Ettersom de jager vekk jordbruks-, renholds- og low-level servicearbeidere i stor stil må jo disse jobbene også fylles før amerikanerne kan sette seg ned og begynne å montere iPhone og annet som kineserene har gjort for en liten brøkdel av prisen.
Kommer til å gå helt fint der borte…
Eller så må de automatisere arbeidsoperasjonene de utførte, som selvsagt ikke skjer over natta. Men høye minimumslønninger er en innovasjonsdriver, blant mange andre selvsagt. Uten å blande meg for mye inn i politikken “der borte” så er det generelt lite som tyder på at veien til økt velstand for et høykostland går via økt satsing på tungindustri. De mest innovative økonomiene har generelt et høyt lønnsnivå. Av de mer spesielle tilfellene finner vi Kina, som er gode på innovasjon men fremdeles har et middels lønnsnivå i snitt.
Figure 1 The GII dynamo: the top 15 innovators, 2021–2025 
finviz.com (hvis man ikke bruker det) er et fint verktøy. Kan lett få oversikt over det underliggende bak indeks i USA. Slik som i dag er det en del press på small/mid cap, mens Nasdaq er flat, mye pga Nvidia.
Siden har og en god oversikt over de ulike sektorene og en god screener.
I USA
September;
Forventning: skapt 45 000 jobber
Realitet: tapt 32 000 jobber.
August: nedjustert fra skapt 54 000 jobber til tapt 3 000 jobber.
Mao, bommer de like mye i september som i august etter revidering av septembertall i start november, så blir fasiten for september en forventning om 45 000 jobber skapt mens resultatet blir 109 000 jobber tapt, eller en bom på 154 000 jobber.
Når arbeidsledigheten først begynner å stige er det normalt en akselerasjon.
Hvordan vil utsending av innvandrere påvirke ledighetstallene?
Alt annet likt vil arbeidsledigheten stige hvis det skjer utsending av innvandrere, fordi nevner i brøken arbeidsledige(teller) delt på arbeidsstokk (nevner) vil synke og da øker brøken.
Når du først spør om dette synes jeg det er betimelig å snurre bak til februar i år når BLS akkurat hadde gjort en “finte”:
Når man nå sakte og sikkert arbeider motsatt vei, så vil ulovlige innvandrer ut, og kanskje også færre lovlige inn før til at at man tar igjen en andel av “rejusteringa”, selv om det er vanskelig å vite hvor mye, men tall på hvem som blir sysselsatt, og ikke sysselsatt i 2025 tyder på at i alle fall noen er på vei ut:
CNBC sa vel for noen dager siden at tallene ikke kommer pga nedstengningen av offentlige tjenester.
Akkurat. Det forklarer nok også utviklingen i søketrenden.
Interessant! Portugal har gått fra 119% til 88% på 9 år, imponerenede. De var jo ett av Piigs-landene tidligere.
Helt drøyt hvor mye Norge økte oljefondet fra 2022 til 2024. Effektiv gjeld gikk fra -63% til -163%.
EDIT ser at både våre nordiske naboer gjør det bra, Danmark (-4,2%), Sverige (12,1%), Island (28,8%) Finland (41,2%).
Interessant parameter som jeg ikke har sett tall på før; netto gjeld til de enkelte lands myndigeter.
Ser at Japan har gått fra 156% i 2021 til 135% i 2024.
Ser ut som faktisk Frankrike er det landet som ligger dårligst an om man kombinerer nivå og retning.
For å legge til Christiansen kommentar om våre nordiske naboer.
Sør-Europeiske land, som Spania, Portugal og Italia, har fortsatt høyest nivå, men har snudd trenden. Nordiske land har (selvsagt) ganske god orden i sysakene, tross alt.
Tidligere østblokkland, som Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og de baltiske land har kontroll. Polen er ikke på lista men de ligger på 50%+.
Mens land som Frankrike, Belgia og Storbritannia synker ned i gjørma.
Uten at jeg har satt meg så mye inn i det så vil jeg tenke at myndighetene sin nettogjeld handler om handlingsrommet, og at retningen sier noe om politikken de driver.
Det interessante landet er vel Tyskland, de er på nivå med sine østlige naboer, og har tradisjon for fiskal selvdisiplin.
