En kvart million er fordunstet. Det vil si, det er 21.000 kroner igjen av den. Og siden det er peanuts i forhold til de 231.000 som med stor sannsynlighet er borte, så får de siste kronene bare stå i tilfelle det skjer et mirakel og et BP kjøper en asset som gir økonomisk rom for videre drift.
Jeg har gått inn i høyrisikopapirer flere ganger med åpne øyne, men denne gangen har jeg en uggen følelse. Lovende historier fra friske pasienter, waterfall plots, konkurrentanalyser, skråsikre utsagn på kvartalspresentasjon etter kvartalspresentasjon, “best pipeline ever” o.l. repetert gjennom en årrekke, resultater som glimret mer enn gull før pasientinklusjonskriteriene ble endret… og så - i løpet av noen måneder her - så er det brått og HEEEEELT overraskende bråsnu.
Jeg er tilnærmet 100% sikker på at selskapet var klar over hvor høna sparket før de kjørte forrige emisjon. Kommer jeg til å gjøre noe med det? Nei. Men jeg håper noen andre tar tak og får tidslinjen på bordet.
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe osv. Jeg har lært (nok en gang og i rikt monn) at jeg skal huske å ta gevinst som dekker innsatsen når man er et stykke i pluss. Satt på et tidspunkt med 6-700 tusen i urealisert gevinst her intradag (2016), og kunne solgt smuler av potten for å dekke kostprisen min.
Har heldigvis et snitt på bare 16 kroner og har kun kjøpt aksjer for feriepenger og bonuser opp gjennom årene. Måtte hell og lykke følge de som kjøpte på 100+ eller har belåning.
Det som er verre enn mitt økonomiske tap, er at pasientgruppen som kanskje hadde et håp om at her blir det en bedre (les: overlevbar) fremtid, med stor sannsynlighet ikke får noe godt behandlingsalternativ i overskuelig fremtid. Og det er beint ut direkte tragisk.