Basert på cpi-tallene anslår bankene med bred enighet at core pce for mai vil ende på 2,6%, 0,8 %poeng lavere enn core cpi, da er faktisk inflasjonen lavere enn fomcs egne projeksjoner for inflasjonen i 2024, mao man kan anta at de ikke venter ytterligere nedgang i inflasjonen i 2024. Og det kan bl a skyldes en base effect på yoy tallene som gjør at selv med moderat mom-tall vil inflasjonen "stige " igjen utover høsten.
2 Likes
Jeg tenker at Paul Krugman fremstår mer som en politisk aktør enn en økonomisk, og at han kanskje villeder folk litt:
Det han poster er sysselsetting i aldersgruppen 25-49 år, mens Krugmanns post fort kan oppfattes “antall i jobb vs befolkning”, hvilket ikke helt utenkelig også er hensikten, men den grafen ser annerledes ut, fordi mange i befolkning er utenfor alders-segmentet 25-49 år, og jeg snakker ikke bare om “useless eaters”, som barn og gamle, men også de delene av den yrkesaktive befolkningen som ikke er indrefileten (25-49 år) i arbeidsmarkedet, som aldersgruppene 16-24 år og 50 til 65-70 år.
Og siden alle i samfunnet konsumerer noe, men ikke alle produserer noe så bør man jo ta med alle i regnestykket for hvordan produksjon vs konsumering i samfunnet ser ut, ikke bare andelen av de mest ettertraktede. Blir litt elitistisk og også kynisk, gjør det ikke…
Og hvis man først skal insinuere noe politisk, hvorfor ikke bruke den korrekte grafen for employment vs befolkning, og i tillegg slenge på noen markeringer over de politiske aktørene:
Ref
Cpi +ppi ser ut til å understøtte denne teorien nå i q2, ppi kom også inn veldig lavt, og betydelig lavere enn ventet. I tillegg til å være en ledende indikator, dog ikke så sterk i den globaliserte økonomien, har den også noen komponenter som er direkte sammenfallende med core pce. Disse komponentene trekker litt i hver sin retning (flyreiser ned, helsetjenester opp), alt i alt lander f eks BofA på uendret estimat for core pce etter ppi-tallene. 10-åringen er på det laveste siden 1 april.
Synes du tok fram et godt poeng her. Såvidt jeg vet, så førte covid-19 til at veldig mange flere enn vanlig gikk av med pensjon tidlig.
Hvis man bare ser på arbeidsstyrken, så har trenden opp under Biden vært rimelig klart på vei opp, mer enn for Trump. Nivået når Biden tok over var rock bottom pga covid.
Tallet til kruger påvirkes ikke av pensjonering, så vil si det har verdi utenom politiske poenger.
Skal ikke lage for mye politikk på en økonomi-tråd, men det var vel Paul Krugman som begynte…
Uansett, synes det kanskje ikke blir riktig slik dine rød og blå streker viser at Donald Trump var grunnen til at arbeidsdeltagelsen gikk kraftig ned i USA under Covid, mens den gikk opp igjen under Biden når tiltakene ble lettet/hevet. Det andre er at du bruker en ny variabel; “Labour force participation rate”, når begge de andre variablene var employment population. Det gir selvsagt et annet inntrykk.
1 Like
Selv om makro kanskje skulle tilsi det ville jeg blitt relativt overrasket
1 Like
Det der er noe de sier for å komme øverst i avisartikkelen, faktisk helt opp på overskriftnivå. Om noen dager er allting glemt.
1 Like
Noen spes grunn til at Europa hadde så sure indekser til tross for fortsatt relativt god stemning over dammen?
1 Like
Kraftig nedgang ja, ytre høyre som får hele eu til å tvile på seg selv.
US indekser ble «reddet» av resultatene til AVGO (opp 12%), trakk med seg NVDA (3.5%), small og mid cap var ned (IWO, IWM, MDYG, SLYG).
Macron: vil dere ha meg eller kaos?
Frankrike: kaos!
Heftig nedgang i Europa i dag også, særlig i Frankrike og Italia. Et utrolig politisk sirkus som foregår i Frankrike nå. Børsen ned 6 % på en uke.
2 Likes
Følgende er mer en refleksjon eller et tankekors, enn en mening om veien videre for den norske renta.
Men spørsmålet er; hvorfor skal arbeidsledigheten opp når (min påstand) norsk arbeidskraft på det internasjonale markedet er super-billig pga svak norsk krone.
Bare for å etablere hva norske arbeidstakere tjener:
Hva er vanlig lønn i Norge? – SSB
Og en vanlig lønn:
Og tar vi feks en titt på minimumslønn i California USA:
Brutto per år når dollarkursen er 10,65NOK/$
Tilsvarer da 37 000 kroner i måned som minimum om man jobber på “maccern”, eller 30 000 kroner i måneden, uansett.
Det er faktisk mer en ganske mange nordmenn tjener:
Særlig når man vet at den den norske lønns-kurven også inneholder folk med betydelig erfaring, utdanning og kompetanse.
Tror et internasjonalt firma kan finne betydelig verdi i norske arbeidstakere.
Og selvsagt er det forskjell kostnaden for en ansettelse, eks arbeidsgiveravgift, men selv justert for at i USA så deles arbeidsgivergiften mellom ansatt og arbeidsgiver:
Så er det ikke å komme unna av at norsk arbeidskraft er super-billig pga av den svake krona. Så hvorfor skal arbeidsledigheten (betydelig) opp? Og i så fall, hvorfor skal renta ned (i noen særlig grad)?
2 Likes
Det rareste jeg har lest på lenge.
Norsk arbeidskraft superbillig? Det er en av de dyreste i verden… Enkelte sektorer er ganske konkurransekraftige, typisk master- og doktorkandidater, men typiske lavtlønnsyrker er veldig godt betalt. For å sparre mot en “vanlig inntekt” velger du av alle ting fast food i California, som nettopp har fått et heftig lønnstillegg gjennom en spesiell lov. Minstelønn i USA er på 7-8 dollar eller noe sånt, og en viktig årsak til at USA har masse yrker fremdeles som for lengst er blitt automatisert bort i Norge (dovakt på offentlig toalett , betjent bomstasjon etc.).
Sveits har snittlønn på over en million, lave renter og lav arbeidsløshet.
“The highest paying countries in 2022 were Switzerland (€106,839), Iceland (€81,942), Luxembourg (€79,903), Norway (€74,506) and Belgium (€70,297), whereas the lowest payers were Bulgaria (€12,923), Romania(€14,500), Croatia(€17,842), Hungary(€18,274) and Poland (€18,114).”
Skal litt mer til enn et kronefall til for at norsk arbeidskraft skal bli superbillig.
I 2012 var snitt dollarkurs 5,60 kroner, nå er den ikke langt unngå det dobbelte.
Sammenlignet med USA får man nå 2 arbeidstakere for prisen av 1 i Norge, jeg mener det er billig.
Tilsvarende historie sammenlignet EU og Danmark, krona er kraftig svekket.
I denne perioden har inflasjonen i Norge vært på nivå med nevnte land, og iom at lønnsøkninger går ganske hånd i hånd med inflasjon, for å opprettholde kjøpekraft, så har norsk arbeidskraft blitt mye billigere siste 10-12 årene.
At noen meksikanere eller kinesere plukker frukt og salat på amerikanske farmer, eller står vakt i en port til 7-8 dollar timen i Mississippi eller Alabama er irrelevant.
1 Like
https://www.bls.gov/oes/current/oes_nat.htm#17-0000
Lønnsnivået i USA virket endel høyere enn i Norge
Kronen har svekket seg vesentlig siden 2022, rundt 8,5 kr for dollaren da, rundt 10,5 nå.
Ja, det er en typisk gruppe jeg tenkte på da jeg skrev master-og doktorkandidater.
Det som skjer når usa tilbyr slike kandidater bedre lønn er at kandidatene flytter til usa, ikke at amerikanske selskapet outsourcer virksomhet til Norge
Gjennomsnittslønnen finner vi ved å summere alle lønnstakeres lønn, og dele på antall lønnstakere. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent i 2023 var 56 360 kroner . Ganget med 12 gir det en årslønn på omtrent 676 000 kroner .
Så nå er snittløS Gjennomsnittslønnen finner vi ved å summere alle lønnstakeres lønn, og dele på antall lønnstakere. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent i 2023 var 56 360 kroner . Ganget med 12 gir det en årslønn på omtrent 676 000 kroner .
Snittlønnen for Norge i EUR har altså falt fra 74,000 EUR i 2022 til 59.000 EUR i 2023 pga valuta. Når fabrikker etc i Norge er automatisert for at lønnsnivået er 74000 EUR, så sier det seg nesten selv at de er inne i en veldig lønnsom periode.
1 Like
Det var 2022, ja, for 2023 fant jeg med et kjapt søk gjennomsnittlig timelønn i Europa ( en verdensdel som i utgangspunktet ikke er “superbillig”). Norge på 3djeplass, nesten dobbelt så høyt som snittet
Timelønn er også mer relevant enn samlet inntekt, hvis et selskap skal outsource til Norge er timelønnen mer relevant. Turisme kan selvsagt få en boost av valuta.
Og en annen ting er kostnaden på arbeidskraften, uavhengig av hva lønnstakere tjener, her er vi dyrest i Europa, fremdeles "superbillig "?
Så, hvis man godtar det vanvittige premisset om at norsk arbeidskraft er superbillig, kan da ikke arbeidsledigheten gå opp? F eks ved full stopp i bygg og anlegg, kraftig fall i oljepris etc.?
I 2007 kostet en sveitserfranc 4,75 NOK i dag koster den 12,00 NOK. Kan muligens være en forklaringsvariabel hvorfor sveisterne har millionlønn, i norske kroner.
Lønna i Sveits er høy sammenliknet med norge , og samtlige av resten av klodens nasjoner, på grunn av en sterk finanssektor