Bare pass på at de ikke har en klausul som fjerner ansvar ved pandemi.
– Hvordan skal turister som kommer fra land med smitte forholde seg til rådet om karantene i 14 dager?
– Vi anbefaler at de starter med å holde seg godt orientert om situasjonen i Norge. Hvis det er en mulighet anbefaler vi at de returnerer til hjemlandet. Alternativet er at de tar kontakt med kommunelegen, og rådfører seg om situasjonen. Anbefalingene er helt klare.
WTF!?!
Hvorfor er det turistene som skal vurdere dette? Her må da myndighetene ta kontroll?
Norske myndigheter har null kontroll. Null
Det blir sånn når man ikke tør tenke selv, men er indoktrinert gjennom årtier på at «man gjør bare som eu sier…»
Så når de i sør ikke har peiling, så sier det seg selv at man vil slite her.
Globalizme i praksis.
Forøvrig, litt annen type corona news man kanskje ikke tenker så mye på i linken.
Spania kommer nå …
CORONASMITTET PÅ BÆRUM SYKEHUS
Vestre Viken opplyser i en pressemelding at én coronasmittet person er innlagt på Bærum sykehus. De skriver at vedkommende sannsynligvis er smittet på hjemreise fra et risikoområde for en uke siden. Den smittede har vært i hjemmekarantene, men fikk økende luftveisplager de siste dager og ble derfor innlagt. Personen ligger nå på isolat og de ansatte som behandler vedkommende må iføre seg beskyttelsesutstyr.
Fagdirektør i Vestre Viken HF, Ulrich Spreng sier at mottaket av pasienten gikk som normalt og at alle smittevernprosedyrer ble fulgt.
https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/5e662a32022cba001298fe29?utm_source=share-btn
Passende navn på fagdirektøren. Kapasiteten blir vel sprengt fremover…
Ble syk for en ukes tid siden bla bla…
Ukes tid siden = 20 smittede isch. 10% av det gir to syke på intensiven.
Så vi er on track.
Edit: Glem det. Er 4 lagt inn nå
3 innlagt nå. En på St. Olavs hospital i Trondheim. Ble syk 7. Mars.
…og der var de tre innleggelser… Da er vi allerede etter en uke godt over FHI sitt dagsferske anslag på 1% innleggelser.
Får litt déjà vu til Trump sin pressenkonferanse der han sier «vi har full kontroll» helt samtid som første tilfelle med ukjent kilde blir meldt.
Og nå er det 4 innleggelser.
En god (men skremmende) tråd skrevet av en doktor fra Italia som er midt i krisen:
‘‘the epidemiological disaster is taking place. And there are no more surgeons, urologists, orthopedists, we are only doctors who suddenly become part of a single team to face this tsunami that has overwhelmed us’’
‘‘Cases are multiplying, we arrive at a rate of 15-20 admissions per day all for the same reason. The results of the swabs now come one after the other: positive, positive, positive. Suddenly the E.R. is collapsing.’’
‘’ Radiology reports always the same: bilateral interstitial pneumonia, bilateral interstitial pneumonia, bilateral interstitial pneumonia. All to be hospitalized.’’
‘‘Doctors who move beds and transfer patients, who administer therapies instead of nurses. Nurses with tears in their eyes because we can’t save everyone, and the vital parameters of several patients at the same time reveal an already marked destiny.’’
‘‘There are no more shifts, no more hours. Social life is suspended for us. We no longer see our families for fear of infecting them. Some of us have already become infected despite the protocols.’’
Tror det kan være en fordel om vi alle kan begynne med 1 meters regelen allerede nå
Men Erna sto frem på TV2 21-nyhetene og var ikke sikker på om hun ville slutte å håndhilse.
Er vi ikke heldige som har myndigheter som prioriterer vår sikkerhet ?
Å slutte å håndhilse er det minste Erna kan gjøre. Det er absolutt essensiellt at vi haler ut smittespredningen nå.
Hjelpe meg. Det raser.
Skremmende lesning og jeg la merke til hvordan man i begynnelsen tvilte på hvor alvorlig dette var, før det eksploderte fullstendig:
After much thought about whether and what to write about what is happening to us, I felt that silence was not responsible.
I myself watched with some amazement the reorganization of the entire hospital in the past week, when our current enemy was still in the shadows: the wards slowly “emptied”, elective activitieswere interrupted, intensive care were freed up to create as many beds as possible.
All this rapid transformation brought an atmosphere of silence and surreal emptiness to the corridors of the hospital that we did not yet understand, waiting for a war that was yet to begin and that many (including me) were not so sure would ever come with such ferocity.
The war has literally exploded and battles are uninterrupted day and night. But now that need for beds has arrived in all its drama. One after the other the departments that had been emptied fill up at an impressive pace.
There are no more shifts, no more hours. Social life is suspended for us. We no longer see our families for fear of infecting them. Some of us have already become infected despite the protocols.