere varmepumpe både i hus og hytte. Tror neppe jeg er så spesiell i den sammenheng.
Poenget er nettopp det: høye strømpriser går inn på samme budsjett som høye skatter. Subsidiene vi har nå føles sikkert bra, men er usolidariske (tjener de rikeste mest), lite transparente og har bare dårlige incentiver. Hvis folk hadde visst fordelingen av norgespris ville nok de fleste blitt like misfornøyd igjen.
Norge har gått fra å ha rikelig til å ha akkurat nok (og noen ganger for lite) i et system bestående av fullt nedskrevne assets med lave driftskostnader og stor overkapasitet. Strømprisen må som et minimum gjøre at ny produksjon blir lønnsom.
Det er en sannhet med modifikasjoner. Sitter du i noe flunkende nytt, så bruker du lite strøm til oppvarming. Sitter du i et rekkehus fra 70-tallet, eller et hus fra 60-tallet, så bruker du ganske mye på strøm uten at du nødvendigvis har så himla god råd.
Det gagner i alle fall meg å få subsidier tilpasset folk med dårlig råd i gamle rekkehus. Huset bruker veldig lite strøm, men vi tanker jo to biler på norgespris.
Hvis ting koster det de er verdt blir markedet mer transparent og det blir enklere å omfordele rettferdig. Alle må selvfølgelig ha råd til lys og varme.
Du får det til å høres ut som strøm er noe vi kan plukke i naturen og som tilhører oss, akkurat som kantarellene “våre”. Kraftproduksjon må bygges ut og driftes. Vannkraftanleggene våre må rehabiliteres for store summer i årene som kommer. Noen er bokstavelig talt 100 år gamle. Dette må finansieres på en eller annen måte. Er det dereguleringen i 1991 du sikter til når du snakker om det historiske godet vi hadde helt til myndighetene la om systemet? Det må du gjerne ivre for, men ikke noe jeg ville satset pengene mine på at vi får tilbake. Vannkraften ble bygget ut i en tid med overflod. Systemet var kraftig overdimensjonert, slik at i et normalår rant store mengder potensiell kraft rett ut på sjøen slik at vi skulle ha nok i et tørrår. Sånn er det ikke lenger. Det er ikke all verden av vassdrag vi kan bygge ut videre. Og vi går mot kraftunderskudd. Det vi kan gjøre er å oppgradere effekten på anleggene, slik at systemet kan ta i mot mer uregulerbar kraft. Ellers vil vi bli mer og mer avhengige av en overføringskapasitet med andre land fremover, der vi kan eksportere i gode år og importere i dårlige år for vannkraften. Netto eksport gir store eksportinntekter. Dette kan ikke sammenliknes med å øke skattene … Dessuten går pengestrømmen vår vei også når vi er netto importør, fordi oppnåd pris på eksporten er mye høyere enn importen (typisk når det er stor vindproduksjon). Både vind og vann betaler grunnrenteskatt, produksjonsavgift og diverse andre avgifter som er ment å representere utnyttelsen av fellesskapets goder