Aldri skjønt at denne låta ikke kom med på Nebraska.
Matcher jo stemninga på det albumet perfekt, og denne versjonen får jo frem sinnet og frustrasjonen til forteller-personen så ekstremt mye tydeligere enn 1984-versjonen.
Fyf Ketil. Her tar du tidsånden på kornet, ganske så spektakulært. Rart å tenke på at det er det samme Europa som nå går i oppløsning, litt etter litt.
Kanskje er det deg vi skulle sendt til Malmø. Bare for å minne folk (inkludert folka i EBU) om ideen Europa, og hva alt egentlig handler om.
To generasjoner siden Nick Drake besluttet at resten av hans evige liv skulle soves bort. En plaget sjel som ikke fikk mye annerkjennelse når han levde. Dette er enten rett i krysset, eller stang ut.
Min favoritt:
Noterer meg at Brad Mehldau er relativt glad i å covre Nick Drake:
Finnes en litt hardere versjon på “Live in Marciac”:
Et solid stykke venstrehåndsarbeid her (ingen overført betydning whatsoever).
Mehldau har også covra Day is Done og River Man, for de som måtte være interessert.
Steve Arvey i en funkig variant som fører tankene til David Gilmore’s gjestespel på The Orbs “Metallic Shperes”.
Steve Arvey med Miguel Primero på munspel. Med äkta aligator i vattnet på sidan om… Mer swamp blues blir det inte.