Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Kan folkefinansiering utfordre bankene som tilbyr forbrukslån?

Annet
#1

Ser at folkefinansiering er på full fremmarsj i Norge. En haug av selskaper har kastet seg på bølgen med mål om å utfordre de etablerte bankene . Har vurdert å investere i et slik selskap, men er skeptisk til en rekke forhold. Her er noen av utfordringene:

  1. Vi vet at forbrukslån har en skyhøy andel av mislighold. Hvorfor skulle folkefinansselskapene klare seg stort bedre?
  2. Er det rimelig å anta at disse selskapene er flinkere (eller har lik kompetanse) til å kredittvurdere kundene sine, sammenlignet med de etablerte bankene? Slik jeg ser det er svaret soleklart nei.
  3. Folkefinans vil ha en svært begrenset inntjening. Som mellomledd vil de kun tjene 1-2% av renteinntektene på lånets hovedstol, som er svært lite sammenlignet med forbrukslånbankene.
  4. Selskapene hevder å tilby en langt lavere rente på forbrukslån. Med andre ord vil inntjeningen være enda mer begrenset.
  5. Det virker som at de største mulighetene ligger i å funde lån via plattformene, fremfor å investere i det underliggende selskapet.

Er det noen som har tanker å dele om dette?

#2

Har bare dårlige tanker om folkefinasiert lån, da man heller kan eie norske sparebanker ?
Men mye gode tanker om folkefinansiert emisjoner. Men hær må det reguleres og kunnskapsnivået må bli mye høyere da risken sitter igjen oss folket. Men det var kanskje off topic da du kun tenker på utlåns delen ?

Sjekk denne tråden @Laneinvestoren

2 Likes
#3

Takk for link til den andre tråden. Ser at noen av punktene jeg listet opp innledningsvis ble diskutert der. Og ja, jeg tenker på den rent økonomiske delen og hvorfor det skal ha verdi for meg som investor å gå inn i denne typen selskap.

Ellers er jeg enig i det du sier. Det er nesten like greit å eie en sparebank-aksje, med en gitt årlig avkastning. Jeg kommer til å sette meg mer inn i konseptet, for denne typen selskaper har jo hatt enorm suksess i utlandet. I USA har selskap som Prosper og Lending Club nådd milliardverdier på kort tid.

Det er mulig at de norske selskapene posisjonerer seg på en aggressiv måte innledningsvis for å vinne terreng. Da tenker jeg særlig på de svært lave avgiftene de krever på utlån. Skulle de for eksempel formidle 100 millioner i lån, vil de kun tjene 1 million med en “cut” på 1%. Sunn fornuft tilsier at de ikke vil kunne dekke lønn, vedlikehold osv med en slik inntjening.

Utover det så er jeg ikke så sikker på at de har noen spesiell prisfordel sammenlignet med forbrukslån. Har sjekket hva rentekostnadene med forbrukslån typisk ligger på hos flere sammenligningsportaler. Ser at lån uten sikkerhet allerede tilbys med renter ned mot 7-8%. Nå skal det sies at slettes ikke alle oppnår en slik pris, noe Aftenposten også har avdekket.