Jeg er ikke helt enig i dette. Strømstøtten ødelegger insentivet for veldig mange er min påstand. Jeg har selv blitt mye slappere på det å spare strøm. Man ser jo også at i de tre prisområdene hvor norgespris er utbredt (NO1/NO2/NO5) så økte strømforbruket til husholdningen betraktelig (Q2-25 vs Q2-26 +10,4%) mens det i NO3 og NO4 sank.
Vi er nok tjent med at man innfører noe som gir bedre insentiver til å spare og gjøre energieffektiviseringstiltak. Et tak på forbruk til Norgespris er kanskje et enkelt tiltak? Stigende norgespris etter forbruk?
3 Likes
Vi sparte på strømmen den gangen den var nede i rundt 30 øre kwt også, og i alle fall med dagens Norgespris! Legger også mye vekt på å ikke bruke for mye på en gang, mht elavgiftgrunnlaget
Vi skal uansett ikke sitte og fryse bare for å hjelpe myndighetene til å få sendt mer strøm til Europa!
Et øvre tak for Norgespris er det vel allerede i dag?
1 Like
Selvsagt lov å spare på strømmen uansett strømpris men de fleste går ikke i skikkelig sparemodus med norgespris. De fleste prøver vel å ikke sløse med strømmen men norgespris er såpass lav at man ikke gidder å legge så mye i det.
Joda det er en grense men 5 000 kWh per måned per strømmåler er satt så høyt at det er veldig få som kommer over den grensen. På de kaldeste månedene er det vel 4-7% som kan overstige grensen. Men stort sett ligger jo nesten alle godt under den grensen selv uten å gå i sparemodus.
Kunne hatt en modell med trappetrinnspris for hver 1000 kwh. Da ville man hatt litt større insentiv til å spare.
Så er det en stor svakhet med norgespris at man mister insentivet til å spare ekstra på strøm i de periodene det er mest nødvendig. Så man bør etter mitt syn komme opp med en bedre modell.
3 Likes
Hvorfor skal jeg ta konsekvensene for at våre myndigheter valgte å knytte vårt strømmarked til det Europeiske markedet? Vi hadde et greit fungerende strømmarked med tilstrekkelig grad av utveksling med naboland for forsyningssikkerhet.
Skal jeg senke min grad av komfort i hjemmet for at utenlandske eiere skal få vår kraft til flere datasentre? Eller for å grønnvaske oljeplattformer?
2 Likes
Da jeg var barn kunne foreldrene mine kjøre på jobb innenfor ring 2 uten kø i «rushen» og parkere gratis. På samme måte som i kraftsystemet har det null relevans for hvordan det kan/bør være i dag.
Du kunne kappet alle kablene, men det ville ikke flyttet strømprisene dit du vil ha dem. For, ja, prisen påvirkes av Europa, men langt viktigere: strømprisen har sammenheng med den økonomiske verdien av energi.
2 Likes
Selvfølgelig ville færre kabler ført til større samsvar mellom hva det koster å produsere Norsk strøm, og det vi som borgere betaler for strømmen.
Men du synes tydeligvis at det er helt greit , uansett hvor høy strømregning du får?
Jeg vet du fokuserer på at når staten tar inn store strøminntekter, så gagner det folket tilbake.Ut fra en slik vurdering så må det vel være like greit med mye høyere skatt også?
2 Likes
Staten tar inn store oljeinntekter også ved å selge den til disse utlendingene, skulle vi heller ha beholdt oljen selv, kost oss med billig olje og skaffet oss et oljefond ved hjelp av høye skatter i stedet?
2 Likes
Det blir noe annet med strømpriser siden vi i tiden før omleggingen av strømmarkedet alltid hadde et gode med lave strømpriser for folk og næringsliv. Selvsagt blir det da reaksjoner når myndighetene fratar oss en slik fordel!
Tror du ikke f.eks. amerikanerne og hadde reagert tilsvarende om de fikk Norske bensinpriser, selv om det da ble mer samsvar med de reelle markedspriser internasjonalt?
Men samtidig undrer jeg meg over dere som ivrer for å få betale høyere strømpriser.
Hvordan ser du for deg et samfunn der befolkningen ikke skal ta konsekvensene av det myndighetene bestemmer?
Jeg er ikke mot å skjerme befolkningen for høye strømutgifter. Hovedpoenget mitt er at det i større grad må legges opp til insentiver til å spare strøm. Så kan de som er flinke betale mindre enn i dag og de som sløser betale mer. I sum behøver ikke det å bety at det skal betales mer.
Avtalen som ble inngått er elendig og må i mine øyne reforhandles. Med de gunstige forutsetningene vi har med kraftproduksjon i Norge så burde vi kunne utnytte dette både til å bidra med å være en brikke i løsningen på Europas kraftutfordring og profitere på det.
Å skjerme befolkningen for høye strømutgifter og gjerne også til en stor grad utvalgt industri er jeg for. Når det gjelder industri mener jeg det må være et forhold mellom kraftbruk og verdiskapning for Norge. Datasentre må vi jo ha noe av men de kommer rimelig langt ned på listen over prioritert industri i mine øyne da de genererer veldig lite verdiskapning for Norge. Vedlig få arbeidsplasser i forhold til strømforbruk og gjerne utenlandsk eierskap. Tildeling av strømkvoter må stå litt i forhold til verdiskapningen for landet og hva det er vi trenger.
Hvis man skal gi insentiver for bedrifter synes man må se på litt alternative måter å gi strøminsentiver for bedrifter til å etablere seg i Norge. Kan jo knytte strømstøtte til bedrifter opp mot redusert arbeidsgiveravgift feks? Får man en knytning mellom tildeling av strøm og skaping av arbeidsplasser. Vet ikke hvor gjennomførbart det er 
4 Likes
I et demokrati kan jo folket stemme frem myndigheter som styrer mer i samsvar med folkets mening?
Tror Europa vil kunne løse sine problemer på egen hånd med for lite strøm raskere om de ikke fikk tilgang til Norsk strøm i samme grad som i dag.
Her er vi bare fundamentalt uenig. Planøkonomi funker ikke (hilsen sosialist). Uavhengig av om vi eksporterer, så har vi behov for at privat kapital investerer i ny produksjon. Dvs. at strømprisen må ligge på et nivå som gjør det lønnsomt. Hva det koster å produsere med fullt nedskrevne anlegg med lavt vedlikeholdsbehov er irrelevant.
Og: Hvorfor er folk så monomant opptatt av strømregninga? For meg har det lite å si om det er skatteetaten eller strømselskapet som tar betalt for strømmen. Det siste virker bare så mye mer logisk for meg.
Og igjen: Du må begrense all annen strømbasert eksport som går på vei, bane og i internettkabler hvis du skal kontrollere strømprisen.
4 Likes
Myndighetene er til enhver tid de vi har stemt inn. Vi kan stemme inn noen andre ved neste valg men vi må fortsatt ta konsekvensene av det myndighetene bestemmer.
Regulerbarheten på den norske strømproduksjonen er ganske unik så når Norge kan bidra når det trengs som mest og ta unna litt når det er overskudd så tror jeg faktisk dette hjelper ganske mye. Så jeg er ikke enig i at Europa kan løse det raskere uten norsk bidrag.
Med redusert eksport av strøm, så reduseres behovet for å etablere mer strømproduksjon basert på kostbare alternativer.
Føler du deg virkelig sikker på at høyere strøminntekter til staten vil gi deg som forbruker tilsvarende mindre skatt?
Er du da villig til å betale nesten hvor mye som helst på din månedlige strømregning?
Synes du samtidig det er greit om hele hyttemarkedet kollapser?
“Nød lærer naken kvinne å spinne”.
Jeg forstår selvsagt at jeg også må ta konsekvenser av det myndighetene bestemmer. Jeg mente vel mer at jeg ikke trenger synes det er greit…
Myndighetene burde hatt fokus på å bygge ut billig strømproduksjon, ikke mest mulig? Akkurat nå er vel det solceller? Satsingen på solceller virker ekstremt laber dog…
1 Like
Jeg mistenker at mange av dem som stemmer for høye strømpriser, bor i den nordlige delen av landet. Det er selvsagt greit med store offentlige inntekter av strømsalg så lenge man selv ikke må være med å betale for disse inntektene. Disse forskjellene mellom deler av befolkningen er samtidig et av de store dilemmaene i hele saken.
Du kan trøste deg med at med hvordan stortingsmandatene er fordelt, så har de i nord ikke så veldig mye de skulle ha sagt. De fire nordligste fylkene har 24 av 169 mandater
1 Like
Som BudSpencer sier, strømprisene må være høye nok til at produsentene og distributørene kan regne hjem investeringer i utbygging og vedlikehold. Dagens priser i nord-norge er ikke bærekraftige. Produsentene går med underskudd. (Og heller ikke et prisnivå tilsvarende norgespris er bærekraftig). Men prisforskjellen mellom nord og resten gir flaskehalsinntekter som igjen gir insentiv til å bygge ut overføringskapasitet slik at overproduksjonen i nord kan sendes sørover (i stedet for at potensiell vannkraft sendes rett ut på havet i nord sånn situasjonen er i år). Disse prismekanismene kan bli litt teoretiske, i praksis tar det mange år før en slik markedsbasert tilnærming kan rette opp skjevheter i markedet. Det tar lang tid å bygge ut nett, og aktørene må være overbevist om at skjevheten/etterspørselen vil bestå i mange år for at de skal ta en investeringsbeslutning (derfor har vi også i mange tilfeller fastprisauksjoner for ny utbyggingskapasitet). Vannkraftanleggene rundt om i landet er i mange tilfeller utgamle, demningene overholder ikke dagens sikkerhetskrav, mekanikken er utdatert og eller utslitt. Store summer for vedlikehold av dammene er tvingende nødvendig. Eksport av strøm gir verdifulle inntekter for utbygging og vedlikehold av både produksjon og distribusjon. De færreste synes vel det er kult med dyr strøm, i hvert fall ikke med et perspektiv som rekker ut til nesetippen og stopper der, men Norgespris gir en fastpris (en forsikring man vanligvis må betale et premium for) på et nivå som nominelt er det samme som rundt 2018, 2019 for NO1, og inflasjonen har som kjent skutt i været siden den gang, et nivå som er for lavt til at investeringer kan regnes hjem (ifølge NVE’s LCOE-beregninger), selv for de billigste alternativene (landbasert vindkraft/vannkraft). Akkurat nå, post Hormuz, er prisene høyere enn de trenger å være i Norge, men prisnivået f.eks. 2024 og 2025 er lave i forhold til det som er nødvendig for en kraftindustri der hjulene skal gå rundt. Så kan man alltids diskutere ulike ordinger for omfordelingspolitikk for å unngå at husholdinger på hver sin side av en fjord får helt ulike strømpriser. Svakheten med Norgespris som støtteording er at det er en fastpris, som ikke gir insentiver til f.eks. smarthus-systemer som optimaliserer belastningen på nettet og volumvektet snittpris. Men tipper Ap her valgte en bevisst enkel og lettforståelig ordning for å komme på offensiven i en opphetet debatt. En komplisert kompensasjonsordring kunne ha truffet bedre men kunne også lett bli parodiert og harselert med av opposisjonen som byråkratisk og ineffektiv. Populært hos mange, mens en del ingeniører og nerder blir skuffet over at duppeditter for strømsparing ikke lønner seg.
Nå gjør vel myndigheter mye som i seg selv ikke er lønnsomt, men som på sikt likevel gagner industri og folk. Altså om strømutbygging ikke er direkte lønnsomt med dagens priser, gir det likevel fordel for industri og befolkning som gjør totalen lønnsom med slike lave priser.
