Godt det ikke er noen viktige varer som skal ut derfra…
8 Likes
Ser han i stor grad har begynt å reservere de store bokstavene til sitt egen navn. Er det et trendskifte vi er vitne til?
5 Likes
Virker ikke helt som Trump skjønner konseptet kortspill
4 Likes
Virker for meg som at han vil at Iran bare skal si FU slik at han får bombe videre.
Gnav?
Hver deltaker starter med en lik beholdning, - fyrstikker, knapper e.l.
Taperen i hver omgang er den som sitter med den dårligste brikken når bytterunden er gjennomført eller avbrutt.
Han må betale fra sin beholdning til en pott på bordet.
I hver spillerunde gjelder det å ikke ha den brikken som har lavest verdi.
Vinneren er den som har fyrstikker eller knapper igjen etter at alle de andre spillerne, en etter en, har tapt sin beholdning og gått ut av spillet.
1 Like
Den smarte dama som skriver i DN igjen:
"I statsvitenskapen har vi en teori som vi kaller «the madman theory», først introdusert av Machiavelli i 1517 i «Discorsi». Der skriver han at det av og til er lurt å late som man er litt gal. For det inngir usikkerhet hos en motstander, som da kan tenke at man vil gjøre de villeste og mest irrasjonelle ting.
Denne muligheten er enda mer fristende etter at atomvåpen ble oppfunnet. Herman Kahn, en av de mest beryktede – og smarteste – statsviterne som skrev om hvordan man skal overleve en atomkrig, lanserte også galmannsteorien i 1962, i «Thinking the Unthinkable» , og mente at å fremstå som litt gal kan være en strategisk fordel. Og president Richard Nixon prøvde ut teorien i Vietnamkrigen: Han lot som om han kunne tenke seg å bruke atomvåpen for å få slutt på krigen.
Man kan altså tenke seg at en rasjonell aktør kjører ut irrasjonelle trusler for å skremme en fiende ekstra mye. Med Nixon var det jo ikke troverdig at han var gal, så der gikk nok ekstra-effekten fløyten. Men med Trump er det jo helt uklart om han er irrasjonell, i den forstand at han reagerer impulsivt og uten strategisk plan. Da kan han jo få effekt ut av å overdrive galskapen.
Hva vi vet, er dette: Trumps nærmeste rådgiver om krigføring er Pete Hegseth, som, i likhet med Trump, ikke utmerker seg intellektuelt eller strategisk. Det er ville påstander også fra den norskættede i Pentagon, om at dette er kamp mellom kristendom og islam (Hegseth har tempelridder-fantasier med deres kors tatovert på brystet), og ellers helt useriøs gung-ho atmosfære der propaganda og fakta sauses sammen. Dette tyder sterkt på at krigen ikke har noe strategi bak seg.
[…]
Det mangler også elementær strategisk innsikt for fiendens sannsynlige trekk. Det er klart at Hormuz er svaret på det. Men Trump var overrasket over at stredet ble stengt. Dette står til fullstendig stryk i strategi. Det vil være omtrent umulig for USA og Israel å få kontroll nok på Hormuz til at Iran ikke kan angripe igjen. Et missil eller en drone mot en tanker er nok til at trafikken stopper. Det betyr at kun en forhandlet løsning er mulig nå som Iran ulovlig har tatt kontroll over stredet. Da må Iran være enig med USA og har da skaffet seg enorm makt i relasjonen. Trump har forårsaket stengingen av stredet, og han er nå avhengig av Iran for å åpne det.
Og skal han få ut det anrikede uranet, må landet okkuperes – noe som vil kreve mange divisjoner og meget store tap. Regimeendring krever også okkupasjon – med mange hundre tusen soldater, gitt Irans styrker.
Trump er altså ingen strategisk aktør som later som om han er gal for å makse frykteffekten hos fienden. Han er heller en amatør med verdens beste militærvesen som verktøy, men blottet for strategisk innsikt.
Hans galning-oppførsel kan likevel inngi frykt i Iran, som må tenke at alt kan skje med denne mannen og derfor velger forhandlinger. Men nå skal han forhandle med et regime som vet at det aldri kan stole på USA og som sitter med Hormuz-kortet – og som også vet at Trump vil ut av denne krigen fortest mulig."
12 Likes
Jeg tipper det er god gutta-stemning i det hvite hus da, med høy sigar og cognac-faktor (selv om Hegseth sikkert bare drikker Jack Daniels)…
1 Like
Hvis man skal oppsummere hele situasjonen i noen få ord, så er vel det bibi og trump har klart å vise er hvor enkelt og effektfull det er for Iran å spille Hormuz-kortet, og samtidig hvor utrolig kostbart det vil komme til å være for trump og ev. alle som måtte hive seg med å sørge slik at Iran ikke kan spille Hormuz-kortet. Trolig alt for kostbart til at noen vil ønske å gjøre det.
@TonyS jeg tror kortspillanalogien er feil. Det er den gode gamle stol-leken de holder på med, noen får tipse Trump om “Musical Chairs” på truthern.
Alle går i ring rundt stolene til musikken stopper.
US og Israel kan knuse stoler over en lav sko.
Iran har fjernkontrollen som styrer musikken.
2 Likes
Vi kan diskutere strategi, psykologi og hvem som spiller hvilket spill, men realiteten på bakken har egentlig ikke endret seg som henvist til for et par dager siden.
Ingenting av det grunnleggende er løst.
Atomprogrammet er ikke løst. Sanksjonene er ikke løst. Israels sikkerhetssituasjon er ikke løst. Irans rolle i regionen er ikke løst. Hormuz er fortsatt et pressmiddel. Mistilliten mellom partene er større enn før. Denne dealen er i praksis en to ukers timeout for å få ned temperaturen og hindre at situasjonen eskalerer ukontrollert. Ikke en løsning, ikke en seier og ikke en ny stabilitet. Bare en pause fordi kostnadene begynte å bli for høye for alle.
Edit:Med henvisning til den såkalte smarte dama i DN 
3 Likes
Her i dette innlegget er det bare avsporing.
Du har flere feil der:
-
Whisky nytes alene, i verste fall med en halv teskje vann, gjerne denne: Lagavulin 16 YO Single Malt - Vinmonopolet
-
Coca Cola nytes alene: Iskald på glassflaske, helst rett fra flasken
3 Likes
For ukultiverte wannabe tempelriddere derimot
4 Likes
Færøvik
Hormuzstredet blir før eller senere gjenåpnet – med eller uten USAs medvirkning. Men vil Donald Trump noensinne få tak i Irans anrikede uran? Med en dristig spesialoperasjon dypt inne på iransk territorium?
Trump erklærte tidligere i denne uken at USA hadde nådd sine militære mål i Iran, “og vel så det”. Men ennå har han ikke klart å hente ut så mye som ett gram anriket uran. Og var det ikke atomprogrammet han ville stanse, om nødvendig med militær makt?
Han varslet ikke eksplisitt en spesialoperasjon, men stadige lekkasjer i Washington tydet på at saken ble diskutert og planlagt. Washington Post skrev om en operasjon som kunne vare i dager eller uker, og som ville kreve midlertidige amerikanske baser på iransk jord.
Planen, slik den ble beskrevet, innebar ikke bare bruk av soldater, men også ingeniører, logistikere og kjernefysiske eksperter. Våpenhvilen som nå er inngått, har tent et håp om forhandlinger og en fredelig løsning. Men situasjonen kan fort snu, og Trump – stadig like uberegnelig – kan finne på å angripe på ny.
Å erobre Irans kjernefysiske anlegg og beslaglegge det anrikede uranet, blir uansett ikke lett – for å si det mildt. De fleste eksperter anser det for umulig. Andre holder muligheten åpen, men i så fall må absolutt alt klaffe, og det gjør det sjelden i en krig.
Som et første skritt, før letingen begynner, må USA etablere fysisk kontroll over de aktuelle områdene. Blir det farlige materialet funnet, skal det sikres og fraktes ut på forsvarlig vis.
Iran antas å ha rundt 440 kilo uran anriket opp til 60 prosent. Med en anrikning på 80–90 prosent kan regimet i Teheran utvikle kjernefysiske våpen. Veien dit er derfor ikke lang – i teorien. Men de siste ukene er landets kjernefysiske anlegg påført betydelige ytre skader, og mye tyder på at atomprogrammet er satt måneder, kanskje år, tilbake.
Basert på det vi vet, er det tre steder som peker seg ut for USA. Det viktigste er Isfahan Nuclear Technology Center, sør for byen Isfahan. Store deler av det høyanrikede uranet antas å ligge der, i godt sikrede underjordiske tunneler og haller. Det andre hovedanlegget befinner seg i Natanz, også det i Isfahan-provinsen. Dette er Irans viktigste produksjonssted for anriket uran, med store deler av anlegget forseglet tretti til femti meter under bakken. Også der kan det være lagret materiale.
Det tredje anlegget, Fordow Uranium Enrichment Plant, ligger i et fjell nær den hellige byen Qom. Eksperter omtaler det som et av verdens best beskyttede atomanlegg, siden det anriker uranet til høyere nivåer. Også Fordow har fasiliteter for lagring av kjernefysisk materiale.
Alle tre anleggene er gjemt langt inne i landet og vanskelige å nå fra luft og sjø. En amerikansk spesialoperasjon vil derfor kreve store ressurser. Mer enn tusen soldater og spesialister er blitt antydet. Til alt overmål erkjenner Det internasjonale atomenergibyrået at det ikke lenger vet hvor alt uranet befinner seg. Noe kan være flyttet til mindre, skjulte anlegg. I så fall blir det nesten umulig å lokalisere det.
Eksperter minner om at uran finnes i ulike former, og at det er stor forskjell på å håndtere lavanriket og høyanriket materiale. Uansett kreves kjernefysikere og teknikere som kan måle, analysere og klassifisere stoffet på stedet. Det er tidkrevende arbeid, og mens dagene går, kan Irans væpnede styrker samle seg til et motangrep.
Uran i gassform lagres ofte i sylindre. Gassen er ikke bare radioaktiv, men også kjemisk farlig. Hvis en beholder skades, kan det dannes giftige forbindelser. Det krever personell med spesialdrakter, pustebeskyttelse og avansert måleutstyr. USA har slike spesialenheter, men arbeidet er risikofylt. Uran kan også lagres i fast form i spesialbeholdere i godt sikrede anlegg. Det anses som tryggere, men materialet er fremdeles farlig og må håndteres av kvalifisert personell.
Den kanskje vanskeligste delen av en eventuell spesialoperasjon blir å frakte materialet ut. Selv under normale forhold er transport av kjernefysisk materiale strengt regulert. En sylinder kan veie flere tonn og krever heiseutstyr, sikring og overvåking. I Iran vil transporten måtte skje med fare for angrep fra luft eller bakke. Konvoier, flyplasser og fly vil være umiddelbare mål.
Vestlig etterretning mener at Irans uranlagre fremdeles er i behold. Washington Post skrev 1. april at planen som er forelagt Trump, innebærer en operasjon over flere uker. Det er lenge nok til å skremme vannet av de fleste – og for hver dag som går, desto farligere blir den. Iranerne vil kunne angripe med både droner og missiler, og lokale styrker kan bruke artilleri og legge ut miner.
I USA er skepsisen utbredt. Både demokrater og republikanere i Kongressen frykter at et forsøk på å beslaglegge uranet kan utvikle seg til en langvarig krig. Selv i «krigsdepartementet», ledet av Pete Hegseth, skal det være uenighet om veien videre. Mens enkelte støtter en hard linje, advarer andre mot høye tapstall og en farlig utvidelse av krigen. USA møter også sterk motstand internasjonalt, ikke minst i Europa, hvor kritikken av Trump tiltar.
Så hva er svaret? «Den eneste bærekraftige løsningen er samarbeid og verifikasjon, ikke maktbruk», fastlår Rafael Grossi, direktør for Det internasjonale atomenergibyrået. «Militære løsninger kan i verste fall gjøre situasjonen farligere.»
Mens Trump trapper opp retorikken og truer med å bombe Iran tilbake til steinalderen, er det lett å glemme at det i flere år pågikk en dialog om å begrense atomprogrammet. Avtalen som ble signert i 2015, var ikke perfekt, men satte klare grenser for hva Iran kunne gjøre. Internasjonale inspektører fikk adgang til anleggene, anrikningen ble begrenset og lagrene redusert.
Tre år senere rev Trump avtalen i stykker. Beslutningen var ikke bare rettet mot Iran, men også mot forgjengeren Barack Obama, som han anklaget for å ha vært en feig president. Da USA trakk seg ut, forsvant ikke bare en avtale, men også en viktig diplomatisk møteplass. Igjen ble Iran gjenstand for sanksjoner. Tanken var å tvinge regimet tilbake til forhandlingsbordet, denne gang for å inngå en strengere avtale.
«Vi må sette Iran under maksimalt press!» buldret Trump.
Men så gikk alt galt. Iranerne valgte først å holde seg til avtalen sammen med de europeiske landene, Russland og Kina. Etter hvert begynte de likevel å bryte den. Sentrifugene ble startet opp igjen, anrikningsnivåene økte, og samarbeidet med inspektørene ble svekket. Det som hadde vært et stramt regulert system, ble igjen uoversiktlig.
Den ubehagelige sannheten er derfor:
Avtalen som Trump forkastet, fungerte i hovedsak etter hensikten så lenge den var i kraft. Den stanset ikke Irans atomprogram, men holdt det i sjakk. Åtte år senere er vi tilbake til utgangspunktet, samtidig som Midtøsten er i flammer og hele verden holdes på pinebenken. Og alt skyldes en president som er mer opptatt av å leke med ilden enn å slukke den.
14 Likes
Og nå må ilden slukkes før det blir brann.
Atomtrusselen blir ikke borte før regimet er fjernet.
Et regime som ikke frykter å bli martyrer.
Gjelder forsåvidt allerede Russland, Israel, og USA også, det
Betyr seff ikke at jeg mener at Iran skal få lov å få seg nukes.
Eller, kanskje de kunne fått lov å ha denne:
Tror rekkevidde var noe sånt som 5 km, sprengkraft 10-20 t.
Men bare for å hamre inn poenget her: Alle oppegående folk/land burde egentlig jobbe konsekvent for regimeforandring i Iran, Russland, Israel, USA. Hvorfor skal ikke vi holde på sånn når JD Vance tar turen til Putins lapdog, Orban, i Ungarn for å hjelpe ham i valget?
Nå har Vance forresten kommet seg til Pakistan sammen med pompel og pilt. La oss krysse fingrene for at han får til noe vettigt.
6 Likes
Iran ville visstnok ha Vance som motpart i forhandlingene.
Ser vi Vance vifte med ett papir om noen dager, for senere å bli vår tids Chamberlain😳
2 Likes
Vance har landet i Islamabad, opplyser pakistansk kilde
USAs visepresident J.D. Vance har ankommet Islamabad, opplyser en pakistansk kilde til Reuters. Han skal lede USAs team i forhandlingene med Iran.
Tidligere meldte nyhetsbyrået at USAs spesialutsending Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner har landet i den pakistanske hovedstaden. Opplysningene er ikke offisielt bekreftet.
Irans forhandlingsteam ankom den pakistanske hovedstaden fredag. I spissen for teamet står president i nasjonalforsamlingen Mohammed Bagher Qalibaf. Utenriksminister Abbas Araghchi er også med.
Målet med forhandlingene er å få slutt på den seks uker lange krigen som har ført til omfattende ødeleggelser og tusenvis av drepte, og som har drevet energiprisene til værs og rammet verdensøkonomien.
Sent fredag kveld lokal tid bekreftet Pakistans statsminister Shehbaz Sharif at samtalene mellom USA og Iran finner sted i Islamabad lørdag.
Iran har imidlertid fremmet krav om at det må bli våpenhvile i Libanon, og at visse sanksjoner mot landet må oppheves før de vil sette seg ved forhandlingsbordet.
Libanon var ifølge meglerlandet Pakistan omfattet av den to uker lange våpenhvilen som trådte i kraft natt til onsdag, men det har Israel og USA avvist. Onsdag gjennomførte Israel massive angrep mot Libanon. Over 300 mennesker ble drept og over 1000 såret, mange av dem sivile, ifølge libanesiske helsemyndigheter.
Noe de ikke krevde før de forhandlet før krigen. Sier mye om styrkeforholdet nå som de har fått kortet Hormuz i gave fra Trump
6 Likes