Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Makro, indeks, valuta 2

Makro
#5259

Anleggene som ligger i fjell ligger så langt under bakken at du ikke får tatt de ut uten bakkeoperasjoner. Det er kanskje mulig å sprenge noen innganger?

Greia er vel at Israel ser ut til å gå etter ledelsen i Iran. Det er i praksis et diktatur, så er jo spørsmålet hvor mye makt de kan holde på hvis de gjemmer seg? Jeg har ikke mye sympati for den iranske ledelsen, de har gjort det de kan for å bevæpne Hamas, Hizbollah og Houthiene. Sistnevnte har de hjulpet med å angripe skipping i tillegg til å støtte dem i en borgerkrig.

Vanligvis, så kunne nok Iran ha brukt Hamas, Hizbollah og Houthiene til å eskalere situasjonen nå, men de kortene har de allerede brukt.

3 Likes
#5260

Hvordan var forhandlingene strandet?

Rart at de iranske generalene og forskerne sov trygt i sine egne hjem, og ikke var mer på alerten siden Trump var ganske tydelig på at hvis de ikke gikk med på forhandlinger så var det en krigserklæring.

Det er nok ikke mangler på sentrifuger, tungtvann eller teknologi der. Iran har faktisk hatt høyere anriket uran tidligere, men under JCPOA og siste IAEM inspeksjon så var anrikningen på 3.5% og totalt langt under de 300kg de kunne ha etter avtalen.

På kommentaren din om at Israel nå er sikre i sine antagelser så har de siden 1983 antatt at Iran var kort tid unna atomvåpen. Bare se på gamle klipp fra Bibi fra 1990 og 2000 tallet.

Uansett, så forsvarer det ikke sabotasje av forhandlinger og angrip på et suverent land. Å dra med USA og dermed verden inn i nok en krig i Midtøsten er det siste vi trenger.

Kanskje heller fokusere på å stoppe kriger?

2 Likes
#5261

Veldig vanskelig å si om noen lusker i kulissene på Israel sitt angrep, ofte kan det jo være økonomiske interesser i initiativ man skulle tro en stat i utgangspunktet var i mot.

F.eks. skulle en tro at Russland ikke heier på Israel, men ikke desto mindre så nærmer Urals seg 70 dollar fatet nå.

https://tradingeconomics.com/commodity/urals-oil

Mange motstridende interesser og vanskelig å peke på en fordel, og utrope en intensjon på grunnlag av det.

F.eks. så vil økte olje og gasspriser øke inflasjonen i USA og utsette rente Trumps påkrevde rentekutt, men tull i Irans oljeleveranser til Kina er jo greit å stå på sidelinjen å se på. Dette legger jo et press på Kina i økonomisk trøbbel.

2 Likes
#5262

image

EDIT

artikkelen tar for seg den siste styrkelsen av kronen. Den ble stoppet i april av uro rundt USA-toll, men ser nå ut til å kanskje kunne bryte ut av trenden fra 2023-ish?

image
image780×408 28 KB

3 Likes
#5263

Bra for feriebudsjettet men ellers er det ikke nødvendigvis noe å lengte etter. Oljefondet taper seg i verdi og eksportbedriftene mister konkurransekraft.

1 Like
#5264

Er ikke bra at den bare økte andre veien heller for mannen i gaten da alt stort sett er importert.

2 Likes
#5265

Joda, kan nok stemme at noe skjer der, men samtidig, de fleste norske eksportbedrifter driver også med import. F.eks. laksebransjen importerer fiskefor. Endringen i lønnskostnader blir nok ikke så stor.

#5266

Inntekten går jo ned uavhengig av lønnskostnader, tror ikke import av billigere for er utslagsgivende. Maskiner og anlegg er allerede investert.

#5267

Det er mulig USA bomber Iran med en «bunker buster» i løpet av helgen. En mulig konsekvens kan være at radioaktivitet lekker ut i Persiabukta som brukes som vannkilde av flere land…
Vanligvis er det smart å kjøpe «når de første bombene faller» (ref Irak) men vil dette gjelde nå når børsene er ATH?

#5268

Markedet setter ny ATH annen hvert år, så man må se bort fra ATH-regelen, for den er ever green og vil alltid ligge foran / over oss frem i tid.

Men rent isolert til det du spør om; hva skjer med markedene ved krig, her er et ferskt eksempel.

Medianen viser at det kan være bad news første uken; - 0,2 %, deretter fortsetter det med + 5,8 % som median etter 3 måneder for så å havne i den vanlige tralten; markedet stiger ca 9 % i året.

Å time den der er vanskelig for de aller fleste.

image
image1246×632 113 KB

2 Likes
#5269

Når folk på gata blir spurt om hva de synes om rentekuttet i dag:

– Det er krig, geopolitisk uro og tolltrusler. For stabilitetens skyld burde renten vært holdt høy litt lenger, sier Hanssen.

Han ser lavere boliglånsutgifter som det eneste positive med rentekuttet.

– Det er for tidlig. Hvis verdenssituasjonen fortsetter som nå, kan det slå hardt ut for norsk økonomi, sier han.

————————

Så hvis man ser mørke skyer på himmelen og frykter for redusert global handel, er trikset å holde rentene høye så man er helt sikker på at ikke privat forbruk kan bidra med stimuli i en ellers så utfordret norsk økonomi? Dette var bare en av svarene i E24-artikkel, utrolig hvor lite voksne mennesker skjønner av rentenes effekt på gass og brems.

Eller er det bare jeg som er sær? :sweat_smile:

9 Likes
#5270

Bare å gi opp. Det er 100 % irrasjonelt og psykologi. Og ditto interessant (men ikke noe jeg orker å forsøke å forstå - ref at «ekspertene» fuckings alltid tar feil).

#5271

Når de begynner å sette ned renta betyr det jo ting er på vei utfor.

5 Likes
#5272

Det han tenker på er kanskje stigende olje- og energipriser som kan gi høyere inflasjon alt annet like

#5273

Jepp!:+1:

Blir det USA sitt angrep på Iran som blir starten på krakket denne gangen? Børsene i AtH, høye renter, da venter vi jo bare på «den sorte svane»

3 Likes
#5274

Verdens børsnoterte selskaper skaper nye verdier hvert eneste år, dog med noen unntak hvor makro svikter. Som investor får man en risikopremie som historisk ligger 5 - 6 % over nivået for risikofri rente. Denne premien gjør at folk bør også tåle uårene når de kommer, tross alt er det risikofrie alternativet ingen løsning over tid skal man beholde kjøpekraften på kapitalen sin.

Så at man er på ATH er normalt, i prinsippet vil man få nye ATH hvert eneste år, i snitt ca 8 - 12 % over nivået foregående år, avhengig av rentenivået. Jeg synes derfor det er lite «gyldig» å bruke ATH som en grunn til å selge, det er selve driveren i aksjemarkedet at verdiene man eier stiger mer enn inflasjonen over tid. Ergo vil indeksene alltid nå nye topper.

Klarer man dog å forutse hva som gjør at man skal ned fra en topp til den neste så kan man sikkert lykkes med å vekte ned / gå short, men stort sett går den jevne investor glipp av 3 % av de 13 % som markedet har gitt annualisert, ofte fordi man tenker at nå er jo børsen på topp, da går jeg ut :sweat_smile:

4 Likes
#5275

Enig i teorien. Men et snitt på 8-12 % er over veldig mange år. Det har vært 10-års perioder med tap etter inflasjon. F.eks fra 2008.
Hvis man har veldig mange år igjen og tåler det mentalt er jeg enig.
Problemet for folk flest er at de ikke tåler mentalt å tape 40-80% og at perioden i livet når man har veldig mange år igjen å leve, så har man ikke penger å investere.
Teorien stemmer derfor ikke med virkeligheten og det er en årsak til at det anbefales å redusere andelen i aksjer med alderen.
F.eks 100% i 20-årene, 60% i 50-årene etc

#5276

For all del, lett er det ikke!:sweat_smile:

Men jeg synes verden har virket skjør lenge, samtidig som børsene har dundret videre. Satt pensjonen i rentepapirer mot tampen av 2023 og har fått en fin avkasting med lavere risikoprofil.

Min betrakting er bare at børsene er overmoden for en kraftig korreksjon, eller fot i bakken om du vil. Det har gått mer eller mindre en vei siden krakket i 2008. Intet tre vokser inne i himmelen.

3 Likes
#5277

Det er 100 % feil, aksjeavkastningen etter Finanskrisen har vært historisk bra med godt og vel 15 % annualisert globalt.

Men gikk man inn i USA i 2000 var man ikke i pluss igjen før 2014, men iden perioden bidro EM meget godt, men jevnt over var 10-års perioden 2000 - 2010 alt annet enn stas!

#5278

Du har delvis rett. I følge chatgpt var reell avkastning de neste 10 årene fra toppen før finanskrisen 5% pr år. Ikke 15%.