Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Fornybar energi

Vi gjør jo ikke det. Strømprodusenten får betalingen sin i henhold til hva som er markedspris.

Vi får subsidiert deler av denne prisen via. nettleien av staten.

INGEN som selger noe som helst billigere.

Insentivene til strømprodusenten ligger i bunn uansett hva staten støtter private med, fordi dem får betalt i henhold til markedspris uansett. Det er fakta.

Og når du sier det stimulerer til økt forbruk så blir det direkte feil.

Så man på forbruket i 2025 vs 2026, var det små endringer i forbruk. Ja det ble litt høyere forbruk, men 2025 var over snittet varm i begynnelsen av 2025, mens begynnelsen av 2026 var usedvanlig kald. Januar 2026 var den kaldeste januar måneden siden 2010.

Så når analytikere sier at ja, strømforbruket økte i begynnelsen 2026 vs begynnelsen 2025, så må man huske at bakteppet var en varmere en snittet 2025, vs en usedvanlig kald start på 2026.

4 Likes

Jeg får i alle fall en solid rabatt med norgespris, ergo betaler jeg godt under markedspris.

Inkluder i «økt forbruk» alle enøk-tiltak som ikke blir gjennomført og all effekt som ikke flyttes. Noen få prosenter kan ha mye å si.

@ meg når studiene for hele året er klare.

Edit: Overgangen til norgespris var for øvrig fra en strømstøtteordning som var nesten like dårlig på incentiver.

Hva du betaler har ingenting med hva produsenten får betalt. Produsenten SELGER til markedspris.
Staten subsidierer deg for at du skal få billigere strøm. Noe jeg synes er helt rett og rimelig da det er de politiske beslutningene som har forårsaket at vi er der vi er i dag. Det er bare en brøkdel av ekstrainntekten staten tar inn som går tilbake i støtte. At det da er en diskusjon om dette er i det hele tatt er noe som skal gjøres blir helt bak mål for meg.

Vi kan gjøre alle verdens krumspring her til lands, det vil ha minimal effekt så lenge ikke Europa klarer å få på plass en kraftproduksjon som er jevn og stabil. Enten via batterier eller andre tiltak.

Det kan flomme over i våres magasin, men er prisen på kontinentet i taket pga. manglende vind eller sol, så vil vi har høy pris fordi vi importerer prisen.

Har man lave priser på kontinentet, har vi fremdeles forhøyet priser, for da struper vi vår egen produksjon, og prisgulvet heves her til lands.

Eneste periodene dette ikke går er når vi kommer på våren, smeltingen pågår for fult og magasinene er fulle. Da har de ikke noe annet valg en å produsere strøm, da vannet MÅ ut av magasinet.

Så uansett hvordan man vrir og vender på produksjon så sitter vi igjen med den korte enden av pinnen inntil Europa klarer å fikse det grunnleggende problemet sitt med “jojo-kjøring” av produksjonen sin.

Hensikten har hele tiden vært å få opp prisene i Norge;

2 Likes

Utenlandskablene til Danmark kom på 70-tallet, deretter en på 90-tallet og den siste i 2014. Nordlink kom i 2021.
30 øre fastpris var ikke “godt over snittpris” for årene før Nordlink (referansen til Danmark-kablene blir bare absurd). Utenlandskablene har ført til økte prisforskjeller mellom prissonene i Norge. Men prisene i NO4 er ikke bærekraftige på sikt, selv om det er aldri så kult for hytteeiere etc. som det refereres til over her. Vannkraften vår står overfor store, tvingende nødvendige, investeringer i vedlikehold. Dette koster haugevis med milliarder. Hvis vi skal bygge ut slik at vi blir selvforsynt i fremtiden i et tørrår vil det koste enda mer. Da hjelper det ikke at et vannkraftverk kanskje var EBITDA-positiv med en lavere pris for mange år siden. Det må finansieres på en eller annen måte. Enten som skatt og utbygging i regi av det offentlige selv, avtaler med private som gjør at det går an å regne hjem (f.eks. CfD ) eller en strømpris som er bærekraftig (de som faktisk bruker strøm betaler en pris som gjenspeiler kostnaden - litt som bompenger). Vi har nettoeksportert 4 TWh hittil i år. Det er ikke all verden. Nabolandene har ingen problemer med å produsere denne kraften selv (men den ville ha blitt dyrere og mer forurensende).

Sikkert kult med covid-priser i NO4 for mange, men det blir litt korttenkt.

2 Likes

Prisverdig med et innlegg som er relevant for tråden. Har ikke sett så mye på rapporter fra DNV før. Men for min del mener jeg dette punktet vil bli relevant fremover. Særlig i systemer som begynner å nå en metningsgrad med curtailment av TWh + skarpe pristopper.

  • Batteries are consistently outperforming all mainstream forecasts
  • Neither transmission capacity nor demand flexibility are growing fast enough.
  • Gas remains critical for balancing the grid

2 Likes

Batterier vil vel være særdeles attraktive for slike systemer? Det blir høy inntjening inntil det er nok batterier på plass. Når det blir lagt til mer batterier, så antar jeg det også vil være plass til mer uregulerbar kraft som sol/vind som så blir bygget og skaper behov for mer batterier.

Ja, med dagens prisvariasjoner i spotpris og kostnader for batterier er dette i mange tilfeller svært lønnsomt.

Ellers er batteriparker som sveitserkniven, kan brukes til veldig mye forskjelling. F.eks i reservemarkedene og ubalansemarkedene (får betalt for å fungere som backup - kan erstattet gass og kull som må gå på tomgang for å kunne levere på samme korte tidsrom. Eksempel fra Finland, så ser man hvordan batterier kan brukes som finjustering hele tiden.


og de har fått en kraftig nedgang i negative priser (men har fremdeles svært lave snittpriser)

Om det tar av like mye som DNV spår i 2060 blir litt utenfor min horisont. Som arbitrasjehandel er dette selvagt et konsept som seirer seg til døde, da de løser problemet de lever av. Men det blir en hypotese som blir relevant først om mange tiår, trur eg.

3 Likes

At du skal drive med flisespikkeri for stå for din egen lest. Jeg referer selvsagt ikke til skagerak 1 og 2, men Nordlink og north sea link 2020/2021. Eller Norned fra 2008, Skagerrak 4 fra 2014… take your pick.

Du skriver noe som er så ufattelig lite matnyttig for debatten at det er helt utrolig, at du elsker denne måten å selge ut kraft på er helt greit - men la det ikke komme gjennom idiotisk argumentasjon.

Så kan du prisverdivurdere innlegg for tråden i det vide og breie - men du trenger ikke være AP-velger for å kunne installere enøk tiltak.

1 Like

Jeg startet denne tråden for å diskutere investeringsmuligheter innen fornybar energi. Jeg synes innlegget til Roger var veldig “matnyttig for debatten” og ga uttrykk for det.

3 Likes

Da får man den ønskede effekten med at deler av forbruket flyttes til da det er overskudd av kraft og man reduserer forbrukstoppen som må håndteres ved høye priser.
Dette er vel hele poenget med prismekanismen (som man nå i stor grad har ødelagt med Norgespris).

1 Like

Likeså engasjerer du deg rundt innlegg, som svarer på andre innlegg, som du tilsynelatende ikke anser som “matnyttig”.

Ok

Men det handler jo overhodet ikke om “overskudd” eller “underskudd” i lokalnettet.

Som jeg påpekte lenger oppe: Privatforbruket man realistisk klarer å flytte utgjør forsvinnende små 2–4 % av samlet effektbehov på nasjonalt nivå.

Selv når man har “overflod” av kraft i Norge, ser vi store svingninger i spotprisen pga. koblingen mot Europa. Det opplever vi til og med om våren og høsten når det er mildt og generelt lavt forbruk her hjemme. Det har altså ingenting med at vi må flytte privatforbruket for å unngå at kraftsystemet kneler.

Har vi velfylte magasiner her hjemme samtidig som det produseres godt nedover i Europa, struper norske produsenter bare produksjonen her for å dra prisgulvet effektivt opp. Vannet sparer de heller til de kan selge det dyrt på et senere tidspunkt.

Økonomisk er dette kjempebra for kraftselskapene og statskassen, uten tvil. Men for Ola Dunk – som blir fortalt at han må sitte i mørket og følge med på spotprisen hver time for å “redde nettet” – er det jo helt tragisk.

2 Likes

“sitte i mørket for å redde nettet”, hva er dette for noe? Alle som vil kan, helt uavhengig av Norgespris, tegne fastprisabonnement og velge selv om de vil bry seg når på døgnet de bruker strøm, og om noe, med det fastpristilbudet vi får nå får “Ola Dunk” tvert i mot beskjed om at det er bare å lade i vei og lage middag samtidig uansett. Hvis det blir et problem for lokalnettet at alle lader samtidig så få vi ta det den dagen det skjer da. Hvis spotprisen er lav er det god tilgang på kraft med lav marginalkostnad, hvis den er høy må siste dråpe produseres med en høyere kostnad. Opp til hver enkelt om de bryr seg såpass i dagliglivet at de tilpasser forbruket (gjerne med automatiserte løsninger), går for fastpris eller bare lar det stå til.

ja, ikke sant. Synes dette sklir ut veldig. Så får jeg bare beklage hvis jeg bidrar til det selv.

1 Like

Vannet er verdifullt. Eller verdiløst (når det sendes på havet). Hvis man ikke forstår det, så forstår jeg at man blir sint fordi det er tomt for vann og sint fordi de holder igjen vann når det ikke er tomt.

1 Like

??

Skjønner ikke helt hvor du vil?

Jeg vet utrolig godt at vi har mulighet for norgespris per dags dato. Argumentene mine gikk på ønske fra enkelte som vil ha høyere priser og svingninger for å presse frem et insentiv for å flytte forbruket over til andre tider på døgnet. Når realiteten er at det er “musepiss i havet” som blir flyttet i privatmarkedet.

Ut fra dette er det i mine øyne helt bak mål å drive med jojo-prising for å flytte forbruket når det i realiteten betyr “nada” for nettet på høyere nivå om du lader bilen kl 16 på dagen eller 2 på natta.

Det har større lokale påvirkninger på lokalnettet hvis alle skal klinke inn 11kW lading på elbilen kl 01:00 fordi da er spotprisen lav.

Det er ingen som nekter for at vann har verdi eller at det må forvaltes. Spørsmålet er ikke om det har verdi, men hva som setter denne verdien.

Når verdi fastsettes ut fra hva gasskraft i Tyskland koster eller om det blåser i Nordsjøen – i stedet for den faktiske tilgangen på kraft her til lands – får vi en prismodell der:

  1. Europa har kraftmangel → Vi importerer den høye europaprisen rett inn i stua.
  2. Europa har billig strøm → Produsentene skrur igjen kranene og hever prisgulvet her hjemme fordi vannet spares til ny eksport.

Det er ikke uforståelig økonomisk – det er en helt logisk tilpasning til markedssystemet vi har valgt. Men det betyr også at norske forbrukere og norsk næringsliv blir skadelidende for et europeisk kraftmarked i ubalanse.

Å peke på at dette systemet slår asymmetrisk ut for norske forbrukere handler ikke om å “ikke skjønne at vann er verdifullt”, men om å se hvem dette markedet faktisk er rigget for å gagne.

2 Likes

Det er underlig å diskutere med personer som virkelig ønsker å betale enda mer til en søkkrik stat. Personer som ønsker å betale mer for strøm, på tross av at staten allerede tjener grovt på strøm også etter Norgespris. Undrer på om de samme personer også ønsker å få lov til å betale høyere skatt og moms?
Når det gjelder mulig mangel på strøm, så er det neppe den gjennomsnittlige innbygger som er synderen, men heller f.eks. datasentere.

1 Like

Leste du linken min til kraftselskapene i nord ? Du skriver det samme om og om igjen. Ingen ønsker å betale ekstra mye for en vare ( bortsett fra damer som kjøper hudkrem). Men prisene må være bærekraftige for industrien ( ja, kraftindustrien er også en industri).

En link til, fra “arbeiderpartipolitikeren” Tord Lien

Man kan alltids diskutere hva slags industri vi skal ha her i landet, datasenter eller aluminiumsverk, men man kan ikke både være i mot kraftutbygging og avindustrialisering. Tiden med overflod av vannkraft går uansett mot slutten. I et labert vannkraftår slik som i år har vi ikke særlig stor nettoeksport. Den er for eksempel lavere enn vår egen vindkraftproduksjon.

Hittil i år har vi produsert 10 TWh med vind og nettoeksportert 4 TWh.
Vi har rekordlave vannmagasiner, som mange er så sinte for. Men vi har altså brukt mer strøm enn det vi har klart å produsere med vannkraften vår.


Og for øvrig har vi brukt mer strøm enn hele Sverige, som var en annen av mange tråder på denne tråden i det siste

Og strømforbruket har i hvert fall ikke blitt lavere med gunstig fastpris

3 Likes

Hva er det du ender på egentlig? Er jeg ute etter å mele min egen kake eller dele av min enorme strømrikdom? Her flyr anklagene.

Jeg betaler skatt (men faktisk ikke mer enn jeg må) og jeg er faktisk glad i at kontoen går i pluss, Så da gleder det meg lite at strømregninga er lavere når (som jeg fikk inn med teskje litt lenger opp) staten betaler mellomlegget fra det samme budsjettet som skattepengene går inn på. Jeg aner ikke hvem som tjener mest på det, men det er i alle fall ikke de som trenger det mest.

Det er et fint triks, det der. Støre bør gjøre mer av det. Folk er ikke like sinna på NRK-lisensen lenger heller.

1 Like

Lav magasinfylling

Hydrologisk balanse -13,9 TWh (uten NO4 er det eskstremt lavt)

Likevel greier vi ikke å dekke vårt eget behov med vannkraften alene

Utbyggingskostnader for de ulike teknologiene er i dette leiet (litt gamle tall)

De som ranter i vei à la Eivind Salen & Co og er

  • mot vindkraft
  • mot utenlandskabler
  • for spotpriser på nivå med pre-Nordlink
  • mot subsidier
    kan forklare hvordan dette går opp.
2 Likes