Ble headhuntet tilbake som megler. Det er en jobb som lett åpner nye dører. Der var flere finansrådgivere som ble ansatt av kunder.
Det ville jeg ventet litt med.
Derimot er det ofte et spørsmål om hvilket lønnsnivå man SELV forventer.
Og dersom det er i et større konsern så vil det åpne mange dører. Kjenner mange som har begynt som finansiell rådgiver i finanskonsern som har jobbet seg opp i løpet av ganske kort tid.
Dersom det er en bank det er snakk om så går hverdagen stort sett ut på å vurdere lånesøknader samt å selge finansprodukter som forsikring, fond, pensjon etc.
I storebrand skilte man også mellom vanlig finansrådgiver som jobbet mot vanlige kunder og de som jobber mot de rikeste og bedrifter. Jeg jobbet i siste kategori som jeg tror både er kjekkere, mer utfordrende og gir mer tilbake i forhold til god relasjon med mange bedriftseiere etter en stund i yrket.
2 Likes
Ja, det er mange typer “finansiell rådgiver”. Små cowboy-konsern søker jo også etter “finansielle rådgivere” når de skal ha inn studenter til telefonsalg.
Men i og med at det er bank det er snakk om så er det nok kun snakk om å jobbe med vanlige privatkunder (som jo kan være bedriftseiere de også).
Ser den.
Når jeg tenker lønn så var det mer om man tjener 490 eller 850 tusen i året. Virker som et sted mellom der.
Det høres riktig ut, men det har jeg ikke oversikt over. Det kan også være element av provisjonsbetaling der. Får du solgt helseforsikring til et firma med 100 ansatte så tjener man en fin bonus.
I en bank? Nope. En finansrådgiver i en bank jobber uansett ikke med bedrifter - kun privatpersoner.
Vel, jeg jobbet i en bank og jobbet kun mot rike kunder og bedrifter. Jeg ser inn i banken der jeg sitter nå og ser en bedriftsavdeling full av finansrådgivere der også. Så der tar du nok feil gitt.
4 Likes
Mulig at det er forskjeller på det.
Jeg har ihvertfall aldri hørt om finansielle rådgivere i bank som jobber med noe annet enn privatkunder.
Eksempel hentet fra finn akkurat nå:
Se “Om rollen”
Selvsagt kan finansielle rådgivere jobbe mot bedrifter, at du ikke har hørt om det eller at du har en stillingsannonse er vel ikke akkurat god empirisk data på det motsatte.
1 Like
Skilles mellom bedrift og privat kunder. Og som @morti sier, du vil være rådgiver for de litt større fiskene. Mye mer spennende, men du må være på stort sett 24/7. Kjenner en som gikk gradene fra personrådgiver til bedrift/storfisk rådgiver, og lønnen er mye, mye bedre.
1 Like
Det er egne avdelinger. Der ser du personmarked retail - tydelig at det går på vanlige kunder. Så har man ofte en bedriftsavdeling som også tar seg av de rikeste. Eller så har man en bedriftsavdeling og en personavdeling hvor man deler gruppen i to ut i fra om de skal jobbe med vanlige kunder og ringe på lister i banken eller om man skal pleie kundens rike kunder.
Tror nok at Storebrand har over snittet antall rike kunder som kunder. For når jeg jobbet der var “divisjonene” omtrent like store. Det var mange som bare ville ha rentepapirprodukter (i den tiden) og følte seg i skikkelig gamlinghumør dersom de kjøpte litt kombinasjonsfond.
Aha. Ja hvis du sier det så. Jeg skal se bort fra mange års erfaring med saken.
Uansett, det som var kjekt med å jobbe med bedrifter var at kundene ofte så fordelene med det jeg ville selge dem. Blir kjekkere da. Man kunne være kreativ. Jeg lagde på en måte et nytt produkt på en nokså kreativ måte der. Kan fortelle, hvis noen lurer.
Helt klart mye mer givende å jobbe med bedrifter.
De skjønner logiske argumenter på en helt annen måte. Men man må gå gradene da, som regel må man begynne med privatpersoner.
Jeg lurer 
Jeg jobbet slik at jeg tok for meg bransje for bransje. Da jeg holdt på med entreprenører kom jeg over en litt ny problemstilling i bedriftene. Det var at de mistet folk hele tiden. Alle holdt på og headhuntet hverandres arbeidere og gav sign-on fees på 50 000 + høyere lønn. Det var et stort problem for eierne, ikke bare fordi folk gikk opp i lønn, men det ble for høy turnover på ansatte.
Siden jeg solgte fond og ikke bare forsikringsløsninger så lagde jeg et opplegg der de sparte kr. 10 000 per ansatt per mnd i fond. Så lagde vi en kontrakt der hver ansatt fikk utbetalt loyalitetsbonus fra fondskapitalen når de hadde vært ansatt i 1 år, 3 år, 5 år og 10 år.
Forenklet versjon:
De fikk ut 50% av det oppsparte beløpet i år 1. Så fikk de ut 60% av det oppsparte beløpet etter 3 år. Så fikk de ut 75% etter 5 år, mens de fikk ut 100% av oppspart beløp etter 10 år.
På denne måten hadde de ansatte incentiv til å bli værende. Fordi de hadde penger låst der, som de kun fikk utbetalt dersom de fortsatt var ansatt på bonus utbetalingstidspunktet.
Bedriften tok risikoen og gevinsten ved avkastning/tap i porteføljen. Så vi brukte kombinasjonsfond med rentepapirer og lav andel aksjer.
6 Likes
Av og til er det best å ikke prate om emner man ikke har forutsetninger for å vite noe om. Bare ett tips…
4 Likes
Hahaha - følg det rådet ditt selv du 
Husker du da du skulle belære forumet om hva som kom til å skje med Einar Aas ? Og dine NAS-analyser?
Men siden du er på farten igjen med dine eminente kunnskaper - finn en utlyst stilling som finansiell rådgiver / finansrådgiver i bank som IKKE gjelder privatmarkedet.
Værsågod - vi venter.