Bruktbilprisene i USA er en viktig komponent i beregningen av CPI. Snittprisen er nå under 28 000, lavere enn nivåene i februar 2023. De steg voldsomt i “ships and chips”-perioden, fra 20 til 30 000 på kort tid.
De trenger ikke nødvendigvis kjøpe “noe”. Valutamarkedet er digert, det er mange som bare eier valuta, eller kort gjeld.
Nå får vi testet om kronesvekkelsen skyldes renter og kronesalg, eller tillit til norsk økonomi, for det går omsider mot lavere salg og sterkere rentebane.
2 Likes
Valutamarkedet er ikke enkelt, men det er tilbud etterspørsel på samme måte som alle andre “varer”.
Tilbudet tenker jeg er relativt stabilt, over x år. Penger blir til ved at man tar opp lån, mulig også ved at Norges bank selger kroner (for de kunne vel destruert dem? Dette er kroner de har fått inn i skatt, og de skal normalt inn i oljefondets investeringer. Det blir en litt kunstig manipulering av krona om/når de velger å destruere kroner i stedet for å sette dem i oljefondet.)
Uansett har jeg sett på kronesalget som et nullsumspill, hvor de får inn kroner i form av skatt fra oljeselskapene, og så selger dem igjen. (De kunne kanskje tatt inn skatten i USD for å unngå hele transaksjonen.)
Lånopptak styres vel av renter og tildels innovasjon. (Man tar opp lån for å skape noe som gir avkastning)
Quantitative Easing og Quantitative Tightening påvirker også tilbudet, men tror ikke Norges Bank driver med det pr idag.
Etterspørselen kan vel være at noen vil investere i NOK, men selv de største investorene sier at de ikke prøver å gå imot markedet. For markedet er større enn dem; ergo er det reell etterspørsel som er avgjørende over tid.
Det er sikkert flere dimensjoner her, men om ingen vil bruke NOK, så tror jeg den vil miste verdi.
Dette vil jeg si er å dele ut penger til de som tjener penger/har NOK fra skatt som tas inn fra oljenæringen. Mulig det er greit noen ganger… (Det motsatte av å trykke penger.)
1 Like
Er det noen som veit om et produkt (helst på Nordnet) som følger OSEBX og som man kan komme inn og ut av i løpet av sekunder, uten giring? Jeg kjenner til Bull/bear og Mini-futures. Det siste vil funke okayish for dette, men noe enklere uten giring ville vært best.
DnB NOR OBX
(DnBNOR OBXo)
Følger OBX uten gearing (1:1)
Dnb stiller både kjøper og selger med ca 20 øre spread.
Handles som en aksje og man kommer seg ut/inn på sekundet.
(Tar 1-2 minutter etter børsåpning før den kommer skikkelig i gang. Dvs spread er høyere enn 20 øre første minuttet eller 2 etter børsåpning)
1 Like
German home prices tumble amid property rout
https://www.reuters.com/markets/europe/german-home-prices-fall-record-102-third-quarter-2023-12-22
4 Likes
Ser jeg og Niko er ganske enige i våre tanker om dagen…
3 Likes
Jepp, mange gladnyheter som er priset inn allerede nå. Ikke så optimistisk på indeksenes vegne jeg heller, men det er også flere selskaper som leverer bra på sikt som har fått kursen barbert, afg kan være et eksempel.
Enig, men jeg tenker mest i makro nå.
En syk sak er f.eks. USA som fra 2000 til 2024 har økt statsgjelden fra 5,7 til 34 trillioner dollar. (!)
1 Like
Man kan være så skeptisk til indekser på all time high som man vil, å tjene penger på at de skal falle er som regel et dårlig spill. Forhåndsannonserte “bear-fester” er nesten alltid en dårlig fest å gå på. Da er man på feil sted i syklen i punkt 4 hos tweeteren under. Krakk kommer uventet. Det er alltid en som får guru-status i etterkant med heldige uttalelser å vise til. At samme person skal gjette riktig to ganger er forsvinnende liten. Noen enkle “visuals” 
Denne skal man kanskje simpelten ignorere i følge de andre 6 punktene…
Han har 50 slike “visuals”. Så mulig han er inne på det et annet sted, men en vesentlig grunn til at aksjeindeksen gjør det så bra sett opp mot mye annet, både aktivt forvaltede fond og retail hobbyinvestorer, er at det veldig ofte, og særlig i USA, er slik at det er noen få selskaper som står for nesten all verdiskapning. Nå har vi “the magnificent seven”. Og noen gjør et poeng ut av at “Jamen, hadde det ikke vært for disse få selskapene så hadde indeksen vært kraftig ned” og andre varianter over samme tema. Men poenget er at slik har det alltid vært, og indekser og indeksfond vil dra nytte av disse selskapenes utvikling i større grad enn aktivt forvaltede fond som veldig ofte misser disse selskapene fordi de skal “outsmarte” markedet.
5 Likes
Har sett denne noen plasser.
Blå er litt komprimert, rød orginal.
AI som skal ta oss lengre enn langt til over år 2030?
Core pce MoM har nå vært 0,2% +/- 0,1 10 måneder på rad.
Siste 10 måneder er altså på 2,0%. (Siste 12 måneder på 2,9%). Med samme trend, så ligger man etter februar på 2,3%? og så etter april på ca 2%.
2,9 siste 12 mnd ja, men vil YoY vil gå betydelig ned om MoM-tallene fortsetter i samme spor “Month-over-month, core PCE rose 0.2% in December, up from 0.1% in November. Importantly, annualized core PCE over the last 3 months and 6 months is now below the Fed’s 2% target.”
1 Like
Januar er snart forbi. Hvis man vil prøve å foregripe de offisielle tallslippene for kjerneinflasjon, går det an å se på bruktbilprisene i USA. De har bidratt til å sende Core PCE ned på 2-tallet til tross for at f.eks. inflasjonen i service-sektoren er for høy. De oppdateres daglig på sidene til “carguru”. Det må vel være en liten lag på tallene men likevel, interessant å se at prisfallet på bruktbilene (komponent i core pce) fortsetter å falle i januar. Ned ca. 2 % siste måned. Mye i seg selv, og mye når man tar i betraktning at fallet siste 12 mnd er 3,68 % ifølge denne oversikten. Ser man på rene EV-merker (Tesla og Polestar),
er nedgangen for året voldsomt mye høyere, men det er nå egentlig en annen diskusjon.
Core PCE YoY
1 Like
Disse er vel ikke spesielt store i USA, så ikke så utslagsgivende.
Nei, i hvert fall ikke Polestar, var ment mest som en parentes/bemerkning om at det kan skje en del feilslutninger dersom man ser kun på EV-markedet.
1 Like
3 Likes
Hovedargumentet til bl a Yellen er at rentene utgjør en overkommelig andel av bnp. Historisk har denne andelen ligget på 2 % siden 60-tallet. Nå hat den vel bikket 2 % igjen, men vil jo fortsette å øke med dagens renter. Mye gjeld ble tatt opp med lave renter som nå må refinansieres.
