Jo, vi kan trekke paralleller til PD-1 feltet. Etterhvert så fikk man kunnskap om at pasienter med en mutasjon i DNA reprasjonssytemet (ofte kalt dMMR eller MSI-H) ofte responderte bedre på PD-1 antistoff. Slike pasienter finnes i mange forskjellige kreftformer (colon, endometrie etc. se bilde).
Det Merck gjorde da var å kjøre en “basket study” hvor pasienter fra alle disse kreftformene blir inkludert basert på om de var MSI-H/dMMR.
De viste til slutte at pasienter med denne mutasjonsformen responderte bedre enn pasienter som ikke hadde den, innen hver, men uavhengig av, hvilken kreftform det var.
NANO kunne muligens gjort noe av det samme. Samlet kreftpasienter med FL, DLBCL, MCL og AML (mulig flere) og sortert ut de med høyt CD-37 og kjørt de i en basket tail. Men dette er sikkert noe de har tenkt på selv, og det finnes nok gode grunner til at de har latt være 
Edit: merk at det finnes forskjell mellom tilstedeværelse av CD37 og lavt kontra høyt nivå av CD-37. Dette er en forskjell som gjorde seg utslagsgivende for PD-1 og NSCLC som BMY smertelig fikk merke.