Dette er et investorforum da, selv om ikke alle ser ut til å forholde seg til det. Når det gjelder samfunnets nytte av dette fører slike anlegg til at kapasitetsfaktoren til anlegg med svært lav marginalkost kan gå opp. Bare å sammenlikne ppa kontrakter på solanlegg og nye kullkraftanlegg så ser du forskjellen i den virkelige verden ( for å låne et uttrykk fra Snøffelen). Vannkraft har sine økologiske sider, men sammenliknet med alternativene er det et gode for samfunnet ja, så der har du meg, i tilfelle det var meg den subtile anonymiseringen var rettet mot.
3 Likes
Synes litt synd på kineserene som ikke får lest boka til Nøland, siden den er på norsk. Nå har de åpnet 1GW offshore solanlegg, temmelig sjukt for å bruke et sofistikert uttrykk. En helt annen teknisk løsning enn f eks Ocean sun med tosidige paneler med 15 graders tilting som utnytter refleksjonen fra havet.
7 Likes
Her kobler du Norges brutto eksport av strøm sammen med Tysklands produksjon av TWh fra pumpekraftverk og trekker konklusjonen av det er norsk oppdemmet vannkraft som er Tysklands grønne batteri. 31 TWh er langt mer enn Tysklands netto import av strøm, så disse TWh’ene ender neppe opp i Tyskland. Dette er bare rot. I 2025 importerte Tyskland 7 TWh fra Norge. Land som Danmark, Frankrike og Nederland eksporterte mer elektrisitet til Tyskland enn Norge. Sånn kunne jeg ha holdt på med stort sett alt du skriver, men døgnet har ikke nok timer til å ta tak i alt sammen. Det viktigste med pumpekraftverk er effekt, for å kunne levere på effekttopper og utnytte volatilitet i prisene. Installert kapasitet er 9,4 GW og mer er på vei. Nordlink har en kapasitet på 1,4 GW.
4 Likes
Du påstår altså at pumpekraftverk ikke er gratis og at virkningsgraden ikke er 100 %. Dette er NM i trivialiteter. Sånne diskusjoner gir meg ingenting annet enn en påminnelse om at jeg er i ferd med å bruke opp hele kvoten for 2026 på dette forumet 2. nyttårsdag.
7 Likes
Er du investert i noe knyttet til energilagring/fornybar energiproduksjon nå?
Jeg har alltid en forkjærlighet for leverandørsiden, snarere enn anleggseieren. Per nå har jeg Siemens energy, Abb, Kitron passer kanskje delvis inn her.
De to første har gått mye nå men har også en veldig god posisjon i et veldig sterkt marked. Disse har en kompetanse, produktspekter og produksjonskapasitet som gjør det vanskelig for andre å ta opp kampen. Mye lavere barriers to entry for f eks en prosjektutvikler som kjøper en tomt og noen solpaneler og noen batterier, for å sette det litt på spissen.
6 Likes
Det er klart at installert effekt er viktig, men total mengde produsert gir fasit på hvor lenge man kan produsere pumpekraft i løpet av et år.
Når det produseres 3 TWh, eller 3000 GWh, er det nok til 3000 GWh/9,4 GW = 315 timer med pumpekraft i løpet av 1 år, eller 52 minutter i løpet et døgn.
Et fullt pumpe-kraftverk i Tyskland, kan produsere ca 3% (40GWh/1,3TWh) av det totale strømforbruket i Tyskland gjennom et døgn, og det ser ut som vekstpotensialet er begrenset:
Det er synd at potensialet for pumpekraftverk virker å være begrenset, for pumpekraftverk er virkelig noe av det jeg tenker på som en bra måte for balanse-kraft, i tillegg til gass. Og noe det ville være verdt å investere i, nettopp fordi balanse-kraften er den kraften som kan seg best betalt.
Jeg tenker at det er mangel på lokasjoner, i alle fall lokasjoner man er villig til ofre, som gjør at tyskerne neppe havner på mye mer enn 50 -60 GWh energiinnhold eller 4-5% av hva man trenger i Tyskland.
Mao, alt for få minutter av døgnet til å dekke inn effekt-topper.
Og det er vel ganske synlig i faktisk forbruk at det er kull og gass (og import, eks norsk vannkraft) som dekker inn mankoen i Tyskland og ikke pumpekraftverk når det er manko på strøm, eksemplet under viser hvordan det fort blir hvis det er lite vind, og sol, noen dager.
Jeg har satt en rød strek for å vise i tidsrommet i timen fra klokka 4 til 5 på ettermiddagen onsdag 3. desember 2025 hvor stor andel (ved lite vind og sol) som blir dekket in av hhv import (som basically er norsk vannkraft, fransk atomkraft og polsk kullkraft)
Import: 16 270 MWh
Pumpkraft: 4 344 MWh
Svartkull: 6 930 MWh
Brunkull: 12 301 MWh
Naturgass: 18 307 MWh
Og siden biomasse og vannkraft (elvekraft) går som baseload betyr det at pumpekraft dekker kun godt under 10% av det som mangler, og det holder til et par timer på ettermiddagen.
Man ser også tydelig at dagen etter er produksjonen av pumpkraft betydelig mindre, trolig fordi det må fylles opp igjen, med dyr energi…, dvs kanskje ikke så dyr som i “rush-hour”, men trolig langt dyrere enn når det blåser mye, så nettoen kanskje ikke er så super likevel, fordi været sjelden spiller på lag. Det kan selvsagt også være en alternativ forklaring til hvorfor det er planlagt så begrenset utbygging av pumpekraftverk (og ikke lokasjoner).
1 Like
Det planlegges masse pumpekraft rundt om i Europa og resten av verden, mye mer enn konvensjonell vannkraft. Limberg III åpnet nettopp i Østerrike, Riedl-prosjektet i Tyskland ble vedtatt i september i år. Installert kapasitet i 2025 er 9,4 GW. De AI-genererte greiene dine er bare irriterende språklig kreft.
4 Likes
Bygg pumpekraft, eller produser Hydrogen.
Av overskuddskraft !!
Men løsningen er små atomkraftverk,
Eller at myndighetene i norge ,satser på Torium.
Da kan norges torium forekomster bli den nye olja… men at det skal skje er vel Utenkelig !!!
Mange bra forslag her, det blir veldig spennende å følge med på SMR, som nå nærmer seg en tidlig kommersialiseringsfase. En del tidligfase eufori i markedet, som nå vel har fått en liten resett ( oklo etc.). Selv tok jeg gevinst i Rolls Royce nylig, men kjenner det klør i kjøpefingrene. Endelig beslutning av leverandør hos Vattenfalls prosjekt burde være like rundt hjørnet. Bl a krav om å tåle flystyrt gjør dem dyre i Europa, men f eks Vattenfall vil nå bygge flere ( to foreløpig) SMR på samme tomt og får slik en skalafordel. Veldig få partier på Stortinget nå som er direkte motstander av kjernekraft.
Edit. En annen ting med kjernekraft som det ikke snakkes så mye om (?) hos deres lobby er avhengighetsforholdet til Russland, direkte eller indirekte , ved å stimulere matkedet for anriket uran. Hvis Norge kan bli en stormakt med alternativ teknologi her så er jo det supert men ikke akkurat noe jeg overveldes av på børsen.
Hydrogensporet er jeg litt mer avventende til. “Kult hvis de får det til men ikke noe jeg fristes å investere i” er min holdning der. Det blir stor avstand mellom fysikk og politikk. Mange selskaper her som gikk som en kule på forventninger unde ESG-bobla med tilsvarende mageplask etterpå. Det må bli, som du er inne på, en forretningsmodell der de kan bruke overskuddsstrøm, men mengde og pris blir jo vrldig uberegnelig i markedet og blir følgelig aldri mer enn et supplement (?). Stål laget med grønt stål vil være helt avhengig av regelverk og krav som favoriserer dette produktet fremfor vanlig stål. Det er ikke utenkelig, f eks vil en bil laget med grønt stål bli kun marginalt dyrere fordi stålprisen er en veldig liten del av totalkostnaden ( prisøkning på et par tusenlapper for kunden)
2 Likes
Kan jeg spørre hvilken vekting disse aksjene typisk får i din portefølje?
Hva tenker du om en portefølje med:
NKT
Siemens Energy
GE Vernova
Quanta Services
Er du med i SZG? Med tanke på grønt stål.
Delt inn i kategoriene høy/lav så blir det på Abb høy. Dette er for min del gamle penger fra en gevinst i Kitron. Da det kom en emisjon i Kitron vekslet jeg en del tilbake da markedet programmessig kjører kursen ned til tegningspris før det tar inn over seg at emisjonen ( i dette tilfellet ) setter kursen for ny vekst. Siemens energy har vært høy i 2025, tok gevinst men ble overvevist etter q4 til å gå inn igjen med vekting “lav”. Glemte å bevne Andritz over, her har jeg vrkting høy. Prises på lav p/e, høy direkteavkastning, samtidig som ordrebøker fylles til rekordnivåer og guidingen justeres oppover ( etter en tidligere nedjustering med kursfall og kjøpsmulighet for meg). Både abb og siemens energy begynner nok å bli noe luftige. Det ser man f eks på kursreaksjonen da blue owl ikke ville backe oracle. Markedet ble fortalt at et eller annet sted går det en grense for hvor mye penger som pøses inn i elektrisitetskrevende KI. Begge disse selskapene fikk en knekk. De kom fort opp igjen men er mer følsomme for negative nyheter enn f eks Andritz. Mer spekulative tidligfase aksjer som oklo fikk en langt større knekk. Denne nyheten gir en god indikator på beta og markedets opplevde risikovurdering for aksjer i denne bransjen. Svarte vel ikke på alle spm dine men må nok runde av for i dag her.
5 Likes
Takk for utfyllende svar uansett! Om du har tid til å svare på resten hadde jeg satt stor pris på det.
Har kikket på den, men ikke eid den. Hadde thyssenkrupp en del i 2025. Skrev vel såvidt litt om den også. Kan anbefale Ulf Huse for mer mat der, hvis du ikke kjenner til ham allerede, som nevnt av budspencer på en annen tråd.
1 Like
For en fullstendig koko overskrift og vinkling. Hva får journalister til å synke så lavt? Håper vedkommende jobber på stasjonær pc, for det er jo veldig bortkastet å lade den bærbare!
6 Likes
Veldig opptatt av at virkningsgraden ikke er 100 % i artikkelen…, men det nevnes ikke i det hele tatt at slike anlegg vil kunne få kapasitetsfaktoren på andre anlegg opp ved at den bidrar til mindre curtailment i perioder med overskuddsstrøm. Et system som utnytter prisvolatilitet vil også bidra til å utjevne volatiliteten, og dermed et konsept som “seirer seg til døde”. Man må tenke helhetlig her, som f.eks. dette anlegget i Protugal, der vindkraftverk kobles direkte til vannkraftverk med pumpefunksjon. Her går ikke et eneste vindpust tapt. Mange vindanlegg i dagens Europa går på kontrakter der de mangler insentiv til å investere i lagringskapasitet, opprettet i en tid med lavere andel uregulerbar kraft.
Generating electricity from two sources will improve the efficiency of the electricity system : wind power production provides energy to consumers during peak periods, while the pumping system will be fed when there is no demand on the grid.
The company will be able to manage supply and demand between hydro and wind depending on the availability of both resources , but also on the dynamics of electricity market prices.
https://www.iberdrola.com/about-us/what-we-do/hydroelectric-power/tamega-giga-battery
Som mye annet i Spania har Iberdrola gått veldig bra de siste to-tre årene, utbytteaksje med bra vekst.
5 Likes
Jeg synes artikkelen er grei, at overskriften er tabloid får NRK desken ta på sin kappe.
Det blir Lyses og NVEs rolle å forklare hvorfor dette er fornuftig, og det klarer de vel sånn noenlunde bra
– Men heile poenget er å kunna ta i bruk overskotsenergi frå sol og vind ved at me legg denne straumen på lager, seier Honningsvåg.
Hovudmålet med utbygginga er å kunna produsera meir kraft på kort tid når behovet er stort. Altså auka kapasiteten – effekten – i kraftverka.
Eit viktig argument er sjølvsagt at ein då kan redusera risikoen for enormt høge straumprisar i periodar, seier Honningsvåg.
– Å auka produksjonen når straumbehovet er størst, er òg gunstig for å dempa dei høgaste pristoppane som me har sett og nok vil sjå framover.
– Samfunnsnyttig
– Men bør de fortelja politikarane og nordmenn flest at dette prosjektet gir Noreg meir straum, når de må kjøpa meir i marknaden enn de faktisk vil levera ut igjen?
– Ja, me meiner det, for me tenker dette rett og slett er god samfunnsnytte. Den energien som er tilgjengeleg når prisane er låge, har låg samfunnsnytte. Gjennom pumpinga, og å legga energien på lager, foredlar me dette og aukar samfunnsnytta.
– Så landet får ikkje meir straum av dette, men meir straum når det trengst mest?
– Ja, det er nok rett sagt, seier Honningsvåg.
Seksjonssjef Carsten Jensen i NVE seier at både negative miljøeffektar og alle andre sider ved prosjektet må vegast.
Han seier eit pumpekraftverk kan ha ei viktig rolle i kraftmarknaden, sjølv om det krev meir energi inn enn det gir ut.
– Eg vil ikkje kalla det sløsing. Pumpekraftverk kan gi ein ganske nyttig fleksibilitet, som sikrar at folk har straum i stikkontakten på dei tidspunkta der det er behov for det.
5 Likes
Joa, er i grunnen det, med klikkvennlig overskrift. De poengterer at de foredler kraft med lav samfunnsnytte til kraft med høy samfunnsnytte. Det er jo ikke noe nytt dette. Vi har hatt pumpekraftverk i 100 år. Men markedet for slike anlegg vil bli betraktelig større i årene fremover.
6 Likes