Her er mine argumenter for at lagretten avviser:
Sammenliknet med anførslene i tingretten er anken barbert inn til bena. Det eneste de faktisk anfører er at lagretten skal sende inn saken om fjordeponiet til ESA for å sjekke lovlighet mot vanndirektivet (WFD).
Her er det to ting som taler i mot:
- hvem som helst kan klage slike saker inn til ESA. Faktisk har naturvernforbundet allerede gjort dette selv i 2015.
- ganske mange har forsøkt å stoppe deponiet ved å klage til ESA allerede, og alt er blitt avvist.
Vannportalen.no som har en ganske komplett liste over all korrespondanse mellom ESA og norske myndigheter/norske organisasjoner angående vanndirektivet og gruveavfall i Førdefjorden. Jeg kan dessverre ikke poste linker siden dette er min første innlegg på Tekinvestor, men dere kan legge sammen to og to selv:
vannportalen.no og legg til resten av stien på linjen under.
/organisering2/europeisk-vannsamrbeid/norge-og-esa-rapportering-klager-og-tilbakemeldinger/klagesaker-og-brev-til-esa-om-norges-gjennomforing-av-vanndirektivet/klagesaker-til-esa-om-vanndirektivet-og-gruveavfall-2015/
Her kan dere særlig ta en titt på siste brevet fra ESA i 2016 og det første i 2017.
Kort sagt så finner ESA at norske myndigheter har gjort jobben sin og at deres konklusjoner og vedtak er gyldige. Altså at prosjektet er av “overriding public interest” og forurensningen derfor er innenfor rammene:
I tillegg til den rene samfunnsnytten i Norge med tanke på arbeidsplasser og mineralenes nyttighet, så har EU i det siste lagt Titan til listen over kritiske råstoffer de er avhengige av. Det i seg selv er en “overriding public interest” og det gjør det enda mindre sannsynlig at EU/ESA kommer til å ombestemme seg om de får saken til behandling en ørtende gang.
Hvorfor skal da lagretten godkjenne å gjøre det samme på nytt? Flere andre har klaget i etterkant av dette (f.eks «green warriors of Norway” / miljøvernforbundet), og alle får samme svar. Bare de på resten av korrespondansen fra 2017 til 2023.
Alt dette vet statsadvokaten og de har utbrodert dette veldig godt i anketilsvaret sitt.
naturvernforbundet.no (også legg til resten av linken fra linjen under)
/content/uploads/sites/25/2024/03/2024-03-01-Anketilsvar-med-bilag-1.pdf
Her er et fint utdrag fra statens anketilsvar:
ESA har tre ganger behandlet, og lagt bort, klager fra bl.a. de ankende parter der det ble anført at hensynet til lokal sysselsetting og skatteinntekter ikke kunne utgjøre en «overriding public interest». Det vises til ESAs beslutning 18. januar 2017 om å lukke saken som gjaldt sjødeponiet på nettopp Engebø:
The Authority notes that the Ministry’s decision sets out in a detailed manner the reasons for the project, its impact on the environment, as well as considering the balance between the advantages and disadvantages. Moreover, the Ministry’s decision is based on a detailed assessment carried out by the Norwegian Environment Agency. The Authority observes that, according to the findings of the Ministry, the project will lead to the creation of employment and the generation of income in the long term and that the project overall will produce large revenues for society. It is to be reiterated that it is not within the scope of the Authority’s review to assess the merits of such a policy choice on the part of the Norwegian Government.
The Authority’s review of the Ministry’s assessment is limited to determining whether there has been a manifest error in its assessment of whether the condition set out in Article 4(7)(c) WFD has been met. Having reviewed the Ministry’s assessment of the benefits and disadvantages of the mining project, the Authority considers that the Norwegian Authorities have not committed a manifest error of assessment. Accordingly, the Authority finds that the Ministry was entitled to conclude that the project would give rise to benefits which were of overriding public interest. (våre uthevinger)51
Det vises også til ESAs beslutning 16. juni 2021 om å lukke saken som gjaldt bl.a. sjødeponiet i Ranfjorden:52 53