tror vi på denne historien? 
https://drive.google.com/file/d/1Kc83lcgLPUt5PpibcICO4X0CWwLlbn3d/view
skulle likt å sett nærmere på hva utstyr de bruker…hvordan de samler ressursene opp til overflaten…
virker LITT vel positive tall i estimatene for inntjeningen … 
sjekk hvordan det ser ut i 2023?
Aldri stol på noe som har med Seabird å gjøre
Desert Control virker veldig lovende 
Desert Control har laget en flytende leire som gjør at toppjord, sandholdig jord og ørkensand får tilbake evnen til å holde på vann og næringsstoffer.
Teknologien kommer fra oljeindustrien.
Første handelsdag forventes på eller rundt 14. april.
Denne artikkelen belyser den norske mentaliteten.
Nordmenn er ofte ekstremt kreative, men det hjelper særdeles lite når man ikke kan få markedsført eller produsert produktene på grunn av manglende finansiering eller støtte. I stedet ender ideene opp som nedstøvede prototyper, eller blir solgt til utenlandske interesser for knapt nok det det har kostet å utvikle produktet.
Tre gutar frå Molde lagde dei første snøbretta i Europa – Møre og Romsdal (nrk.no)
Dette er en sånn type artikkel som jeg misliker. Leser man den får man i mine øyne feil bilde av virkeligheten. Man hopper litt bukk over tidslinjer og sauser ting sammen til en historie man har lyst til å fortelle, men ikke er veldig pålitelig. Jeg fikk i hvert fall feil bilde når jeg leste den første gang. Så for å ta tidslinjen først:
Tre gutter hadde en drøm om å lage noe, de kom ett stykke på vei men fikk avslag fra en aktør. I stedet for å satse videre på drømmen så ga de opp og tok normal utdannelse og gikk videre i livet. 10+ år senere hadde det eksplodert fordi Burton - som ga dem inspirasjon - og andre bygde videre på suksessen og lagde bedre og bedre produkter.
Dette var produkter uten noe særlig patentbeskyttelse eller noe superoriginalt. Mange jobbet med de samme tingene og lærte av hverandre. Godt mulig de lå langt framme i en svært kort periode, men det ble jo ikke noe av.
Du kan jo sammenligne deres historie med han som normalt trekkes fram som den viktigste aktøren for hele kulturen og som lykkes med å bygge opp ett selskap.
Mr. Carpenter’s initial goal was to make a better Snurfer, employing a small staff in a converted barn in Londonderry, Vt., and drawing on a $150,000 bequest from his grandmother. But that first year was filled with rejection, largely by customers at surf, ski and skateboard shops.
The year was 1977. Jake Burton Carpenter had recently graduated college and was working 12 to 14-hour days at an investment firm in New York City. Lucky for us (and millions of snowboarders), he had bigger and better things on his mind. He quit his job and moved to Londonderry, Vermont, where he started making ‘Burton Boards’ in a barn where he served as caretaker. By night, he bartended at the Birkenhaus Inn. By day, he built makeshift snowboard prototypes and tested them on the back hills of southern Vermont.
In 1981 Jake moved from Londonderry to a farm in Manchester, Vermont. The barn was the factory, the living room was the store, the basement was the warehouse, and the bedroom was the office. On that New Year’s Eve, Jake met his future wife Donna Gaston. They married just a year later, and she became integral to the process of building Burton and introducing snowboarding to the world.
Mannen var eldre, og hadde egne penger han satset. Han sa opp jobben han hadde utdannet seg til, og satset egen penger og karriere på en drøm om å lykkes. Han bygde seg gradvis opp over mange år, med mye motgang de første årene, og er vel ansett som hovedansvarlig for at Snowboard faktisk ble en stor greie.
Disse tre norske guttene kunne kanskje satt livet på vent, begynt å produsere egne brett, reist rundt og forsøkt å selge dem og markedsføre dem, og muligens om 2-5 år lykkes sånn at det ble til noe. Det hadde krevd en hel annen satsing enn “vi dro til en skifabrikk og foreslo at de skulle satse, men de sa nei.” Greit jeg forenkler, men det virker som om det var situasjonen i hovedtrekk.
Når man i artikkelen hopper fra 1981 (de kjøper brett fra Burton og blir ikke imponert), til 1983-84 (de har laget noen prototyper, får avslag og gir opp), så er det ganske drøyt å hoppe direkte til midten av 90-tallet, og så bare anta at de burde fortsatt ha ligget helt fremst i utviklingen og hatt bedre produkter enn andre. Skifabrikken de fikk avslag fra hadde jo nå blitt kjøpt opp av K2 og produserte Snowboard helt uten deres hjelp så vidt jeg kan forstå.
Det minner mest om ønsketenking. “Det kunne vært noe.” Ja, det er mulig. Men, det kunne også fort blitt til ingenting. Det er ikke sånn at Burton var eneste selskap i verden som lagde Snowboard og det ikke var konkurrenter. Det var mange konkurrenter, og Burton bygde seg opp gjennom ekstremt smart produktutvikling og markedsføring, satsing på sponsing av ett profesjonelt team med Snowboardere osv.
Det er ikke nok å ha en ide, eller en tanke. Man må ha gjennomføringsevne og standhaftighet også. Og da holder det ikke å gi opp etter ett avslag, og tenke at noen andre burde ha satset sine penger på at din drøm skulle oppfylles.
Det var ikke noe marked for Snowboard når disse gutta forsøkte å lage noe, og at det ble bygd opp ett marked flere år etter at de hadde gitt opp, når produktene var mye bedre og andre aktører hadde jobbet knallhardt for å bygge opp markedet.
At man antar dette “burde” vært ett industrieventyr er bare merkelig for meg. De var milevis unna slik jeg ser det. Kan ikke se at de hadde noe unikt, noe patenter, noe som gjorde at de lå an til å bli det foretrukne i ett norsk industrieventyr.
Om det sier noe om den norske mentaliteten så er det at vi overvurderer verdien av “ideen” og undervurderer standhaftighet og gjennomføringsevne. Og ikke minst markedsføring.
Er det noe som er urettferdig er det vel fort det at når du lager ett produkt så har du først og fremst innenlandsmarkedet å vokse på. Kan ta Peppes Pizza som eksempel. Noe av det mer suksessrike i Norge - men vekstmulighetene i Norge er jo begrenset til vår lille befolkning, og det er er vanskelig å ta noe som fungerer og en merkevare som har lykkes i ett land, og så eksportere det til utlandet. Det er en helt enorm fordel å ha ett stort innenlands marked å vokse på først, før man må se til utlandet. Og her har store nasjoner fordeler.
Nå er du kjip @anon80503862, blir ikke noen god story når du plukker den fra hverandre til de grader. 
Hallo tesla har jo stjelt ideen fra norske think, (i en avis nær deg, eller kanskje allerede en sånn artikkel har vært på trykk) Vi er glade i eventyr. (og det er ikke unikt for oss med nisselua)
Det hjelper nok veldig å ha et etablert firma i ryggen. Spesielt i et lite land som Norge, og ikke minst før 1990. All ære til mr Burton, men han kommer fra et land der både surfing og skateboard allerede var en del av kulturen.
At Madshus tråkket i salaten med å lansere hockeykøller skjønner jeg lett, siden de skulle komme fra hockey-dvergen Norge, og kjempe seg inn på et marked der det allerede var store firmaer som hadde etablert en “følgerskare”.
Jeg vil påstå at disse tre moldenserene hadde den riktige ideen til riktig tid men på feil sted. Det eneste de hadde sammenlignet med andre nordmenn på den tiden var at en av de hadde en velstående far, og lokaler som kunne brukes til produktutvikling.
Men, tilbake til den norske mentaliteten… Her er det lettere å bli rik på å drite maling eller rulle seg i møkk og kalle det kunst, enn det er på å utvikle et nytt produkt. I alle fall om man ikke har kapital i ryggen.
Hvis man er så god på markedsføring så kan man selge ett nytt produkt også - helst mens produktet bare er en løs ide.
Selvfølgelig, om man driver med svindel, så er det jo ikke noe problem. Eller man kan selge narkotika, som nok er en av de store vekst-markedene i Norge…
Bull Arcus?
Usikker på rett fora her, men prøver å finne en etf med eksponering mot plantebasert mat og evt. nye løsninger/tech innen matproduksjon.
Noen som har tips?
Yara,Desert Contro(Euronext Growth)l og Kalera(Euronext Growth).
Takk for tips. Tanken min er egentlig å få mindre eksponering mot enkeltselskaper og mer mot trend, men nå ble jeg sittende og lese om Desert Control Er godt inne i Kalera allerede…
Dette vil bli stor viss det funker.
“Future Meat Technologies regner med at et kyllingbryst vil koste rundt $ 3,9, det vil si ca. 27 norske kroner.”
Relativt kostbart, må være gode marginer.