Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Megatrender

Veldig spennende!

https://twitter.com/Andercot/status/1687471084659265536?t=uSP9QOKOs6SN7gcAGSWZ6A&s=19

3 Likes

Den som holder av cash idag til Statkraft blir endelig børsnotert gjør seg selv en god tjeneste :wink:

Megatrend nr. 53: Stygge sko!

1 Like

…for sent? :thinking:

Elektrifisering, med alt det innebærer av produkter, tjenester og råvarer, er en global megatrend som ikke vil gå over med det første. Etter hvert som fornybar bygges ut øker behover for energilagrin. Rystad energy spår at 2025 vil bli et “break out year for energy storage systems”:

"We’re moving from a time of energy scarcity to a time of energy abundance. Capacity additions in both fossil fuels and renewables will outpace increases in demand next year. Similarly, in the face of an oversupplied oil market, OPEC+ may need to extend its production cuts far into 2025 to protect oil prices. The era of China driving oil consumption growth is over, with the country’s peak diesel in the rearview mirror, gasoline demand plateauing and coal consumption leveling off, as it is globally.

This is echoed in the electricity market, with 90% of the power consumption growth in 2025 coming from renewables, while nuclear and gas share the remaining 10%. The intermittency of renewable power capacity has triggered record periods of negative prices, intensifying the need for reliable energy storage. As such, 2025 could be a breakout year for energy storage systems.

Total electricity growth in 2025 is expected to be 1,350 terawatt hours (TWh). Data center consumption, now primarily fueled by AI, is likely to grow from 450 TWh in 2024 to 500 TWh in 2025. This equals about 4% of the total electricity consumption growth, similar to the increase from the 20 million new electric vehicles (EVs) expected in 2025."

ABB, Siemens Energy (gul strek), Schneider Electric etc.

1 Like

Har vi ikke begynt å se en dreining mot atomkraft? Vindkraft + lagring eller solkraft + lagring, er det billigere enn atomkraft? :thinking:

3 Likes

Skorter litt på politisk vilje? Men kan være et bra tips det også.

Kastet korta i fjor en gang, men tar litt Taseko Mines for det langsiktige bildet. Blir pen med tollmurer osv. de neste åra

1 Like

Tjah

Adopted on Tuesday by the cabinet, the 7th Basic Energy Plan calls for nuclear electricity generation to increase from 8.5% in fiscal 2023 to about 20% in fiscal 2040. Renewable energy’s share of total electricity production, meanwhile, is expected to increase from 22.9% to 40%-50%, with fossil fuels’ share dropping from almost 69% to 30%-40%.

Prior to the March 2011 accident at the Fukushima Daiichi plant, Japan’s 54 reactors had provided around 30% of the country’s electricity. However, within 14 months of the accident, the country’s nuclear generation had been brought to a standstill pending regulatory change.

Since then, 14 reactors have gradually resumed operation. The country’s policy since 2014 has been to reduce its dependence on nuclear power as much as possible.

To achieve a 20% share for nuclear by fiscal 2040, the majority of Japan’s 36 operable nuclear reactors - including those currently under construction - will have to be operational.

Kan et land som Japan, som har hatt en stor ulykke snu, så vil jeg tro andre land kan snu også.

En av grunnene til at det er dyrt å bygge atomkraftverk nå er at det blir bygget så få. Jeg vil tro det er noe som kan snu.

2 Likes

ja ok, Japan er litt spesielt på veldig mange måter, men hvis man kommer seg inn før et stemningsskifte sitter man jo fint i det. Japan importerer enormt med energi, 90 % av forbruket. De er nok villig til å gjøre mye for å sikre tilgangen. Hvilke selskaper skulle man da ha satset på? Hvis man satser på en energiprodusent er ikke overskuddet større enn prisen for energien. Ofte mer interessant å gå på leverandørindustrien (jfr ABB Siemens for energilagring).

En presentasjon med anslag for hva ulike energialternativer vil koste i Norge. En del uenighet men kjernekraft fremstår ikke som en “no-brainer” akkurat her.

Men er dette installert effekt eller faktisk produsert effekt?

Nevermind: LCOE tar høyde for produsert effekt. My bad.

Men ser at flytende havvind havner så og si på samme kostnad som kjernekraft. Noe som bekrefter en post jeg lagde for en stund sdien hvor jeg tok noen røffe estimater på estimerte kostnader som ligger på NVE sine sider på utbygging av felt i nordsjøen, og sammenlignet det med kostnadene med Frankrikes nyeste reaktor.
Selv med store overskridelser i Frankrike fikk man mer produsert kraft utav reaktoren en hva man fikk av prosjektene som er planlagt i Nordsjøen. Men nesten dobbel så lang levetid, og mer stabil kraft.

Problemet med LCOE beregninger for sol og vind er at de ikke tar med systemkost, ikke tar med lagring og derfor heller ikke inkluderer at prisen for strøm er uendelig når det ikke er sol og vindstille (det finnes ikke energi). Så fort du legger til lagring så eksploderer LCOEen så det er jo åpenbart hvorfor det er utelatt i beregningene. Ofte benyttes også høyere diskonteringsrente for atomkraft enn fornybart, og med høy rente så legger man jo også veldig lite vekt på den store fordelen med atomkraft, nemlig den lange levetiden. Kortsiktigheten i dagens energipolitikk gjør disse beregningene ekstremt gunstig for fornybar energiproduksjon i de teoretiske modellene, men ser man på faktisk energikost i de landene med høyest adaptasjon av fornybar så er det også landene med veldig høy energikost

7 Likes

Det var også bakgrunnen for mitt opprinnelige innlegg om “megatrender”. Rekordlange perioder med negativ strømpris og høye topper lager et marked her.

Man må gjerne mene at “det hadde vært lurere å satse på atomkraft”, men det er ingen megatrend.

2 Likes

Denne setningen fra Rystads oppsummering over kan kanskje virke litt “djerv” når man ser på Kinas oljeforbruk de siste tiårene.

Ser man på den massive utbyggingen av vind- og særlig sol blir den lettere å sannsynliggjøre.

image

Mange store tall, men kanskje lettere å få et grep på hvis man ser på andelen elektrisitet av totalt forbruk

image

Kina har nådd målet for utbygging av fornybar energi for 2030, - seks år før tiden! Lagring og transport av elektrisitet følger som en konsekvens av denne utbyggingen. Kina investerte f.eks. 83,4 mrd USD i utbygging av kraftnettet i 2024.

image

Så innen kort tid, det er spådommen, vil også oljeforbruket i Kina nå en topp, f.eks. i 2027 ifølge Sinopec og flate ut, slik den etter hvert gjør for de mer velstående landene. F.eks. er oljeforbruket i OECD-landene like stor i dag som i 1980

En årsak er tilsig av andre energikilder, men en annen, like viktig faktor er energiintensiteten i verdiskapningen synker betraktelig. Kapitalistiske land har en drivkraft for å effektivisere.

Ikke bare synker energiforbruket per capita,

Minkningen i energiforbruk ledsages også av økonomisk vekst, mao. energiforbruk per enhet i BNP synker enda kraftigere.

Litt avsporing mot slutten der kanskje, men selskaper som leverer tjenester og produkter for lagring og transport av elektrisitet har garantert en stor kake å ta av i mange mange år fremover.

Interessant liten rapport som mange av kulepunktene er hentet fra

MONTHLY-CHINA-ENERGY-UPDATE-Feb-2025.pdf

3 Likes

image

1 Like

Ser man på forbruk av fossil energi opp mot BNP justert for levestandard ser man at man kan fint ha økonomisk vekst uten å svi av masse hydrokarboner. I et slikt diagram får Usbekistan samme fossile forbruk som Sveits og Sverige. De landene som forsøker å danne en direkte sammenheng mellom disse to størrelsene er først og fremst land som bader i olje. Når man kommer opp på et visst nivå får man en “decoupling” mellom energiforbruk og økonomisk vekst.

Hvor bra stemmer dette diagrammet? Irland betydligt høyre BNP/Capita enn Sveitz?

Irland blir litt spesielt pga. alle de multinasjonale selskapene som holder til der. Men generelt er det altså justert for kjøpekraftsparitet (GDP, PPP).

1 Like

Europeisk forsvarsindustri kan vel også sies å være en megatrend, uavhengig av våpenhvile og eventuell fred i Ukraina. Sikkerhetsbildet er endret for overskuelig fremtid. Thyssenkrupp stiger i dag voldsomt på mulig salg av tkms-divisjonen, som lager fregatter og ubåter, aksjen er opp 120 % siste 6 mnd.

1 Like