Fra den MBA-avhandlingen som ligger i biotektråden:
“En av mine informanter forteller «NNV har et veldig bra produkt, men man ser at de har hatt veldig høye kostnader veldig tidlig i utviklingen og de har ikke tatt vare på Key Opinion Leaders som viktige stakeholdere. Man så også i NNV at respons raten var høy og varigheten av respons lang. I dag ser man at «smarte» tabletter utkonkurrerer Betalutin, men hadde man klart å formidle den lengre levetiden til media, så hadde de hatt en sjanse. NNV er et tragisk tilfelle av dårlig forvaltning av et godt produkt.» På spørsmålet om hvilken kompetanse som er nødvendig for å ta firmaet videre, så sier han videre «I dis-favør av NNV, så har de jo tidlig gitt slipp på oppfinnerkompetansen.» Min intervjukandidat bekrefter at de hadde godt av suksessen med Algeta ved innhenting av kapital for NNV og så Oncoinvent. En av mine andre informanter sier at «NNV gikk for tidlig på børs. Kursutviklingen har vært negativ siden da. Selskapets verdi ligger da i hendene på investorene. For å få verdiøkning må man hele tiden komme med gode nyheter. Prisen går ned om du ikke har gode nyheter, se NNV som sank fra 120 NOK til 13 NOK.»”
…og videre:
“Algeta samlet inn over 1 milliard kroner på under 7 år, med kun tre runder med innhenting av finansiering. NNV har til sammenligning hentet inn samme beløp etter de gikk på børs i 2015 (dvs. fra 2016 til 2020). Mao. har de kjappere hentet inn dette beløpet, men uten å komme like langt som Algeta gjorde i klinisk utvikling. Jeg vil våge å hevde at skal et firma være bæredyktig på lang sikt, og kunne konkurrere på et internasjonalt marked, må man kunne vise resultater raskt og at man har en balanse mellom forbruk og milepæler nådd. NNV synes derfor ikke å være en kandidat til å bli et vellykket større bioteknologiselskap. Dette er i tråd med hva informanter har uttalt. Det kan dog virke overraskende at selv 6 år etter børsnotering, fortsetter NNV å få statlig støtte; både i 2016 og 2019 av Forskningsrådet.”