Siden du åpnet for en liten “disput” og være litt pirkete:
Grunnen til at man tenker den kan gjentas er jo fordi antistoffet er kimærisk og man på den måten ikke risikerer like alvorlige allergiske reaksjoner som man ville gjort for et murint antistoff slik som Betalutin benytter. (På samme måte er Humalutin også kimært og tenkt brukt flere ganger.) Det er ikke styrken på alfaemitteren som gjør dette.
Er litt usikker på hva du mener med at alphaemitteren er “nokså svak sammenlignet”. Sammenlignet med hva? Styrken man skal bruke skal vel finnes i en evnt fase 1. Men alfa emittere er generellt sterkere enn betaemittere - Så den er sterkere enn lu-177 (om det er det du mener) - men har kortere rekkevidde. Noe som gjør den gunstig til å brukes på små og encellete kreftceller, slik som diverse typer blodkreft (cll oppstår i noen hvite blodceller kalt lymfocytter som “lages” i ryggmargen), hvor den da fester seg på selve kreftcellen og ikke gjør så mye skade i vev/blod rundt selve kreftcellen.
Det er for øvrig også nettopp derfor man har valgt en betaemitter i FL/Mzl/Dlbcl+ (større mer klumpete kreftfceller) hvor strålelengden er lenger og man kan oppnå en “kryssildeffekt” slik at man kan nå hele kreftcellen selv om ikke hele er “vaskulær nok” til at blodet og medisinen når frem overalt. Da den har lengre rekkevidde er det også en fordel at det er svakere stråling ift bivirkninger i området rundt svulst og i milt/ryggmarg etc.
Det er ihv slik jeg har oppfattet det. 