Mer saksa fra Face-veggen til stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand:
"La meg starte med noe positivt: Det eneste man ikke ser spor av hos demonstrantene i Iran, er håpløshet.
Mens likene til demonstranter i den islamske republikken hoper seg opp på lagerhus, er det stadig flere her hjemme som stiller seg spørsmålet om den norske regjeringen og enkelte ledende politikere ikke ser ut til å bry seg nevneverdig om utviklingen i den islamske republikken, eller er senferdige i sine uttalelser.
Tallet måtte altså overstige 12 000 før enkelte fant det opportunt å mene noe. Det er tragisk.
Dersom disse tallene stemmer, har den islamske republikken drept over 50 ganger flere i løpet av 16 dager med demonstrasjoner enn det som ble drept i løpet av 12 dagers krig sommeren 2025.
I 2025 ble over 1 500 mennesker henrettet i Iran. Likevel mente regjeringen det var fornuftig å gjeste den iranske utenriksministeren på Grand. Jeg håper henrettelsene var et sentralt tema over Grand-lunsjen.
Det er forståelig at regjeringen skal ivareta norske interesser, men det betyr ikke at man kan ignorere grove brudd på menneskerettigheter og undertrykkelse av sivile.
Man trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å se en annen tilnærming. Der er både regjeringsmedlemmer og folkevalgte klare i sine uttalelser. Sverige har riktignok en borgerlig regjering, ledet av Moderaterne, Høyres søsterparti. Selv Zelenskyj, som har sin egen krig å håndtere, har tatt seg tid til å lage en video og støtte de iranske demonstrantene. Noe å tenke på.
Den norske regjeringen uttalte på nyhetene 12. januar 2026 at man ber den iranske regjeringen lytte til demonstrantenes krav.
Demonstrantene krever at regimet faller og et nytt styresett for landet. De vil kvitte seg med islamismen som har herjet i Iran i 46 år. Jeg antar regjeringen har fått med seg dette. (For de uinnvidde: Islamisme er politisk islam.)
Det enkle hadde vært å si at Iran er langt unna, at utenrikspolitikken er regjeringens ansvarsområde, eller at man ikke vet nok. Men det blir for enkle forklaringer.
Iran er langt unna, men påvirker norske interesser regelmessig. Man trenger ikke gå lenger enn til de årlige trusselvurderingene for å lese om dette.
Den islamske republikken utgjør en trussel mot Vesten, noe man ser gjennom deres støtte til Putin i Russlands krig i Ukraina.
Selv om det kommer lite informasjon ut fra Iran, er det fortsatt omfattende demonstrasjoner. Folk er i gatene og konfronterer regimets maktapparat. Denne runden av opprør er noe annet enn det vi har sett før. Den iranske befolkningen er mer målbevisst og klar på hva de vil ha.
Før eller senere vil dette regimet falle, og da må også Norge forholde seg til en ny Iran. Da kan man forklare den øredøvende stillheten mens sivile ble slaktet ned. Da hjelper det lite å si at vi ikke visste nok.
Jeg håper iranerne lykkes. Både for deres del, men også for vår sikkerhet."
.
