Sensitiviteten er følsomheten, evnen til å gi positivt svar hvis smitte foreligger.
Spesifisiteten blir da evnen til å unngå falske positive. Testen skal ikke gi positivt utslag hos dem som er smittefri.
“så lenge man tester nok personer, vil man få en rekke friske personer med falske positive resultater, selv om hele befolkningen skulle være frisk.” Jepp.
“Slik jeg ser det er ikke dette tilfellet med en så høy spesifisitet som 99,999% (som er hva FHI oppgir).”
Ikke så uenig der. Men vi kan ikke regne derfra til antallet falske positive. Dette er veldig vanskelig, leger tok tradisjonelt også feil her. (En ung kvinne med positivt funn i mammografi har trolig ikke brystkreft, som nok et eksempel. Mange leger tok feil her. Eller: en heteroseksuell mann med positiv HIV-test. Også sannsynligvis falsk positiv, med mindre testene er blitt mye bedre i de siste årene.)
For den som vil ha detaljer: Formelen for å regne ut sannsynligheten for faktisk å være smittet ved positiv test finner dere i Bayes’ formel.
Jeg falt av i denne setningen, klarer ikke forstå den:
“Det er fortsatt stor sannsynlighet ved lav prevalens for at et positivt resultat ikke er korrekt, men da snakker vi vel om positiv prediktiv verdi som jo er avhengig av prevalensen i utvalget.”
Men… Stor sannsynlighet for mange falske positive? Ikke med den spesifisiteten de opererer med. Såvidt jeg vet, følges positiv test opp med ny test. Hvis den også er positiv, ville jeg tatt utgangspunkt i at vedkommende er smittet. To falske positive tester er usannsynlig.
Det bare bare litt pirk fra min side. Å argumentere for at smitten ikke er utbredt f eks i Sverige nå, blir bare dumt. Den holdningen koster menneskeliv og dessuten tapt helse hos altfor mange av dem som overlever, også blant folk i 40- og 50-årene. På tide å våkne.
Ha en fin kveld. Da trekker jeg meg igjen unna (og de individene her som benekter hvor alvorlig denne pandemien er, kan slippe å møte pirk fra meg).
