Styrken til Betalutin i lavgradig lymfom er vel effekten på svulstene. For lavgradig lymfom med tilbakefall er behandlingen stort sett livsforlengende, målet med behandlingen er ikke å drepe alle kreftcellene i kroppen. Situasjonen er en annen i DLBCL. Dette er en mye mer agressiv krefttype, og man er avhengig av å ta alle kreftcellene, også enkeltcellene som surrer rundt i blod/lymfesystemet. Om ikke har man tilbakefall ila uker/måneder. Man kan tenke seg at crossfire-effekten er av mindre betydning for å ta disse cellene.
Men rituximab er jo godt egnet til å ta disse enkeltcellene. Sykdomsforløpet i DLBCL er betydelig kortere enn for lavgradig lymfom, således blir problemet med rituximab-resistens noe mindre, og man kan tenke seg at rituximab+betalutin blir en god kombinasjon som gir mindre bivirkninger enn R+CHOEP-14/21. Det blir interessant å se hvor stor effekt Betalutin har på rituximab-resistens i agressive lymfom. Nano har tidligere uttalt de antar det er strålingen som gjenåpner cd20-reseptorene. Men i hvor stor grad blir de sirkulerende cellene utsatt for stråling? Nå har jeg ikke fulgt alt for godt med i Nano de siste månedene, men jeg har ikke fått med meg at det har blitt presentert data på gjenåpning av cd20 i DLBCL…
