Ingressen er et utsagn om at renta kommer til å bli satt opp, med bilde av Harald.
I artikkelen sier også andre: «økonomene sier at renten skal opp».
Om Harald eller de andre økonomene egentlig innerst inne mener noe annet enn det de gir uttrykk for vil jeg ikke spekulere i.
Men både Støre og kanskje også låntakere blir vel glad om det ikke blir renteøkning. Tross at mye av sløsingen til Støre ikke kommer vanlige folk til gode og burde vært stoppet.
Fra artikeln:
Men lønninger og pensjoner har steget mer enn prisene og vi har betydelig reallønnsvekst.
Men man betaler skatt på lønnsøkninger, og ca 40% av lønnskningen førdufter i skatt. Men prisene øker med hele økningen. Før at kompenser en prisøkning på 1% så må man ha 1,4% i lønnsøkning.
Inflasjonen er i høyeste laget men høyde renter er neppe en bra metod før at få ned den. Men dessverre den enda som politikerne er intressert av, særlig de på vensterkanten.
Er det du eller Harald Magnus som mener dette?
La oss si du tjente 800k før skatt, 500k etter skatt, får en lønnsøkning på 4%, da får du ca 832k / 520k. Eller sagt på en annen måte, lønn etter skatt øker med ca det samme som lønnsøkningen din. Mao, det argumentet er bullshit.
De skal passe seg litt, det er mildt sagt krise for bygg/eiendom. Å knekke alt i steden for å «se an» litt fremstår ikke særlig klokt. Fascinerende at ikke sterk kronekurs betyr en pøkk, når svak sådan ble referert til som #1 årsak til å sette renten opp.
Eiendom og aksjer har steget over 40 år pga fallende renter.
Gjeldsnivå er derfor også høyt.
Nå stiger inflasjon og renter. Det hadde vært OK hvis årsaken var for høyt aktivitetsnivå.
Men dessverre er årsaken økende priser, mye pga av krig (høy oljepris).
Legg oljepris på et chart med arbeidsledighet i USA så ser dere at ledigheten stiger kraftig noen måneder etter hopp i oljepris.
Rekordhøye aktivapriser, økende renter, økende arbeidsledighet - da er det vel klart hva jeg tror om børsene fremover (2026-27)
Jeg tenker at hvis sentralbanken og regjeringen skal være uavhengige og ansvarlige for hhv pengepolitikk og finanspolitikk, så må Ida Wolden Bakke holde Støre i øret, og sette opp renta når inflasjonen er så høy. Sverige hadde f.eks. en inflasjon i mars på 1,6% mens ventet var 2,2%, så det virker ganske opplagt at pengepolitikken i Norge nå må ta tak, og det er det også Harald sier. Vi er enige.
Det jeg imidlertid er spent på er om renta likevel ikke settes opp, med en forklaring om at vi avventer, derav analogien til fotball, Støre får gult kort og tilsnakk, når det skulle vært rødt kort og renteheving.
Og grunnen til at jeg mistenker, og er spent på, om renta ikke settes opp når den skal er det som skjedde i juni i fjor, rentenedsettelse (gult kort, og valgflesk) når renta burde vært holdt.
Norske staten pøser ju ut enorme mengder penger på ting som ikke er produksjon av hverken varor, tjenster eller nødvednig organisajon, uten rent nonsens. Dessuten til velidgt høye lønninger. Se på lønnsnivå i statlige selskaper og helseføretagen. Og antall byråkrater.
Norge har 60% høyre utgifter enn Finland, til tross før at befolkningen ikke er SÅ mye større. Og skole, helsevesen, forsvar og rettsvesen fungerer ikke merkbart bedre her, snarest motsatt. Så oppenbart er det veldigt mange stolsvermere i offentlig sektor. Slikt blir det inflasjon av.
Nå er jo ikke Sverige noe underverk av sparsamhet og effektivitet de heller, men de har helt enkelt ikke råd till å pøse på som Norge gjør.
Tids nok så kommer Virkligheten ikapp her også, i en eller annen form. Inflasjon, stagflasjon, høyde renter. Eller allt på en gang. Da blir det ikke så moro at gå fra statlig tjenst med 1,5M i lønn til 400k fra NAV. Men det er jo ikke dagens politikers problem, så de kjører på.
Inflasjonen i Kina YoY etter Mars på 1,0% mot forventet 1,2% og ned fra 1,3% YoY fra forrige avlesning etter februar.
Men ungdomsarbeidsledigheten i Kina er ganske høy. 17-18%, typ. Omtrent de dobble mot f.eks USA.
Kan dette påvirke at holde inflasjonen nede?
Det har også varit fallende produsentpriser i Kina en lengre tid (flere år). Så den lave inflasjonen verkar ikke bero så mye på sund finanspolitikk, uten mer på at ting egentlig går ganske dårlig. Eller i hvert fall mindre bra.
Det er ikke akkurat heldig hvis byggebransjen knekker ryggen nå nei. Privatmarkedet fikk en knekk for noen år tilbake og har aldri kommet tilbake. Hvis næringsbygg går samme veien er det veldig uheldig.
Angående kronekursen, så vil jo importørene i utgangspunktet holde prisene høye så lenge de kan. Hvis konkurransen ikke er høy nok, så sitter de bare igjen med bedre marginer.
I en økonomi med svært hurtig aldrende arbeidsstyrke, som i Kina, er det sterke deflatoriske krefter. Folk øker ikke pengemengden når de blir gamle, selv om de bruker mer enn de produserer. Unge folk som er i etableringsfasen og investeringsfasen tar opp kreditt.
Dessuten, i Kina er vel alderssegmentet «de som går av med pensjon» nesten dobbelt så stort som de som de som skal begynne i jobb.
Det over gir at høy arbeidsledighet blant unge bidrar til deflasjon særlig i et land med små offentlige ytelser for unge ledige.
US CPI YoY Actual 3.3% (Forecast 3.4%, Previous 2.4%)
Ikke så sjokkerende stort prissjokk fra Hormuz foreløpig, synes jeg.
På årsbasis for
USA
Energi generelt +12 %
Drivstoff + snaut 20 % (YoY omtrent samme som MoM - Ca. 22%, altså fra Hormuz)
Strøm + 4,6 % (og nesten alt dette stammer fra før Hormuz)
Tyskland (typisk og stort EU-land)
Energi generelt + 7 % (nesten alt MoM, altså fra Hormuz)
Drivstoff + 20 %
Strøm - 4,5 %
Ikke matsjokk, heller. Men det gjenstår å se hva som skjer når gjødselpriser etc. skal jobbe seg inn i prisene.
Hvis man ser det opp mot valgløftene til Trumps, blir det såklart et lite avvik.
Ble ikke overskudd i mars heller, gitt. Veksten i USA er altfor dårlig nå i forhold til gjeldsutviklingen.
BNP vekst drøyt 2 %
Budsjettunderskudd ca 6%
10-årig rente over 4 %
Sentralbanken får ikke inflasjonen ned i 2 % og får stadig mindre handlingsrom med gjeldsgrad 120% og gjeldshåndtering som utgjør rekordhøy andel av BNP.
og veksten er mye CAPEX-investeringer fra hyperscalers innen AI-boom/boble.
Mag7 blir daffere og daffere i 2026 kursmessig.
Jim Rogers er en artig kar som snakker i store overskrifter (teften er kanskje ikke alltid like stor, men sikkert bra nok). Solgt alt i USA til fordel for gull, sølv… og Usbekistan, den var litt utenfor radaren min må jeg innrømme.
Etter å ha testet Claude Code på jobben, så tenker jeg vi kan stryke boble*-biten. Jeg tenker det kan sammenlignes med f.eks. inntreden av smarttelefoner e.l. Mao, et veldig stort skifte i hvordan teknologi kan benyttes.
*Altså, feilprisinger vil jo finnes, men produktet er høyst reelt og har stor verdi.
Ja, AI er på ingen måte et blaff, men prisingen er høy, som Besoz sa, it’s a bubble but a good bubble, akkurat som dotcom og internett. Men poenget her var egentlig at mye av den moderate veksten (sett opp mot gjeldsveksten og gjeldsnivået) stammer fra investeringene til disse selskapene, ikke konsum. Kan ikke bare fortsette og fortsette dette heller, uten at det kaster av seg. Palantir, Microsoft, Tesla mm har vært veldig daffe i 2026.
Ny teknologi resulterer nesten alltid i bobler i markedet, særlig hvis teknologien faktisk er god.
Jeg vet ikke hvor kjapt kostnadene til Anthropic skalerer, men inntektssiden har en imponerende bratt vekst. 
Hvor stor forskjell er det egentlig på produktene om et par år? Det lurer jeg på. Jeg klør meg også i hodet på om ikke det kommer til å bli enorme hopp i effektivitet (nytte/kwt), både på hw og sw siden. Det er nesten så jeg ikke hadde blitt forundre hvis du bare kunne kjørt open source på egen hw om et par år med god ytelse, uten å måtte gå via disse selskapene…
Joda, skulle kanskje ikke ha nevnt dette med AI, eller tror du det gjør at USA kan vokse seg ut av gjeldsbyrden, slike de gjorde fra 2ww til 70-tallet? De er pukka nødt å gjøre noe, og tollregimet (+doge) var kanskje et forsøk på nettopp det, men veksten står fremdeles ikke i stil med gjeldsutviklingen.
F eks Microsoft er ned fra over 500 til 370. Palantir ned mye. Om det kvalifiserer til boble blir et definisjonsspørsmål.
I prosentvis økning er det imponerende, men fremdeles veldig lite opp mot hvor mye de investerer. Sånn som det er nå så er det investeringene fra AI som slår inn på BNP
