Ja har vel vokst 140 % siste måned faktisk, mye på grunn av store BESS-prosjekter i Australia? E-storage heter de ja, som et eget datterselskap
1 Like
Attraktivt priset på flere nøkkeltall, P/S og P/B, sammenlignet med amerikanske pairs. Men dårligere lønnsomhet. Canadian er et kanadisk-kinesisk selskap notert i USA, og med mer og mer av produksjonen i USA.
Og her fra Q2
2 Likes
IEA er ute med “World Energy Outlook 2025” i dag. Konklusjonene er vel i tråd med tidligere signaliserte “megatrender” her på tråden. Verden blir stadig mer elektrifisert, og elektrisiteten blir stadig grønnere. Legger man dette sammen får man et stort og voksende marked innen fornybar energi, men også, som jeg har vært inne på, kanskje til det kjedsommelige, stort press på distribusjon og styring av strømnettet. Selskaper som leverer tjenester for nettstyring, f.eks Siemens Energy, har gjort det stort dette året, samme med f.eks. Bloom Energy, som leverer løsninger til store strømforbrukere som ønsker å etablere egne systemer utenom det offentlige nettet. Sol vokser voldsomt, og flere selskaper har gjort det bra, til tross for politisk motvind. En annen trend er at kjernekraft begynner å røre på seg.
“Electricity is at the heart of modern economies and electricity demand grows much faster than overall energy use in all scenarios. It rises by around 40% to 2035 in both the CPS and the STEPS, and by more than 50% in the NZE Scenario.”
" For the moment, electricity accounts for only 21% of total final consumption globally, but it is the key source of energy for sectors accounting for over 40% of the global economy"
“The pace varies, but renewables grow faster than any other major energy source in all scenarios, led by solar photovoltaics (PV).”
“A pivotal issue for electricity security in the Age of Electricity is the speed at which new grids, storage and other sources of power system flexibility are put in place. For the moment, some of these elements are lagging. Investments in electricity generation have charged ahead by almost 70% since 2015 to reach USD 1 trillion per year, but annual grid spending has risen at less than half the pace to USD 400 billion. This increases congestion, delays the connection of new sources of electricity generation and demand, and pushes up electricity prices.”
“Another common element across scenarios is the revival of fortunes for nuclear energy, with investment rising in both traditional large-scale plants and new designs, including small modular reactors (SMRs). More than 40 countries now include nuclear energy in their strategies and are taking steps to develop new projects”
Det er altså ikke bare Tyskland som driver med dette.
5 Likes
Ikke rart det er problemer da mange tror at el er en energikilde.
Eller: Spørs om det er for seint å hive seg på f.eks Siemens. ABB såg jeg litt på men P/E på 30 sier meg at mye av fremtide vekst allerede er integnet i kursen.
Det er seleksper som disse man skulle ha kjøpt før 2-3 år siden… Men det er som vanlig, enkelt å se etterpå hva man skulle ha kjøpt.
Noe som må komme på plass, og som idag knappt er utbyggd alls er energilagring. I selskper som driver med dette (som huvudprodukt) så er P/E på 30 helt OK. Mulighetene før vekst er helt enkelt veldigt stor og energilagring er helt nødvendig hvis vi skall ha sol og vind (og ikke dumpe størmmen gratis da det blåser).
Også energibesparing kan komme at bli noe. Ikke like hipt som generering, men mange ganger er det billigere og raskere at spare på den energi man allerede har enn å kjøpe ny.
2 Likes
“Burde vært pensum” er det er serie på NRK som heter. En ny studie har sammenliknet modellert og faktisk kostnadsutvikling/læringskurve for prosjekter innen fornybar energi. Konklusjonen er at akademiske studier bommer totalt i konservativ retning de siste ti årene. Utviklingen i kostnadsnivå har gått mye fortere enn de forutsatte i modeller for bare få år siden. Nivåer som ble forutsatt nådd i 2050 er allerede nådd i mange tilfeller. At denne mer eller mindre toneangivende gjengen sitert over har utmerket seg i positiv retning her er vel heller tvilsomt, selv om ingen av deres modeller er tatt med i denne studien.
6 Likes
Idioti fra ende til annen fra “akademikeren” Nøland, ikke ett ord om energilagring, i form av vann, batterier ++. Når han skal vise hvordan systemet i Tyskland fungerer tar han vekk all energilagring. Om han er kunnskapsløs eller urederlig må gudene vite.
Slik ser virkeligheten ut:
Her ser man hvordan vinden lader pumpekraftverkene om natten og sender vannet tilbake om kvelden eller andre deler av døgnet når produksjonen fra sol/vind faller.
En annen ting som stort sett er totalt fraværende med Tyskland som “case study” er at Tyskland er eksportør av elektrisitet store deler av døgnet. Prisene i Tyskland må ses i sammenheng med denne handelen med andre land.
Et land som ikke kan ha strømkabler til andre land er f.eks. Australia, som også har satset voldsomt på solkraft. Prisene er praktisk talt samme som for 10 år siden, parallelt med en ekstrem omstilling av strømsystemet.
Han har rett i at vi må “endre kurs”. Nå uregulerbar kraft når en andel på rundt 40 %, får vi mer og mer curtailment. Skoen begynner å trykke andre steder, men det finnes teknologi for å løse disse problemene, som en “NTNU”-professor burde ha fått med seg.
Strøm-professor: – Vi lurer oss selv. Vi må endre kurs
Et sentralt element i denne artikkelmalen fra denne kanten av akademia og andre er å fortelle oss hvor dumme “vi” er, i motsetning til resten av verden. “Vi” er da enten Norge, Tyskland, EU eller alle, og hvordan dette fører til “industridød” og “arbeidsledighet” i EU, mens sannheten er at arbeidsledigheten i EU samlet sett har hatt en fantastisk utvikling siste tiårene. Flere sektorer innen industrien har fryktelig vanskelige kår for å konkurrere med kinesisk kapitalisme, f.eks. biler i lavprissegmentet VW, Stellantis etc., mens mange andre sektorer går veldig bra. Og fornybar energi er ikke noe “vi” driver med. Kina er totalt dominerende, BRICS-landene satser voldsomt, samme med midt-østen mm.
Elektrisitet generert med gass siste uke i 2025. Så kan man se selv om man synes den likner på fremstillingen til Nøland når han skal forklarer oss lekfolk hvordan systeme i Tyskland fungerer.
11 Likes
Det er begrenset hvor mye som kan lagres i batterier og pumpekraftverk, tar man Tyskland som er stjerna på fornybar energi så produseres det 3 TWh med kraft fra pumpekraftverk i Tyskland årlig.
Eller ca 0,7% (3/432)av årlig elektrisitetsproduksjon i Tyskland
Og selv om det produseres 22 TWh med vannkraft, så er det meste elve-kraft, mao ikke balansekraft, men bare base-load.
At tysk vannkraft er elvekraft, baseload og uregulerbart sees tydelig fra faktisk produksjon:
Virkeligheten er at kun en brøkdel av windkraft om vinteren, eller sol om sommeren, faktisk kan lagres.
I teorien kan pumpekraftverk og batterier lagre all verdens strøm, men i virkeligheten, selv i verdens beste fornybarland, Tyskland, så er det slik at lagringskapasitet ** i forhold til** forbruk er veldig lavt. Mao strømmen må brukes når den produseres.
Sammenligner man Tyskland sien årlige 3 TWh med pumpekraft med hva Norge produserer eksporterer av vannkraft så er den mindre enn 10%.
Mao så er Tysklands grønne batteri verken tysk pumpekraft eller tyske batterier, men norsk oppdemmet vannkraft.
Hvor store tap er det i et pumpekraftverk?
Blir jo veldig dyr strøm når du først skal lage den i solceller og vindmøller, for så å bruke strøm for å pumpe vann i høyden og konvergere det til potensiell energi for for så å produsere strøm igjen via turbiner.
Eller?
Det du kaller virkeligheten er situasjonen i Tyskland i dag. Pumpekraftverkene går den ene eller den andre veien ettersom hva som er lønnsomt. Lagringskapasiteten kan også bygges ut hvis det er lønnsomt, og her skjer det masse nå. Gidder ikke å gjenta meg selv.
Tyskland er for øvrig ikke “verdens beste fornybarland”. Det er bare tull. Det er ikke en gang på beste halvdelen i EU. (57 % i Tyskland vs 61 % snitt i EU).
4 Likes
De har virkningsgrad på ca 70-85 %. det beste er så klart å sende kraften rett ut på nettet.
2 Likes
Dagens anlegg i Tyskland kan lade eller levere typ 5-6 GW
Mens bidraget fra Norge går typisk litt over 1 GW den ene eller andre veien ettersom hva det er behov for. Tyskland er også tidvis en stor eksportør av elektrisitet, om ikke netto eksportør året under ett.
… så ja, når andelen uregulerbar kraft øker øker også etterspørselen etter systemer som kan lagre energi og styre produksjon og distribusjon av strøm. Her skjer det utrolig masse nå og spennende å følge med på (og eventuelt investere i) for dem som vil det.
6 Likes
Et pumpekraftverk er ikke primært et kraftverk for billig strøm, men et energilager og fleksibilitetsverktøy i kraftsystemet.
Strømmen som brukes til pumping er i hovedsak det man kan kalle overskuddsstrøm, ofte med svært lav eller negativ pris. Det er strøm som kommer fra mye vind om natten, høy solproduksjon midt på dagen og/eller kombinert med lav etterspørsel.
Verdien ligger i prisdifferansen:
- Pumpe til magasin ved lav strømpris: 0–10 øre/kWh
- Produsere strøm fra magasin ved høyere strømpris: 50–300 øre/kWh
Selv med virkningsgrad 70-85% blir dette interessant businesscase
8 Likes
Akkurat det er jeg helt enig i !
Man har laget systemer med priser som hopper og spretter etter vær og vind, og sammen med marginalkost-prinsipp så er det ingen tvil om at mye penger kommer inn i systemet når prisen på strøm når stadig nye høyder.
1 Like
Okei, men det virker ikke som du følger så veldig godt med, hvis det er lov å si det.
3 Likes
Jepp, effekt er viktig her. Samme med ordinære vannkraftverk som oppgraderes med økt effekt slik at de kan levere på effekttopper. Som de stod i denne oppsummeringen for vannkraftåret 2025: “But the year’s arc was unmistakable: hydro is moving from “legacy baseload” to “flex centerpiece,” and policy is starting, at last, to catch up.”
Water, wires, and the new “flex”: hydropower’s big year in 2025 - International Water Power
3 Likes
Det stemmer ikke at prisen på strøm når “stadig nye høyder”. Den nådde opplagt en topp ved invasjonen av Ukraina. Etter dette har Europa, selvforskyldt kan man gjerne si, satt seg i en vanskelig situasjon ved at de ønsker å boikotte Russland av solidaritet med Ukraina. Vi lever fremdeles i dette regimet og ettervirkningene av dette. Men prisene går ikke oppover og oppover, selv ikke i Europa. Som jeg viste med eksempelet fra Australia, det er ikke fornybar energi i seg selv som driver prisene oppover. Hvis variabel spotpris plager deg så får du heller tegne fastprisabonnement da. Jeg lærer absolutt ingenting av å lese det du skriver og ender i stedet opp med å bruke altfor mye tid på å kommentere tull.
4 Likes
Skall man kjøre gass intermitent som fr. Nøland viser på bildet her er det vel neppe mottykkskondensverk som er aktuelle, uten direkte gass-turbiner (muligen med ett litet 3e damp-steg)?
Gasskreftverk er som mest effektive hvis de er store og går hele tiden. Men ja, men kan bygge verk så de fungerer å starte raskt, men det koster i virkningsgrad. Jeg har ikke hørt talats om noen reine gassturbinverk i Tyskland, allt jeg har hørt om er mottrykkskondens, men jeg kan ha missat noe.
Noen her som veit hvordan det førholder seg?
Generellt så virker det som at “grønne-vågen-typer” gjenre sløser med energi før at man til nøds “må” ha inn mer sol og vind.
Ja, men så var det spørsmål om hvorvidt den figuren til Nøland stemte med virkeligheten da.
Generelt er det helt klart en del radikale grønne i Tyskland som etter min mening går så langt at det beste blir det godes fiende. Men f.eks. Wärtsila har utviklet systemer for å levere balansekraft med gass effektivt.
For vannkraftprodusenter ja.
Men uansett hvordan du snur og vender på det så er pumpekraft en ekstra kostnad ved strømproduksjonen.
Selv om enkelte her prøver å fremstille det som noe fantastisk for samfunnet.
1 Like
Nei, andre kan også tjene penger på prisdifferansen.
Det handler om å få mer ut av det vi allerede har.
-
2,6 millioner husholdninger, der 80% har elektriske vv-beredere (som i praksis er et batteri på 10-15 kWh), kan stilles til rådighet for nettselskap og Statnett, mot betaling, slik at de kan holde spenning og frekvens stabil, og uten at det går utover funksjonen for sluttbruker.
-
Kommende generasjoner elbiler/elbilbatterier som gjennom toveisladning (v2x) kan stilles til rådighet for nettselskap og Statnett, mot betaling, slik at de kan holde spenning og frekvens stabil, og uten at det går utover funksjonen for sluttbruker.
Dette er det vi kaller forbrukerfleksibilitet - å få mer ut av det vi allerede har anskaffet.
Mange forretningsmuligheter innen dette området, i årene som kommer.
3 Likes