Noen avviser, etter min mening litt for lettvint, denne problemstillingen, fordi de selv ikke har belåning på aksjene sine.
Det vil jo påvirke ALLE dersom våre medaksjonærer blir tvunget til å selge selv bare noen titalls tusen aksjer, når dette ofte kan tilsvare flere dagsomsetninger i f.eks. PHO eller PCIB.
Dersom konsekvensen blir et kraftig kursfall, om enn kun kortsiktig, så vil det ramme alle aksjonærer, uavhengig om man har belåning eller ikke.
Selv har jeg ikke belåning på hoveddelen av porteføljen min. Det gir ro, «god nattesøvn» og frihet til å disponere midlene mine med minimal påvirkning fra andre aktører.
Samtidig har jeg valgt å belåne deler av porteføljen min, og denne vil i aller høyeste grad bli påvirket av endringer i belåningsgrad.
Personlig har jeg altså en fot i hver leir, når det gjelder belåning.
Hvis vi skal være ærlige mot oss selv, så er det vel ganske tydelig at mange småaksjonærer kanskje har strukket strikken i lengste laget når det gjelder belåning. I alle fall synes jeg den tidvis kraftige volatiliteten tyder mye på dette, og at dette av og til en er forsterkende faktor både ved kraftig kursfall og ved kraftige kursoppganger.
Kanskje det kan være en idé å være litt solidariske med våre medaksjonærer?
Samlet står vi sterkere i forhold til å legge press på aktørene i finansmarkedet.