Markedet gikk ned fordi den som setter renta, Powell og co, sa at effekten av «Trumps tariffs» var lavere enn forventet.
Javel, du lurer forhåpentligvis ikke andre enn deg selv med skriveriene dine. Rentekutt er ønskelig på grunn av jobbmarkedet, det er ofte bull i aksjemarkedet, men Powell understreker i talen at dette blir vanskelig (risikofullt) på grunn av gjenstridig ( stubborn) og stigende inflasjon. Det er ikke det aksjemarkedet vil høre fra de som setter rentene.
Stagflation er ikke akkurat noe en sentralbank higer etter nei…
Spørsmålet er hva som er verst. Høy arbeidsledighet eller høy inflasjon?
EDIT: The full text from Chair Powell's speech | investingLive
The recent pace of job creation appears to be running below the “breakeven” rate needed to hold the unemployment rate constant. But a number of other labor market indicators remain broadly stable. For example, the ratio of job openings to unemployment remains near 1.
core PCE prices rose 2.9 percent last month, also higher than the year-ago level. Goods prices, after falling last year, are driving the pickup in inflation. Incoming data and surveys suggest that those price increases largely reflect higher tariffs rather than broader price pressures. Disinflation for services continues, including for housing. Near-term measures of inflation expectations have moved up, on balance, over the course of this year on news about tariffs. Beyond the next year or so, however, most measures of longer-term expectations remain consistent with our 2 percent inflation goal.
When our goals are in tension like this, our framework calls for us to balance both sides of our dual mandate.**
This policy stance, which I see as still modestly restrictive, leaves us well positioned to respond to potential economic developments.
We remain committed to supporting maximum employment and bringing inflation sustainably to our 2 percent goal.
The current rate, in the range of 4% to 4.25%, is still considered high enough to lean against price pressures in the economy, but “leaves us well positioned to respond to potential economic developments. Our policy is not on a preset course,”
Jeg tror tolkningen til Reuters er god. FED tenker at de har noe å gå på når det kommer til inflasjonen. Dvs at de kan sette renten lengre ned og fortsatt ikke skape varig inflasjon, samtidig som de hjelper jobbmarkedet. De mener at inflasjonen hovedsakelig kommer av de økte tollene, mens områder ikke preget av toll har deflasjon.
Min “take” her er at renten kommer til å settes ned gradvis, så lenge de ikke ser mer enn engangseffekten fra de økte tollene.
Tipper arbeidsledighet veier tyngst. Men dette tar markedet nesten for gitt, da blir en sånn tale en liten kalddusj. Det kom ingen nye tall, bare delvis nye vurderinger av dem. Han sa også at aksjemarkedet var høyt priset, litt uvanlig å kommentere dette i hans rolle. Det kan også være et hint om at han synes markedet i for stor grad har innkassert rentekutt.
Redigerte innlegget mitt over, men for meg, så virker det som de har tenkt å senke renten gradvis hvis vi ikke ser noen større endringer i arbeidsledighet/inflasjon.
Problemet når inflasjonen øker for varer, men ikke tjenester er at folk som jobber i tjenesteyrker ikke får bedre betalt, men at varene de kjøper blir dyrere. Da blir det brukt mindre penger og økonomien krymper. Lavere renter påvirker ikke mannen i gata stort pga den store prosenten med fastrente. Det påvirker mer business-siden. Det kan nok fort bli litt tight.
… Det er forresten litt interessant å se at Norge med sin høye prosent med flytende rente egentlig står bedre til når det kommer til å justere økonomien med lavere rente. Det tar veldig kort tid fra Norges Bank setter ned renten til mannen i gata har mer penger å bruke.
Tar det videre her, er vel nærmeste tråden
Med 1,8% oppgang, så er nivået fortsatt lavere enn i 2018.
Samtidig, USA har ikke akkurat gjort det så hot siste 20 årene.
Spørsmålet er jo hur mange produksjonjobb man vil ha tilbake. Det har førsvunnit mye skitige, slitsamme og delvis farlige jobb til maskiner og automasjon.
Men mye av nedganger er også flytt til Kina/resten av Asia og i viss mån østeuropa.
Man bør nok hellre se till at ta hjem produksjonsverdi, enn rene jobb.
Ja, med økt levestandard, høye lønninger og høyt energiforbruk vil konkurranseevnen svekkes i en rekke industrisektorer, og det er bra, det gir muligheter for vekst andre steder og innovasjon i høykostland. Jeg bagatelliserer nok de sosiale utfordringene dette skaper, med grobunn for reaksjonære og bakstreverske krefter, men løsningen er neppe, som du skriver, å hente disse jobbene hjem igjen.
Ettersom de jager vekk jordbruks-, renholds- og low-level servicearbeidere i stor stil må jo disse jobbene også fylles før amerikanerne kan sette seg ned og begynne å montere iPhone og annet som kineserene har gjort for en liten brøkdel av prisen.
Kommer til å gå helt fint der borte…
Eller så må de automatisere arbeidsoperasjonene de utførte, som selvsagt ikke skjer over natta. Men høye minimumslønninger er en innovasjonsdriver, blant mange andre selvsagt. Uten å blande meg for mye inn i politikken “der borte” så er det generelt lite som tyder på at veien til økt velstand for et høykostland går via økt satsing på tungindustri. De mest innovative økonomiene har generelt et høyt lønnsnivå. Av de mer spesielle tilfellene finner vi Kina, som er gode på innovasjon men fremdeles har et middels lønnsnivå i snitt.
Figure 1 The GII dynamo: the top 15 innovators, 2021–2025
finviz.com (hvis man ikke bruker det) er et fint verktøy. Kan lett få oversikt over det underliggende bak indeks i USA. Slik som i dag er det en del press på small/mid cap, mens Nasdaq er flat, mye pga Nvidia.
Siden har og en god oversikt over de ulike sektorene og en god screener.
I USA
September;
Forventning: skapt 45 000 jobber
Realitet: tapt 32 000 jobber.
August: nedjustert fra skapt 54 000 jobber til tapt 3 000 jobber.
Mao, bommer de like mye i september som i august etter revidering av septembertall i start november, så blir fasiten for september en forventning om 45 000 jobber skapt mens resultatet blir 109 000 jobber tapt, eller en bom på 154 000 jobber.
Når arbeidsledigheten først begynner å stige er det normalt en akselerasjon.
Hvordan vil utsending av innvandrere påvirke ledighetstallene?
Alt annet likt vil arbeidsledigheten stige hvis det skjer utsending av innvandrere, fordi nevner i brøken arbeidsledige(teller) delt på arbeidsstokk (nevner) vil synke og da øker brøken.
Når du først spør om dette synes jeg det er betimelig å snurre bak til februar i år når BLS akkurat hadde gjort en “finte”:
Når man nå sakte og sikkert arbeider motsatt vei, så vil ulovlige innvandrer ut, og kanskje også færre lovlige inn før til at at man tar igjen en andel av “rejusteringa”, selv om det er vanskelig å vite hvor mye, men tall på hvem som blir sysselsatt, og ikke sysselsatt i 2025 tyder på at i alle fall noen er på vei ut:
CNBC sa vel for noen dager siden at tallene ikke kommer pga nedstengningen av offentlige tjenester.
Akkurat. Det forklarer nok også utviklingen i søketrenden.