Fant et svært godt innlegg på FA av en bruker som tydeligvis følger bransjen nøye 
:
I dag kl 08:21129
Kort innpå her, etter å ha tatt en første kikk på rapporten. Vi får vite mer på presentasjonen som starter kl 1000, som jeg har tenkt å delta på. Tenker jeg kommer sterke tilbake da.
Dette er sterke veksttall for LINK. Rule of 40-tallet har nå akkurat passert 50,1 og er meget sterkt. Forholdstallet 40 en grense mange profesjonelle investorer bruker på hva som er lønnsom vekst. LINK “presiserer” (i.e. nedjusterer) fremtidig forventet vekstrate fra 14-17 %, fra tidligere rapporterte 15-17 %. Målet på forventet omsetning på 10 milliarder i 2024 står fast, og dette har jeg ingen grunn til å tvile på.
Det er dessuten svært positivt at LINK faktisk har klart å bedre sin adj EBITDA-margin fra 11,28 til 13,7 %, hvor konkurrentene sliter med det motsatte. Her er jo oppkjøpet av Message Broadcast den sentrale bidragsyteren, som har et tilsvarende fokus på det vesentlig mer lukrative Enterprise-markedet som LINK, i stedet for mange andre aktørers volum-målinger fra Aggregator-markedet (volum-SMS).
Oppslaget i Finansavisen idag har den “vanlige” slagsiden over mot at “pengene renner ut”, som jo ikke tar hensyn til at LINK er i et marked i kraftig vekst, hvor LINK vokser med markedet gjennom M&A-aktivitet. Sagt på en annen måte ville LINK kunne vise svært mye bedre tall (betydelige pluss-tall) på EBIT og Profit før og etter skatt, ved å unnlate å ta del i M&A-aktivitet over et par-tre kvartaler. LINK har faktisk en omsetning som på LTM 3Q-2021 nærmer seg NOK 5 milliarder.
Når man leser tallene, spesielt veksttallene, skal man være oppmerksom på at utgangspunktet for vekstmålingen er det historisk svake 3Q 2020-kvartalet, hvor LINK pga covid hadde en betydelig dipp i både “Total operating revenues” (815) og “Adjusted EBITDA” (89). Dermed blir veksttallene svært høye. Utfordringene med å se isolert på dette er at man ikke kan vente en slik vekst fremover, da Q4 2020-tallene var vesentlig høyere på disse to måleparametrene, hhv 1 041 og 119. For de som vil se denne utviklingen pga covid kan man se dette selv på side 2 i 2Q-2021-rapporten.
Hadde man foretatt en beregning av veksten basert på 4Q 2020-tallene i stedet, hadde veksttallene sett veldig annerledes ut. Og i det kommende kvartalet blir dette målestokken.
Rapporten er for øvrig kjemisk fri for informasjon om Soprano Design. Litt informasjon om kostnadene til dette kan vi likevel finne i rapporten. Siden Message Broadcast-oppkjøpet ble closet i 2Q 2021 og dermed rapportert i forrige kvartalsrapport, antar jeg at hoveddelen av 3Q 2021-tallene for M&A-kostnader gjelder Soprano. Dette er NOK 13 millioner. Her antar jeg at presentasjonen som vil komme litt senere idag, herunder Q&A-delen, vil kunne gi mer informasjon. Kostnadsbelastningen er uansett relativt sett lav, og mesteparten av kostnadene kom nok i 2Q 2021-tallet på NOK 35 millioner.
Det jeg er mer opptatt av er den “indirekte” effekten av et Soprano-oppkjøp som nå ikke kommer, og det er netto gjeldsgrad. Soprano-oppkjøpet hadde gitt en nyutstedelse av drøye 88,7 millioner aksjer, til en (iboende) kurs på NOK 38,65, noe som hadde bragt “Leverage ratio” ned med ca 0,7 poeng. Nå er faktisk forholdstallet økt marginalt fra 4,7 forrige kvartal til 4,8 pr utløpet av 3Q-2021. LINK har etter søknad fått en midlertidig tillatelse til å gå over 3,5, og med et oppkjøp av Soprano hadde de vært der pr 31.12.2021. Nå ser det ut som om veien kan bli litt lenger. Utfordringen er at LINK må få en høyere EK i forhold til Gjeld, og det å basere seg på veksten ser ut til å gå for sent. Dette er grunnen til det emisjonsbehovet jeg tidligere har adressert. Enten må LINK foreta en emisjon på anslagsvis 90-100 millioner aksjer, eller så må de gjøre et nytt oppkjøp som i hovedsak finansieres vha aksjeutstedelse. Problemet med dette siste alternativet nå, er at “valutaen” til LINK (aksjekursen) har depresiert så betydelig. Nå vil et slikt oppkjøp innebære en utvanning (på dagens kurs NOK 28,70) av dagens aksjonærer som er vesentlig større enn Soprano-oppkjøpet.
LINK er nå faktisk litt i samme situasjon hva angår gjeldsgrad, som de var da de måtte sette sin store emisjon høsten 2020. Da gikk en vesentlig del av emisjonsbeløpet til å betale ned gjeld (omstrukturere), og bringe gjeldsgraden betydelig ned. Uten en løsning på dette problemet, mangler LINK kraft til å kunne gjøre noe ytterligere oppkjøp/vokse mer. Selv om dagens kontantbeholdning er meget stor, gir den ikke rom for særlig aggressiv vekst i USA, som er markedet de uttrykker at de vil vokse i.
LINK trenger en vesentlig høyere aksjekurs, før de kan sette en emisjon. Nå har innsiderne vært låst fra å gjøre innsidehandler i en lengre periode, og det vinduet åpnes idag. Det gir lave odds å gjette på at vi kan se noen innsidekjøp på dagens aksjekurs.
Markedslederen Twilios resultatfremleggelse torsdag i forrige uke ble møtt av et fall på 17,7 %, mens nærmeste utfordrer Sinchs resultatfremlegg i går ble møtt med et fall på drøye 20,1 %. Ingen grunn til at LINK sine tall skulle bli møtt med noe slikt fall. Hvert selskap har sine spesifikke utfordringer, og for de to nevnte har de en vesentlig lavere adj EBITDA-margin. For LINK er det ikke resultatmarginen som er utfordringen, men “leverage ratio”.