Starter en tråd for å samle ideer, muligheter og erfaringer for å finne ut hvordan man kan bli 100% økonomisk uavhengig. I diskusjonen vil jeg ha saklighet, objektivitet og drøftinger fra egne erfaringer. Jeg har personlig som mål å bli økonomisk uavhengig, og bygger stein på stein. Hvordan bli dette fortest og best mulig?
Fyr løs!
Hva er økonomisk uavhengig?
De fleste blir aldri det, selv om det er super trendy å prate om at man kan bli det.
Hvor mange millioner trenger du å spare opp for å klare å leve på det?
For de aller fleste er det vanskelig å oppnå så høy lønning at det er et realistisk mål som ansatt hos andre, hvis tanken er å oppnå dette fort.
For min del er det så enkelt som å alltid ha fokus på sparing og betale ned ekstra på lån, og drite i å bruke penger på alskens statussymboler som taper seg fort i verdi. (Jeg ser på deg, du som alltid har ny leasingbil annethvert år).
Synes denne bloggen er bra:
Det som gjelder er vel å få inntekten sin fra å være aktiv til å bli passiv.
Tingen er at de fleste regnestykkene har urealistisk høy forventning til avkastning, så “glemmer” de å legge inn typisk pensjonsparing, så du får et regnestykke som ikke er realistisk.
Ja det blir spennende å følge opp alle bloggene som har dette som tema hvordan dette blir nå som alt har fått seg en smell.
Ser på deg som kjøper dyre klokker mener du vel? 
Spøk til revolver, hvis man tar en årslønn (gitt den dekker faste utgifter og man fremdeles har nok til f.eks sparing og kos), og man ikke går opp i levestandard, så blir tallet forventet levealder (minus hvor gammel mann er) multiplisert med nevnte årslønn?
Har da ikke justert for inflasjon, men gir en pekepinn på hva tallet bør være om man mener “aldri ha lønnet arbeid igjen”, med økonomisk uavhengighet?
Sørg for at du har en samboer med ok inntekt og nøkternt forbruk.
Fokuser på gjeld, betal gjeld, med lav rente er det det en hærlig mulighet til å kutte raskt ned på gjeld.
Kan du skaffe seg inntekt på ting du eier, utleie ?
Ikke sløs på biler, du trenger ikke det fineste huset i gata, du kan kjøpe deg fet kåk når har spart/ tjent nok.
PS: likevel viktig å kose underveis, så litt må mann unne seg
Lykke til
Det jeg mener med økonomisk uavhengig er å kunne leve et helt standard liv uten en arbeidsgiver. Jeg har lest, investert, og forstått basics. Så jeg er kjent med å gå fra aktiv income til passivt. Tanken var bare om det er noen her inne som kan leve på sin avkastning/trades. Da vil jeg hører hvordan dette er, og hvordan man kommer seg dit med en helt vanlig årslønn 
Jeg er inforstått med at dette er trendy, vanskelig og få som klarer. Til tross for dette vet jeg at dedikasjon kan gjøre dette mulig. Er det noen her som jobber kun med aksjer/eiendom/utleie som kan dele sine tanker og strategier?
Setter stor pris på dere andre som tenker å bli uavhengig, og deres strategi! 
Samboer ja. Double income, no kids, gjennom mest mulig av tyveårene er nok det aller letteste grepet for å komme langt frem i løypa.
Kanksje litt off-topic, så helt OK om det ikke besvares, men går det an å si noe om når det er lurt å betale ned ekstra på gjeld hvis man har mulighet, og når det er lurt å ikke gjøre det? Det kommer vel kanskje helt an på hva man gjør med pengene man evt har til overs? Men litt input på helt sånne basic ting hadde vært nyttig for meg 
Ikke betal ekstra ned på gjeld før ting som bsu og bufferkonto ihvertfall.
Når du bikker 35 bør du være godt i gang med ekstra avdrag i midt syn.
Jeg sa opp jobben for 20 år siden og har levd av leieinntekter og børs siden da.
Nå har jeg nok til også å droppe eiendom. Gidder ikke flere visninger og vedlikehold.
Måten å komme dit er å leve billigst mulig for å kunne investere mest mulig, hver måned.
Så hjelper det selvsagt å investere smart.
Jeg fikk en sterk verdiøkning på eiendom. Andre kan kanskje finne en vinneraksje eller en glitrende business-ide.
Så er det bare å drive på til rentes-rente effekten har gjort deg rik nok. Det går fortere og fortere. Jeg jobbet for andre i 7 år.
Etterhvert som du blir mindre og mindre avhengig av jobb vil du trolig oppleve at du blir mer inspirert til å «jobbe» med andre ting. Jeg «jobbet» tusenvis av timer med børs. Risiko-modeller og analyser av div. investeringsalternativer. Det er uendelig mye mer inspirerende enn å jobbe for sjefen.
Dette passer ikke for alle, men jeg grøsser av tanken på om jeg fortsatt hadde vært slave.
Noen vil tenke at det er ikke verdt å leve så sparsommelig. Det er bare tull. Det gikk ikke lenge før «sparsommelig» for meg var overdådig for mine venner. Man justerer nivået med økende velstand. Snart spiller det ingen rolle. Kostnadene blir uansett mikroskopiske sammenlignet med investeringene.
Hopp i det. Begynn NÅ, ikke i morra.
Lykke til.
Er nettopp bikket 30 og foruten litt investering så er det å betale gjeld fort som gjelder her. Kvittet meg med billånet i fjor, blant annet ved å få inn på nabobil faktisk.
Er igang med ekstra innbetalinger på boliglån og samboer er ombord på prosjektet uten at vi er ekstreme på noen som helst måte. Lever greit, prøver å ta vare på ting og kjøpe kvalitet når vi kjøper, handler x 2 i uken fast, og følger med på ulike abb., regninger, osv.
Men: om du betaler inn ekstra på boliglånet så MÅ du huske å søke om kortere nedbetalingstid, ellers så går du med tap. Var helt grøsselig hvor mye man kunne tape på å betale inn ekstra om man ikke gjorde dette.
Hva? Kan du gi eit eksempel? Har du eit veldig spesielt boliglån?
Det er fordi bankene som regel ikke endrer nedbetalingstiden automatisk når du betaler inn ekstra. Ergo går den månedlige summen litt ned etter innbetalingen men total tid med renter er det som teller. Så særlig dersom man er tidlig i nedbetalingsperioden så vil dette slå inn og man vil kunne “tape” på å nedbetale ekstra kontra å gjøre noe annet med pengene.
Kvadsheim er vel innom dette her om jeg husker rett: https://www.dinepenger.no/pengeradet/56-myten-om-det-lnnsomme-boliglanet/
Mange takk for godt svar, superinteressant lesing. Kan jeg spørre om hvilke verdier du hadde når du sa opp, og hva du lever på nå som følge av dine kloke valg?
En slik tankegang som dette mener jeg vil gi deg muligheten til å utvide over tid og bygge opp kapitalbasen din. Etter hvert vil du kunne bli økonomisk uavhengig, men det kan jo ta alt fra 10 til 30 år avhengig av hvordan du definerer det. Et annet alternativ er jo å starte for seg selv om du er god til «ett eller annet» eller har en business-ide. Lakseoppdrett var jo sett på som tulleinvestering på 90-tallet, men i dag er en tidligere mekaniker ved navn Gustav Witzøe blant de rikeste i landet.
Det er sikkert ikke riktig for alle å gjøre det, men grunnen til at eg nevner det er flerdelt.
Ene, og kanskje viktigste for min del, er at jo tidligere du kan gjer deg ferdig med gjelden, jo tidligere kan du gjer deg mindre avhengig av høy inntekt, ikkje nødvendigvis gi slipp på inntekte, men være mindre avhengig.
Når ein blir litt eldre, så forandrer man seg gjerne, kanskje er det ikke like greit å jobbe med det samme som når ein er yngre, kanskje har forutsetninger endret seg underveis.
Det å bare betale inn pittelitt ekstra kvar mnd, kan gjlren en enorm forskjell i andre enden av lånet, må bare passe på at banken korter ned nedbetalingstid og ikkje lave avdrag, som det nevnes ovenfor.
Ett eksempel der er at eg gjorde en ekstra innbetaling tidligere i vår, en stund etter gikk eg for å sjekke, da hadde plutselig avdragene blitt mindre men nedbetalingstiden den samme, en tlf til banken og dette ble ordnet samme dag.
Det bør kombineres med sparing da, ha alltid en buffer med cash til å stå rustet for uforutsette utgifter.
Bare litt ekstra kvar mnd, det kan hanlde om mangen år kortere nedbetaling, men self alt etter gjeld og muligheter.
Det er self forkjell på om ein har 3 mill i lån eller 6mill.
Men viktigst av alt, sørg for å være to i husholdningen som begge er inforstått med oppgaven
Det gjelder vel flere?
Ikke meningen å “henge ut” noen, men alle kan være økonomiske profeter når man hopper inn i tidenes bullmarked. Verre å tipse “hvermannsen” når de fleste piler peker nedover.