Fa artikkelen for en ukes tid siden :
Teknologi: Hiddn ble en fiasko for Øystein Tvenge. Nå har han ryddet og rengjort selskapet for å gifte bort børsskallet. Men fattige beilere vil han ikke ha.
Steinar Grini
Hiddn var det norske krypteringseventyret som selveste Pentagon hadde sånn tro på at de pøste inn penger i prosjektet. Ikke rart Øystein Tvenge kastet seg på da verdiene ikke kunne falle lavere.
Tvenge satset 30 millioner, og storebror Torstein Tvenge kjøpte en like stor eierandel.
I sommer gikk selskapet konkurs, men Tvenge klarte å redde det børsnoterte holdingselskapet, og har nå rengjort og pyntet det i håp om å få solgt det som et tomt børsskall til noen som vil raskt på børs.
Søker selskap med stor verdi
Rengjøringsjobben har imidlertid kostet i det aksjonærene som ikke ville vannes helt ut måtte bla opp 8,5 millioner i en emisjon og ytterligere 1,75 millioner i en reparasjonsemisjon.
Nå er selskapet gjeldfritt og har selskapet 5 millioner på konto, mens kostnadene knytter seg til noteringsavgiften på børsen, en finansdirektør på deltid og en toppsjef i 10 prosent stilling.
– Vi er blitt kontaktet av flere med tanke på en reversed takeover. Prisen avhenger av selskapet, men det blir feil av meg å si noe om hva børsskallet er verdt, sier Øystein Tvenge.
Noen fattigfrans kan dog glemme å forsøke å sjarmere Tvenge.
– Verdien settes etter hvor spennende selskaper man gifter seg med er, men vi vil makse verdiene for våre aksjonærer. Et selskap med lav markedsverdi har vi ingen glede av. Det må være et selskap med betydelig verdi.
– Vi har gjort mye feil
Da Hiddn selv gikk på børs, gjorde de det ved en tilsvarende transaksjon i det de gikk inn i den da børsnoterte Acta-etterfølgeren Agasti. Prislappen for det børsskallet var 10 millioner kroner.
I Hiddn ligger i tillegg til de 5 millionene et datterselskap som selger sikkerhetsskap for 15 millioner i året uten å tjene penger.
Fordelen ved å kjøpe en fiks ferdig børsnotering er at man får mange aksjonærer, og slipper å gi rabatt for å oppnå spredning. Dertil blir man fleksibel tidsmessig.
For Tvenge handler det om å forsøke å få tilbake noe av de tapte pengene. Han innrømmer at det er gjort mye dårlig jobb.
– Det er definitivt gjort mye feil. Styret har åpenbart gjort en dårlig jobb, sier han.
Han snakker ikke om hvem som helst, men om seg selv, Jan Chr. Opsahl og Jeanette Dyhre Kvisvik blant flere. Og med Carl Espen Wollebekk som sjef.
– Må ta selvkritikk
– Historien taler sitt tydelige språk. Vi burde hatt mye slankere kostnadsside, men vi var overbevist om at vi ville få store ordre, og mente vi måtte ha ingeniørkapasitet og annet som koster mye penger. Vi brant 3,5 millioner i måneden, og når man ikke har inntekter blir det dårlig.
– Ethvert styre må ta selvkritikk etter slikt.
Totalt er det investert 300 millioner kroner siden starten tilbake i 1998. I tillegg kommer titalls millioner fra Pentagon.
– Vi kan håpe at vi nå klarer å spille ballen riktig. Da kan vi få en trøstepremie, sier Tvenge.
Han eier 14 prosent av selskapet, hvorav de fleste av aksjene ble kjøpt i den nylige emisjonen etter at kapitalen ble skrevet massivt ned. Uken sluttet uansett positivt med en kursoppgang på 11 prosent. Det gir en prising på 22 millioner for det nesten tomme børsskallet.
hiddn