Det brukes så himla mye mer penger på R&D til batterilagring (som reduserer kostnadene kontinuerlig) at jeg tviler på at hydrogen noensinne vil bli brukt til lagring av energi for strømnettet. Til havs, så sliter hydrogen med konkurranse fra olje som er latterlig mye billigere. Spesielt når billig overskuddsenergi fra vind/sol blir borte når den blir lagret i batterier.
1 Like
Holder olja seg høy er det vel bull for sol etc
1 Like
Det er vel egentlig bull for sol, vind og batteri. Bear for olje og gass.
Hvis man ser tilbake til 70-tallet, så gikk Frankrike over til atomkraft etter oljekrisen. De ønsket å gjøre seg uavhengige av Midt-Østen. Det tror jeg vil gjelde flere. Vind, sold og batterier du har installert i eget land gir deg energisikkerhet.
5 Likes
Ja men for prosjektutviklere kan høy inflasjon og høy rente slå ut negativt, høy grad av gjeldsfinansiering i disse prosjektene, minner litt om boligutvikling, kjøper en tomt, tar opp prosjektgjeld, og selger til en “boligforvalter” når prosjektene er ferdig.
1 Like
Noe ivrige sjeler har laget et “batteriatlas”, sånn ser det ut i Europa. Det er særlig Ungarn, Spania, Frankrike, og til dels Polen som domineres.
Ungarn har en litt spesiell kombinasjon av kjernekraft og veldig mye sol (lite vind)
Spania er stor på fornybar + en del kjernekraft
Frankrike, desidert størst i verden på kjernekraft+ mye fornybar (vann, sol, vind),
mens f.eks. gasslandet Italia tiltrekker seg tydeligvis ikke noe interesse fra CATL, LG og de andre.
4 Likes
2 Likes
enda en kinesisk aktør ser til Spania når de skal etablere “mega factory” i Europa. Neppe fordi de har kastet dartpil på kartet.
Hithium er ingen hvem-som-helst.
5 Likes
Andritz må slutte å poste rapporter 
i dag kom årsrapporten så da må vi ned en tur til
Kidston pumpekraftverk nærmer seg åpning i Australia. Det er et fint eksempel på hvordan man kan gjøre en nedlagt gruve, i dette tilfellet en gullgruve, om til et system for energilagring. I Norge satser Statkraft og de andre på effektoppgradering av verkene for å oppnå noe av den samme funksjonen med lagring og fleksibel styring, noe som har fått litt kritikk av hensyn til økologi og naturvern, nå man hele tiden skrur vannet av og på. Her er det et helt lukket system, i det som i utgangspunktet er et brakkland, men der man for et slikt anlegg kan dra nytte av naturinngrepet som allerede er blitt gjort. Andritz har levert elektromekanikken, uten at det ser ut til å påvirke aksjekursen akkurat nå… , og Australia har mange slike pumpekraftverk under oppseiling når fornybar + lagring er blitt mer lønnsomt enn fossilt.
“The Australian Energy Market Operator’s 2024 Integrated System Plan identifies a need for more than 36GW of storage by 2035.”
Kan håpe på flere oppdrag her fremover
“The lessons from the Kidston Pumped Storage Hydro Project are being applied to feasibility studies for new off-river pumped hydro developments. Genex and its partners continue to contribute to national working groups on storage investment frameworks and market incentives for long-duration storage. Future projects will benefit from standardised engineering and procurement models, improved turbine logistics, and closer integration with high-voltage interconnection planning.”
Kanskje litt på siden, men interessante tall. 2,3 mill fat olje spart per dag med EV i 2025 og det beregnes økt til 5,25 mill fat per dag i 2030.
5 Likes
Det synes jeg er helt innafor! Hvor elektrisiteten kommer fra vet vi jo ikke i dette tilfellet. Den trenger ikke være fornybar. Men grønnere elektrisitet og mer elektrifisering er uansett to viktige trender i markedet (selv om man som forelder, bybeboer etc. kunne ønske seg at det gikk enda fortere). Man kan regne på hvor mange fat olje man sparer, men man kan også regne på hvor mye energi man sparer. Man bruker selvsagt mer strøm, men samfunnet bruker mye mindre energi totalt, siden det meste av energien brukes til å lage varme og lyd i en forbrenningsmotor. For hver 100 km som kjøres i elbil i stedet for ICE sparer vi ca. 35 kWt. (15 kWt per 100 km i elbil, 5 l (=50 kWt røffly) per 100 km i ICE. Det blir en del tWh i året hvis man ganger opp med årlig kjørte kilometer. Så bruker man kanskje mer energi på å produsere en elbil, men dette vil også på sikt bli bedre når elbiler blir så gamle at de skrotes og man kan gjenvinne materialer derfra. Kan bli interessant å følge med på salget etter Iran. 2026 har globalt vært svakere enn 2025 hittil, mye pga at salget har roet seg i Kina. Den store vinneren er det som i statistikken er “Rest of World”. vekst på 84 %, et marked som nå er langt større enn hele Nord-Amerika, og snart like stort som hele Europa.
4 Likes
Dette er for øvrig et tall i samme størrelsesorden som Irans oljeeksport.
4 Likes
Blir ikke dette nok en artikkel som dropper alt fokus på balansekraft for å sette spørsmål på sol og vind? Ser Hesthammer delte det aktivt for å fremsnakke kjernekraft.
Leste kjapt gjennom, vet ikke hva poenget til Hesthammer var, men at kjernekraft får snittpris lik snittprisen på strøm generelt blir litt trivielt, siden den i Tyskland gikk som grunnlast. Som grunnlast er kjernekraften grei nok den, men kjernekraft kan heller ikke levere fleksibel kraft som matcher effektkurven med topplaster og dalbunner, det blir i så fall fryktelig dyrt (i Frankrike har de så høy andel at de må justere effekten opp og ned fra kjernekraften noen ganger). Det man kan argumentere for er at en grunnlast i bunn reduserer behovet for effektberedskapen som man må ha ved høy andel VRE (sol+vind), komboen ugunstig vær og høy etterspørsel. De tre observasjonene i artikkelen er ikke så oppsiktsvekkende, synes jeg, og motivasjonen hans for å skrive artikkelen er først og fremst at kraftprodusentene mangler insentiver til å investere i lagringssystemer hvis man fortsetter med CfD-kontrakter. Jeg tror nok det vil komme nye kontraktsformater etter hvert som teknologien utvikler seg og andelen VRE øker. Nå bygges det jo fornybarsystemer som leverer grunnlast døgnet rundt til datasentere og industrien etc., sikkert ikke så aktuelt oppover mot polarsirkelen, men likevel.
Som han skriver i artikkelen: “Støtteordninger for kraftutbygging bør derfor ikke bare ta hensyn til installert kapasitet, men også til kapasitet som kan levere strøm i perioder med knapphet.” I Norge isolert sett kan vi balansere med vannkraften (gjerne med effektoppgradering på kraftverket), men i et europeisk marked blir det vanskeligere for de fleste. Fortsetter man med CfD vil lagringssystemer som egne enheter i markedet bli mer attraktive. Går man vekk fra CfD til kontrakter som favoriserer leverandører “som kan levere strøm i perioder med knapphet” vil det gi et insentiv for kraftprodusentene til å investere i lagringssystemer selv.
Prisvariasjonene opptrer også mellom prissonene (i praksis mellom landene på kontinentet), og volatilitet den veien gjør det lønnsomt å bygge ut overføringskapasiteten. Det skal veldig mye til at det f.eks. er ugunstig vær i hele Nord-Europa (selv om Nøland skrev i Nettavisen at “hvis det er vindstille i ett land, er det mest sannsynlig vindstille i landene rundt også”, - dette er jo rett og slett feil). I alle tilfeller blir det økt etterspørsel etter lagring og distribusjon av strøm.
kan jo ta et land som Tsjekkia som eksempel, med masse kjernekraft og lite variabel kraft fra sol+vind (alle harrytassenes drømmeland?), de har ikke lavere strømpriser enn f.eks. Tyskland av den grunn, snarere tvert om
1 Like
Det finnes data på slikt, og for meg ser det ut som at Nøland på et praktisk nivå har rett:
Fra 1979 til 2022, fra november til mars, når det er lite generering av solkraft vil jeg kalle et godt g omfattende datasett.
Tja, vet ikke jeg, korrelasjon mellom Belgia og Nederland er det naturligvis. 61 mellom Tyskland og Frankrike, 55 mellom GB og FR. Spania eksporterer mye til Frankrike, som igjen nettoeksporterer stort, 140 tWh eller noe sånt videre nordover og østover. Utfyller hverandre ganske bra synes jeg (i tillegg til variasjon i sol og nedbør for vannkraften). Innad i Norge er det liten korrelasjon ifølge Sintef.
Sverige og Frankrike 2, begge kan eksportere mot senter fra hver sin side.
Her er for øvrig uttalelsen jeg siktet til
“Det er fordi landene rundt oss er mer avhengige av vindkraft. Og når det er lite vind hos oss, er det også lite vind hos våre naboer. Deres knapphet på strøm smitter over på vår strømpris fordi vi utveksler strøm i et europeisk strømmarked”
Ikke noe om sannsynlighet eller korrelasjon, bare at det er lite vind hos naboene våre når det er lite vind hos oss. Det blir mildt sagt litt enkelt når man signerer som professor. Og gang på gang maner til en åpen og ærlig debatt i artiklene sine ( underforstått, han bidrar positivt til dette i motsetning til de han diskuterer med). Som nevnt er det liten korrelasjon mellom landsdelene våre også. Jeg er selv er ivrig tilhenger av kjernekraft som et bidrag i energimiksen, men utrolig skuffende at denne gjengen fra norsk akademia har så dårlige bidrag til debatten. Til alt overmål ble artikkelen skrevet like før en periode hvor Norge importerte masse strøm.
3 Likes
0,55 i korrelasjon er faktisk ganske høy grad av samvariasjon.
For å illustrerer ba jeg ChatGPT lage et syntetisk datasett hvor kriteriet var 0,55 i korrelasjon, bruke diskret steg basert på Beaufort skala over 10 dager, og et tilfeldig generert datasett, med krav om minst 1 dag vindstille i et land når det blåser skikkelig i et annet land, da ser man at det gir seg at vinden er relativt lik for de resterende 9 dagene:
Legger man in krav om 2 skikkelig forskjellige dager, så må resten av de 8 dagene bli enda litt likere:
Skulle man ha 3 skikkelige forskjellig dager blir det en teoretisk øvelse, for da må det blåse bortimot klin likt de resterende 7 dagene, som i praksis ikke skjer, for omtrent det samme er ikke klin likt i en matematisk forstand, mens i praktisk forstand er 0,55 at det bortimot blåser ganske så likt de fleste dager.
Og det er altså Frankrike versus Tyskalnd på korrelasjon 0,55, så tror at vi trygt kan si at for Nord-Europa så blåser det ganske så likt hele tiden, og Nøland har helt rett i når han påstår at "er det vindstille i et land er det mest sannsynlig vindstille i et annet land, en gitt verdi for en korrelasjonskoeffsient er en gitt verdi for spredning i et data-sett, og dataene er altså over 43 år, november.
Nå er det jo nettopp det jeg poengterer at han ikke sier da. ( når jeg omsider fikk søkt opp artikkelen)
Det er bare å se på ukesoversiktene til NVE. For all del, variabel kraft er variabel og må integreres i et helhetlig system, men det skal mye til at det er vindstille i både Tyskland, Norden og GB samtidig over et langt tidsrom.
Jeg vet ikke om studien til Sintef fanget interessen, men det står det f eks følgende
"Our findings demonstrate the following:
- There is statistical covariation between the occurrence of ocean winds in southern Norway and at the aforementioned locations in UK, Danish and German waters, but the correlation is closer to one half than 1.
- There is almost no statistical covariation between the occurrence of ocean winds in southern Norway/northern Europe and between that in mid-Norway and further north. Here, the correlation is close to zero. The division runs approximately west of Stadt on the coast of Vestland county."
Status for 2025, sol nærmer seg 3 TW installert kapasitet, sol+vind over 4 TW. Økningen i 2025 alene kan produsere mer strøm enn Qatars LNG-eksport (jada, når været spiller på lag). Selskaper som Scatec og Magnora har klart seg veldig bra under Iran-krigen.
4 Likes
Vi har ikke fått det samme strømsjokket i Europa som vi fikk etter Ukraina-invasjonen foreløpig. Prisene en gros var omtrent som på samme tid i fjor, bittelitt høyere i Tyskland, litt lavere i Frankrike etc. Andelen fossilt har gått ned ytterligere noen prosentpoeng. Og det er de landene som oftest klarer seg uten fossilt som gjør det best, enten det er på grunn av fornybar eller kjernekraft eller begge deler, ikke nødvendigvis de som bruker minst gass. Det kritiske er prosent av tiden der fossilt er prissettende. Kjernekraftlandene Tsjekkia og Slovakia har høye priser, mens kjernekraftlandet Frankrike har relativt lavere priser. Mange av fornybarlandene var faktisk billigere i år enn i fjor. Jakten på å skvise fossilt ut av systemet vil tilta i intensitet fremover. Samme tendens i Asia, MENA, Latin-Amerika, - og i USA, malgré lui.
3 Likes