En slik strategi kan vise seg vanskelig å bruke i praksis. Jeg testet den på OSEBX og tapte en god del prosenter på å kjøpe meg inn/ut. Ikke først og fremst pga kurtasjen, men pga tilbakekjøp på endel høyere nivå enn jeg hadde kjøpt på. Sikkert litt lettere med et ETF (exchange traded fund).
Det gjelder å bruke veldig lange snitt, egentlig er 50 dager for kort (som var eksempelet over). Og gjerne uker eller måneder, 55 uker eller enda bedre 100 uker liker jeg. Man får også tilpasse aksjen og eller indeks.
Se f.eks Episurf 55 uker, det fungerer ikke hver gang, men hvis man er systematisk kan man tape lite på hver feilaktig trade og tjene mye (unngå stort tap) på riktig signal.
Jepp, jeg prøvde som sagt med SMA200 (ca 28 uker). Det er verdt å nevne at det ikke fungerer i aksjer som kan gå ned 90% over natta, samme hvor likvide de er. F.eks biotek-aksjer eller selskaper med finansieringsproblemer.
Det stemmer, jeg er jo ute av Episurf nå (på grunn av emisjonsrisiko) selv om jeg burde være inne basert på dette. Det er et av flere verktøy og ville ikke brukt det uten å se på det fundamentale og risiko.
Det har vært veldig nyttig i Next på litt kortere sikt også, man får tilpasse til aksjen og de mønstrene som man finner.
Grunnen til at det kan hjelpe er at det kan ta bort noe av det emosjonelle problemet ved å selge lavere enn man kunne ha solgt og å kjøpe dyrere enn man kunne. Og man slipper å være med ned på dype kjellerturer, og også samtidig slippe å gå glipp av store oppganger.
Som du sier så kan man gå glipp av bud og andre nyhetsbaserte bevegelser.
Problemet er at hvilket glidende snitt man skal bruke kan være svært vanskelig å vite på forhånd. Er SMA 100, 200 eller 300 best på OSEBX? Og noen ganger danser aksjen eller indeksen rett på det glidende snittet du har valgt å kjøre på…
Ville ikke brukt det på OSEBX 
OSEBX ville jeg trukket opp trendkanalene, men du kan bruke samme prinsipp, med kjøp på gulvet og salg ved etablert brudd ned en viss prosent.
1 Like
Jeg har prøvd, og må si meg enig. Men jeg kan ikke forklare hvorfor ikke. Det så veldig fint ut historisk sett når jeg så på det ut opprinnelig. F.eks, bruk SMA300, kjøp i 2003, gjør ingenting før helt på slutten av 2007. Et par hundre prosent i gevinst.
1 Like
brudd ned her fra denne lange trenden ville jeg blitt skeptisk. man kan også vurdere hva man gjør nær taket da kanalen er veldig bred.
Dette var egentlig en nyttig diskusjon, f.eks planen her kan være selg next ved etablert brudd forbi wma55 og kjøp på wma100, men selg ved etablert brudd ned.
1 Like
Sånne kanaler er vel lettere å tegne opp i ettertid? Den første røde pilen har et området som ikke er dekket av noen trendkanal i analysen din. Hva gjør du der? Den andre røde pilen viser til en alternativ trendkanal. Før det, så hadde du en enda brattere en.
1 Like
Ja det er ikke perfekt, men det er et hjelpemiddel, det hjelper i hvert fall meg.
1 Like
Jeg har lest et whitepaper på automatisert handel via lange glidende snitt, og meravkastningen ble bra (tror det ble rundt 2% i året), men tidshorisonten kan da bli svært lang. Spørsmålet er jo også om 2% meravkastning er det du er ute etter?
Så lenge du driver med enkeltaksjer, så tror jeg det er viktigere å gjøre en fundamental analyse av selskapet, før du begynner med teknisk analyse. Det er lettere å tjene penger på trading i en aksje som trender opp enn ned!
Tilbake til OSEBX, hvorfor vil du bruke trendkanaler der i stedet for glidende snitt? Hva er spesielt med den? Og ja, jeg synes også denne diskusjonen er veldig nyttig.
Før du vet den lange trenden så får du en ekstra handel her
Det er vel der jeg har endt opp også. Teknisk analyse kan være et hjelpemiddel, men å følge det slavisk vil neppe gi noe godt resultat. Ihvertfall ikke for privatpersoner uten trading roboter som kan programmeres til å følge et godt sett med regler.
1 Like
Du må se på hver aksje, indeks, valuta osv du handler og tilpasse de verktøyene til dette. En biotek aksje versus statoil vil ha forskjellige mønstre. Og jeg tror hvis man bruker sin evne til å se mønstre og ikke låser seg fast til en fasit kan man nå langt. Og at man ser på mønstre over lang tid. Korte trades får da robotene ta seg av og få sine 2 prosent.
2 Likes
Fortsetter diskusjonen fra NattoPharma her
Tanken er at dersom man velger aksjer med sterk fundamental utvikling så kan man fint klare seg gjennom en slik sykel, eksempel ÅF
3 Likes
Jeg tviler på att det er spill aksjer du vill eie under en krasch. Jag vet ikke hvordan disse aksjene agerer under en krasch, men jag har mine tvil. Tror fokus bør ligge på å eie aksjer som folk trenger når det er dårlig om penger. Folk er ikke villige til å bruke like mye penger som vanlig under en krasch då en krasch er relatert till arbeidsløshet.
Ting som folk virkelig trenger uansett hvordan børs klimat er, er: Mat, medisin etc.
Ta McDonalds som eksempelvis. Under 2007-2010 falt de fleste aksjer, mange med -90%, noen selskaper gikk tom i konkurs. McDonalds? De steg over 50% i samme periode. Hvorfor? Fordi når man ikke har penger till å bruke på restauranter og mat i butikk, da spiser man fast food. Fordi nettop det er billigt.
Medisin, det trenger vi alltid og kommer alltid behøve de neste 100 åren, tenk J&J. Viser det seg plutsligt att kraschen faktiskt blir realitet, noe jag ikke tror skjer hvertfal på noen år så vet jag hvilket selskap jag ska kjøpe.
1 Like
Her er noen resultater av hva som skjedde i 2011 på svenske børsen. Large og small cap. Mid cap såg helt lik ut.
2 Likes
Du motsier deg litt, da folk spiller mer under arbeidsløshet? Bruker folk penger på coca cola under arbeidsløshet eller drikker de vann? Skjønner hva du sikter til, men teorien til Holmes er sterk.
Tror man heller skal fokusere på hva folk er villige til å betale for aksjene under et krakk.
Activision Blizzard
https://www.nordnet.no/mux/web/marknaden/aktiehemsidan/index.html?identifier=ATVI&marketid=19
Orkla
https://www.nordnet.no/mux/web/marknaden/aktiehemsidan/index.html?identifier=ATVI&marketid=19
1 Like
Jag er langt ifra insatt i disse spill selskaper for å formulere ett godt argument før/emot. Att økt spilling kan ses vid arbeidsløshet sier seg selv, men du må sette det i perspektiv till pengebruk og alders gruppe. Jeg tror ikke majoriteten av de som blir arbeidsledige ved en krasj spiller mye spill. Tror det isf dreier seg om en meget liten gruppe. De fleste vill sikkert bare finne seg en ny jobb? Du vet, overleve å alt det der 
Man kmr sikkert komme å se en økning av spillere, men samtidigt må disse selskaper se en enorm økning av spiller for å motivere si, 20-40% økning for å motivere en god kurs oppgang, og i tillegg holde emot mot alle de mennesker som ønsker selge seg ut for å sikre kapital. Hvilken side tror du vinner?
Da vi ikke hadde mye av disse selskapene rundt 2000 eller 2008 så blir det meget interessant å se. Man kanskje kan ta en titt på Blizzard og se hvordan de presterte under krasjen 2000/2008/2011?
Blir uansett spennende. Poengen min var egentlig att jag heller tar risikoen å eie selskaper som bevist klart seg igjennom alle store påfrestninger, enn å eie noe som er usikkert.
2 Likes