Men vil det være solidarisk med så enorme prisforskjeller mellom ulike deler av landet, som vi vil få uten Norgespris?
En enkel måte å løse det på er å innføre en enkelt prissone for hele landet. Mange land som har det. Poenget med prissoner er å synliggjøre og prissette kraftproduksjon og distribusjon. Prisforskjeller gir flaskehalsinntekter som kan finansiere utbygging av nettet, det kan gi insentiv til å etablere næring i de delene av landet som har best tilgang på kraft etc.
Dessuten, så “enorme” er vel ikke prisforskjellene?
Det er lave priser i NO4 (Nord-norge), mye på grunn av fulle vannmagasiner og lav overføringskapasitet.
Edit. Og insentivene fungerer delvis da denne regionen ser ut til å tiltrekke seg industri, og dermed jevne ut prisforskjellene Ekspert: Slutt på billig strøm i Nord-Norge om noen få år – NRK Troms og Finnmark
Nscale etablerer seg nå i Narvik-området. Det hadde de kanskje ikke gjort uten prissonene.
Altså, som Budspencer allerede har nevnt, dette er ikke dyr strøm. Kun vann og vind som kan levere så billig strøm i Norge med bærekraftig drift. Hinkley C skal få 170 øre/kwt i 35 år for strømmen sin. Svensk kjernekraft 80 øre i 40 år.
1 Like
Poenget mitt var at Norgespris fortsatt representerer en så stor post på et husholdningsbudsjett at det gir klare insentiver til å spare strøm for de aller fleste av oss. Det er tross alt ikke så mange år siden vi hadde vesentlig lavere pris. Dette selvsagt i sammenheng med at vi hadde strøm som stort sett kom fra vannmagasiner og uten prissmitte.
Man må også vurdere hele saken ut fra hva folket vil synes er en rimelig pris å betale sett opp mot statens totale inntekter fra strøm.
2 Likes
Det er jo fint om det stemmer. Som sagt, sol-, ved- og varmepumpebransjen mener ikke det, men de snakker kanskje for sin syke mor. Fastpris stimulerer i alle tilfelle ikke til smart styring av forbruket (smartlading av bil, fyring av varmtvannsbereder etc.) her er det et enormt potensial for produktutvikling og sparing. Prissmitte har vi hatt siden 60-tallet, først med Sverige, og så Danmark, Finland og Sovjet (!) på 70-tallet og Nederland siden 90-tallet, tror jeg. Det er først og fremst kabelen til England som har vært et endeløst sluk, som å mate gjøken med spurv.
Dette er en stor del av problemet: Hva folk synes og føler ting bør koste er blitt det viktigste. La markedet bestemme.
Hilsen sosialist.
(Men alle MÅ ha råd til lys og varme og alle nødvendigheter)
1 Like
Dagsaktuelt tema dette her. Hjelper ikke at tallene viser noe annet når folk (akkompagnert av Rødt, Sp og FrP) føler at de har fått dårligere råd.
https://www.dn.no/makrookonomi/i-strupen-pa-okonomkollega-respektlost/2-1-2051418
For å supplere, 12.275 kwt var forbruket her i 2025, enebolig fra 1975. 200m2, 100 m2 grunnflate, lavt forbruk. Pumpe i kjeller gikk på 17 grader, hovedetasjen på 22. Så tenker full utnyttelse av kjeller med temp 20-22 så nærmer det seg 20k. Vil tenke at for boliger fra 90-tallet og fremover så er forbruket en del lavere per m2.
1 Like
Nettopp!
Folk hadde så sjukt mye penger under pandemien og gjorde det til referansen sin. Vi skal anerkjenne folks følelser, men ikke alle følelser kan få uendelig bekreftelse.
2 Likes
Kommer vel litt an på hvor du bor. Etter installasjon av varmepumpe gikk forbruket ned fra 32k til 22k. 170m2 (men hele arealet brukt). Huset er fra 1995 (hus bygget etter 1998 er nok ett hakk bedre).
Etter installasjon av samboer gikk det andre veien for meg. Jaja.
4 Likes
Gratulerer! 
Takker, begynner å bli en del år siden dette altså 
1 Like
Sånn a propos, dette er en lekkerbisken fra kommunisttiden i Litauen. Noen ser kanskje noe som mangler? De kom bare halvveis før Sovjet gikk over i historien. Men nå fortsetter arbeidet og turbin 5 skal stå ferdig innen utgangen av året og gir 1 GW til sammen. Andritz’ konkurrent Voith som har denne da.
3 Likes
Kineserene og andre lager solcellepaneler nå som om det var sponplater, så ofte er mulighetene som oppstår i kjølvannet av denne utbyggingen mer interessante. Wärtsilä fikk nå en stor ordre for å bygge gasskraftverk i Australia. Det som er litt spesielt med akkurat Wärtilä er at de har en sterk posisjon på markedet for gassmotorer. Styrken til disse motorene er fleksibiliteten. De har en mye mer responsiv “gasspedal”, kan kobles i serie, kan skrus helt av og på igjen, og kan dermed tilpasse seg etterspørselen i fleksibilitetsmarkedet.
Til og med jeg skjønner at litiumbatterier ikke kan ta oss gjennom en hel dunkelflaute. Og Tyskland skal nå bygge ut kapasiteten betydelig på gass fremover. Wärtsilä er en lillebror mot Siemens, GE Vernova etc., men kan få et veldig bra marked for slike fleksible gassløsninger som blir viktigere fremover
Germany’s 4.5 gigawatt gas power plant tender oversubscribed By Investing.com
2 Likes
Dersom det hadde blitt påvist forekomster under Hardangervidda, tror du den hadde fått forbli urørt?
1 Like
Forekomster av hva? Det er jo masse forekomster rundt omkring i Norge av alt mulig rart som ikke blir utvunnet. Det skulle ha vært noe rimelig spesielt for at de skulle gjort noe.
Forekomst av whatever som kan utvinnes og selges videre. Jeg tror ikke den hadde fått stå i fred. Det tas ut mer, ikke mindre. Grensene for leting pushes videre. 1 av 5 arter i Norge i dag er nå rødlistet. Naturen taper alltid så lenge den ikke tillegges verdi.
2 Likes
Et annet, dagsaktuelt, punkt fra den kanten jeg glemte er de urealistiske oppfatningene om hva som er realistisk fremdrift. I dag ble det kunngjort at Polens program blir forsinket tre år. Nå er det første prosjektet deres ventet å stå ferdig i 2038. Og så harseleres det med kjernekraftutvalget som opererer med 2040-tallet som realistisk for Norge. På en annen tråd ble det antydet at jeg jobbet med/for vindkraft da jeg tok til orde for at betraktninger fra industrien selv (Roll Royce/Fortum) var fornuftige, selv om de var mer konservative enn det man kan få inntrykk av at er realistisk hvis man bruker podcasten til Ness som kunnskapskanal.
“Under the updated programme, the first unit is now scheduled to start commercial operation in 2036, and the plant expected to reach full capacity by 2038 - three years later than previously planned.”
Dette er altså forsinkelser som oppstår lenge før det første spadetak er satt i jorda. Og de største overskridelsene på slike milliardprosjekter oppstår sjelden før byggestart.
Samme situasjon i Frankrike, som også allerede nå er tre år forsinket til 2038 med EPR2-prosjektene sine.
Polen og Frankrike har holdt på med dette siden 2021/2022.
Polen har for øvrig et veldig fint program, der de erstatter kullkraftverk med kjernekraftverk. De kan bruke infrastrukturen fra kullkraftverkene. Men alle klimamål og kraftutbygging til industri som skal være oppe og gå før typ 2040 må bygges ut på andre måter (Polen satser også bra på mye annet).
5 Likes