Bitfury Norway er solgt og skifter navn til Nordland Data.
Den nye eieren er Lian Group, et investeringsfirma fra Sveits.
Bitfury var vel stÞrste datasenter for blockchain i Norge nÄr de startet og hadde en energiavtale pÄ 350 GWh i Äret. Jeg fÞlger ikke sektoren, men regner med at det fremdeles er nok til Ä vÊre en stor aktÞr i norsk sammenheng.
Hva Er (Egentlig) INFLASJON? Og Kan Vi Stole PĂ„ MĂ„lingene Av Inflasjon?
The full list of banks that held cash for Circleâs USDC are Bank of New York Mellon, Citizens Trust Bank, Customers Bank, New York Community Bank (a division of Flagstar Bank, N.A.), Signature Bank, Silicon Valley Bank and Silvergate Bank. Circle also keeps some part of USDC reserves in a dedicated BlackRock fund.
Oi shit
Yap, USDC er ikke safu pr nÄ.
The current CoinMarketCap ranking is #4, with a live market cap of $43,545,630,976 USD
Den er lei, nÄr man trodde man var lur ved Ä selge krypto pÄ en rÞd dag og sÄ faller stablecoinen 12% 
Hva faen 
âHereâs how one unlucky user paid $2,080,468.85 to receive $0.05 of USDT.â
Tror stressnivÄet der i gÄrden er tÄlig hÞyt
Dai, Frax og Gemini ogsÄ
Jepp. Bruk RAI hvis du absolutt mÄ parkere verdier i en stablecoin:
Har jo falt en del den ogsÄ da 
Hvorfor ikke bare veksle over i euro pÄ Binance f.eks.
Busd hadde jeg heller ikke vÊrt veldig bekymret for Ä ha det stÄende i, selv om det har vÊrt litt stÄhei der ogsÄ ang minting av nye tokens.
RAI har ikke en fast peg.
Jeg har ikke noe forhold til RAI. Hva er den da peget til? SÄ pÄ hjemmesiden deres at den fulgte en slags indeks? MÄ vÊre sÄ Êrlig at jeg bare tittet raskt pÄ det i gÄr kveld, men kanskje du kunne gitt en kort beskrivelse av coinen, og fordelen med RAI?
RAI er en fork av den godt utprĂžvde Multi Collateral DAI smartkontrakten. Det er ikke pegget til noe, men taper/vinner verdi gjennom rentepolitikk og QE/QT. Det er en uavhengig fiat-mynt backet med 135% ETH.
Tenkte egentlig Ä poste denne pÄ gulltrÄden, men fant ut at den egentlig er mer spennende Ä diskutere pÄ kryptotrÄden.
Embodied energy is the energy that is consumed in order to build a given usable object. This includes the energy from material extraction, refining, processing, transporting, and fabricating.[2] It is named as such because it is as if this energy is âembodiedâ within the item itself. Embodied energy also comes along with idea of [embodied carbon](javascript: void(0)), which is the associated CO2 footprint that is emitted during the objectâs creation.
Feks bruker man 1 Gigajoule pÄ Ä produsere 1 smartphone, dvs man betaler 15 000 NOK per energi-enhet om man investerer i en smartphone.
Tilsvarende betaler man fĂžlgende per GJ for forskjellige materialer og âdingserâ:
Platina: 1400 kr
Gull: 2000 kr
SĂžlv: 4000 kr
Kobber: 1500 kr
Aluminium: 1200 kr
HĂ„rfĂžner: 6000 kroner
Vaskemaskin: 1500 kroner
Fryser: 1000 kroner
Som man ser sĂ„ varier ikke priser pĂ„ vanlig varer sĂ„ mye i forhold til hvor mye energi som er puttet inn i Ă„ produsere varene fra âstart til mĂ„lâ.
SÄ er kanskje en IPhone dyr i forhold til hvor mye energi som er puttet inn, men kan kanskje forsvarers i forhold til teknologiutvikling hvor mye man bruker sin smart-telefon i lÞpet av dagen osv, altsÄ en slags utility. Men at en Iphone er dyr i forhold til energien brukt for Ä produsere hjelper kanskje delvis Ä forklare hvorfor Apple er verdens mest verdifulle selskap.
SÄ til poenget; prisen pÄ en vare reflekterer i stor grad energien som er brukt pÄ Ä produsere den.
Og nÄr det gjelder krypto-valutaer kan det argumenteres med at produksjonskostnaden; innkjÞp av mining-utstyr og energibruk av mining ogsÄ kan pÄvirke prisen.
Mao, nÄr grÞnne initiativer, eller teknologiske innovasjoner lover Ä kutte energibruken i utvinning og transaksjoner sÄ vil jeg tenke at det nÞdvendigvis mÄ redusere verdien kryptovaluten.
Og fÞlgelig vil jeg tenke at den kryptovalutaen som bruker mest energi, og som er vanskeligst Ä fÄ redusert energi-bruk pÄ, uansett grÞnne initiativer og teknologiske fremskritt er den kryptovalutaen som er best Ä investere i.
SÄ du mener med andre ord at Karl Marx hadde rett i sin arbeidsverditeori. Veldig fÄ som stÞtter denne i dag. De fleste Þkonomer i dag stiller seg bak markedsverditeorien, som sier at verdien bestemmes av krysningspunktet mellom kjÞper og selger.