Side 155
Bestillingene kommer. Brorparten av all guidet vekst de neste par årene er manifestert i tett dialog med nevnte Airbus og Boeing. Godkjenningsprossene er nitidig arbeid, derav hvorfor TTT. Men, man står selvsagt fritt til å betvile dette. Derav rådende kurs. Uten at det er lett å skjønne hvorfor Boeing og Airbus plutselig skulle stille seg negative til
Dette er en høyst konservativ bransje hvor den virkelig store utfordringen handler om å komme seg inn i varmen. En bragd som ble fullbyrdet tidligere i år da NTI ble løftet opp som 1-tier leverandør hos begge selskaper.
3 Likes
Nå har det kommet ganske hyppige kontrakter og oppdateringer i de siste. I fjor var der bare 6 eller 9 deler i produksjon. Ett år senere er det over 60 kanskje nærmere 100.
Det kan jo virke som ett slags gjennombrudd.
3 Likes
Absolutt helt enig med dere, men seeing is believing. Sånn er det i salgsbransjen, det er kun signerte ordre som gjelder. Men det ser bra ut ja. Men å tro at dette nærmest er penger på gaten pga at man er tier 1 nå, den kjøper jeg ikke.
Hva tar de typisk betalt for en del? 60 deler i produksjon høres ikke mye ut…
Om det er så rosenrødt som det forespeiles skulle man tro noen ville snappet dem opp?
Det er 60 olike deler. Sedan er det mange exemplar av hver del.
Angående Fremtiden:
I i stort sett alle andre brancher så skall man selge inn noe som noen annen også kan selge in. Man har altså konkurenter som selger samme, eller nesten samme produkt. I NTIs fall er det ikke sånn. Alternativen er maskinering fra solide balker eller rundstang eller smide deler som siden skall maskineres. I vissa fall HIP. Alltså de konkurerende metodene er klart dyrere før den typ av deler der NTIs teknik er bra. Men: Det er ikke noen all-round-løsning uten nichet til visse typer av kompneneter. Akkuras som lasersintring har sine specialområden der traditionelle metoder kostar skortjan (og da skall man ha i minnet att lasersintring er dyrt).
2 Likes
Vi får håpe topplinjen for 26’ på $150 mill holder, men flyindustri gjennombruddene de-risker jo målsettingen. Forretningsmodellen er fortsatt skalerbar på margin.
Skummelt at man ikke ser risikobildet overhodet…?
1 Like
De tar seg nok betalt til at dagens 54 deler tilsvarer årlige inntekter på USD 12,2 mill. Hvorav 120 deler, som er guidet til årsslutt 2025, tilsvarer USD 70-90 mill i ARR.
2. Komplekse regulatoriske krav
Norsk Titanium er spesielt fokusert på flyindustri og andre høyt regulerte markeder. Produksjon av komponenter til fly og romfart krever at selskapet oppfyller strenge regulatoriske krav, inkludert sertifiseringer og godkjenninger fra luftfartsmyndigheter (som FAA eller EASA). Sertifiseringene kan være tidkrevende og kostbare, og eventuelle forsinkelser eller problemer med å oppnå nødvendige godkjenninger kan bremse selskapets vekst og redusere investorers tillit.
3. Markedsrisiko
Norsk Titanium er i en fase der det skal kommersialisere sine produkter og teknologi. Etterspørselen etter deres titanprodukter er sterkt avhengig av veksten i bransjer som luftfart, bilindustri og energisektoren, spesielt i en tid med økt fokus på bærekraft og kostnadsbesparelser. Hvis disse markedene ikke vokser som forventet, eller hvis større aktører i industrien velger å bruke andre materialer eller produksjonsmetoder, kan det redusere etterspørselen etter Norsk Titaniums produkter.
4. Konkurranse
Titanmarkedet er preget av sterk konkurranse fra både etablerte produsenter og nye aktører som prøver å innovere innen 3D-utskrift og additive manufacturing. Store produsenter som allerede har etablert seg i markedet kan raskt utvikle egne løsninger, eller de kan kjøpe opp teknologier som konkurrerer med Norsk Titanium. Konkurransen kan være hard, og dersom NTI ikke klarer å opprettholde sitt konkurransefortrinn, kan det være vanskelig å ta markedsandeler i de bransjene de retter seg mot.
5. Kapitalbehov og finansiell usikkerhet
Norsk Titanium har hatt en betydelig finansiell støtte gjennom investeringer og offentlige tilskudd, men selskapet har også stått overfor utfordringer knyttet til kapitalinnhenting og finansiering av videre vekst. Det er en risiko for at de ikke klarer å tiltrekke seg tilstrekkelig med finansiering for å støtte videre utvikling og produksjon, noe som kan påvirke deres evne til å gjennomføre sine langsiktige planer.
6. Avhengighet av store kunder
Norsk Titanium har inngått partnerskap med noen store aktører, spesielt innen luftfart og industri, men selskapet er fortsatt avhengig av at disse kundene fortsetter å kjøpe deres produkter og implementere deres teknologi på en stor skala. Eventuelle endringer i forholdet til disse kundene eller forsinkelser i store kontrakter kan ha stor negativ innvirkning på selskapets inntektsstrøm.
7. Makroøkonomiske faktorer
Makroøkonomiske forhold som kan påvirke Norsk Titanium inkluderer globale økonomiske nedgangstider, svingninger i råvarepriser (spesielt titan), valutakurser og politiske faktorer som handelskriger eller endringer i miljøreguleringer. Et globalt økonomisk tilbakeslag kan redusere etterspørselen etter deres produkter, og politiske beslutninger kan endre rammebetingelsene for produksjon og eksport av teknologi.
8. Usikkerhet rundt selskapets økonomiske bærekraft
Selv om Norsk Titanium har hatt vekst og utvikling, har det også vært bekymringer rundt selskapets lønnsomhet på kort sikt. Hvis selskapet ikke klarer å oppnå tilstrekkelig volumproduksjon eller kommersiell suksess på kort sikt, kan det slite med å dekke driftskostnader og gjeld, noe som kan føre til behov for ytterligere kapitalinnhenting eller risiko for eierverdier.
Konklusjon:
Å investere i Norsk Titanium innebærer betydelig risiko, spesielt med tanke på teknologisk usikkerhet, konkurranse, regulatoriske utfordringer og finansiering. Potensialet for høy avkastning finnes dersom selskapet lykkes med å kommersialisere sin teknologi og få fotfeste i store markeder, men dette er langt fra garantert. Det er viktig å vurdere både de potensielle belønningene og risikoene før man investerer i selskapet.
Spenstig. At man ikke kan ha to tanker i hodet på en gang. Spørsmålet ER hvor stort det vil bli. Som ikke betyr at det ikke finnes risikoelementer. Særlig i det korte bildet. Hvor NTI er prisgitt at Boeing og Airbus får orden på sine langvarige produksjonsutfordringer.
Så da hørte kanskje NTI hjemme her allikevel da din kranglefant 
Ehmm, nei. På ingen måter.
Hos begge er serieproduksjonen i gang så kontraktene burde validere teknologien og akselerere veksten.
Litt rart at en dobling av delene skal flerdoble omsetningen. Men det er vel pga flydeler og volum de antar dette.
Får håpe på en ny runde fra Airbus boing før jul.
Guidingen legger visse forutsetninger i bunn. Som ikke er i NTI sine hender og som kan utgjøre en risiko på kortere sikt. På lengre sikt vil Boeing fortsatt ha en backlog på nesten 2000 787. Ergo; man snakker utsettelser i verste fall.
Korrekt.
Plukker nøysomt videre da jeg tror EBITDA margin gir litt lavere topplinje for 26’ (enn det selskapet forventer)
Men for all del. Kan komme et bud på selskapet over natta.
2: Ja, just dette med krav er noe som taler før NTI. Ikke emot. Eventuelle konkurenter har åravis av tester og certifieringen før det kan bli aktuellt å selge inn noen produkter.
4: I princip alt som står her er feil. Men sånn blir det da man låter ChatGPT limme sammen lite fra ulike kilder uten noen egentlig forstålse.
5: I følge NTI så har de det kapital de trenger. Men da kan ju lyve, selvføgelig.
6: Nye kunder er jo på gang. Dels kan Safran bli kunde, dels så jobber man med at bruke samme teknikk før Inconel.
7: Ja, makro er helt klart en risiko. Men det er samme før nesten alle. Men just fly-industrin kan vare mer variabel. Att order dras tilbake i harde tider har skedd førr og kan skje igjen.
8: Kan vare sånn, ja. Ikke sannsynlig, men heller ikke umulig. Men sånn er det med allt. Alle aksjer har et viss mål av risiko.
2 Likes
Burde være noe for kongsberg Gruppen.