Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Nykode Therapeutics (Vaccibody) småprat (NYKD)

Andrew Zorn sitt poeng er jo at det egentlig er fornuftig å satse både på plattformer og ikke-validerte targets på den ene siden, og delvis de-riskede assets. Hele tiden og uansett hvordan stemningen er, og hva andre gjør.

Genentech hadde altså ikke en deal på plattformen til Nykode - de hadde en veldig spesifikk deal på plattformen til Nykode pluss en seleksjonsprosess for å finne de tyve mest relevante neo-antigenene i en DNA basert personalisert vaksine. Det er altså minst like sannsynlig at det ikke var plattformen som feilet, men det ikke-validerte target som disse neo-antigenene kodet som DNA er, som førte til at Genentech trakk seg.

Postereren fra SITC som Nykode la ut i går er et veldig sterkt argument for plattformen deres i hvert fall:

Regeneron dealen er bredere og baserer seg derfor i større grad på plattformen.

4 Likes

Jo, men han snakker om det store bilde og fra VC perspektivet. VCs og spesielt de av typen Atlas og Flagship må sitte over flere sykluser og kan inne belage seg på å surfe bølgene, men heller lage bøkene.

Jeg brukte ham bare for å understreke hva sentimentet var nå i asset centric vs platform som jo var de jeg oppfattet @Investor etterspurte.

Genetech dealen, selvom det var på en vaksine, var en bet på en ny plattform som enda ikke wr validert. Så enig ar de ikke kjøpte plattformen, men de tok et bet på en høyrisiko plattform innenfor neoantigenvaksiner for kreft som i seg selv ikke var validert på det tidspunktet.

Og med det impliserer du at de er det nå? Både er jo du sikkert ikke alene om å tro at Moderna sine resultater var en fluke. Og det var i vedlikeholdssetting kontra avansert kreft slik som VB10.NEO er prøvd ut i.

Men for å forsøke å bringe diskusjonen litt videre. Hvis du klarer å komme over at dette er “mer musedata” - synes ikke også du at den posteren virker veldig oppløftende på plattformens veiene?

Jo, jeg trodde på Moderna data når de kom ut. Det var jo en av grunnene til at jeg fikk økende conviction på Ulti og hele cancervaksine spacet. Nå i ettertid er jeg ikke så sikker. Jeg tror det ikke før FDA med Bobby Kennedy godkjenner nye cancervaksiner :stuck_out_tongue_closed_eyes:

Spøk til side, jeg tror jo at det er noe her, men at det fremdeles er et stykke å gå. Akkurat som ved CART og solide tumores hvor man dør av cytokine storm og det problemet må løses så tror jeg for neoantigen cancervaksiner så må man få løst immunrespons som translateres til klinisk effekt. Hva og hvordan vet jeg ikke. For CART så er det lettere å si at man må dempe cytokinekaskaden.

Ting tar tid. Pfizer hadde den fleste GLP-1 analogene på 1990 tallet. Den gang hadde proteinet dere alt for kort halveringstid for å kunne bli et legemiddel og diabetesfeltet fikk DPP4 hemmerne så de skrinla GLP-1 programmet. Nå i ettertid har Novo løst problemet og blitt konge på haugen.

Ting som ikke funker i dag kan fort løses i morgen.

1 Like

Men har du sett på den posteren? Her viser man nettopp

Igjen, hvis du overhodet er villig til å forholde deg til musedata.

Er ikke disse resultatene… WOW?!

Dette er et viktig poeng. Jeg tror at Nykode-ledelsen ble genuint overasket over at dealen røk.

Jeg synes det ser veldig bra ut i alle fall. Så velger å tro at Gennentech-samarbeidet mest røk på interne faktorer.

…eller at modaliteten var DNA og ikke mRNA :smirk:

hm, men kunne de ikke bare flikket litt på avtalen videre da, hvis de ønsket leveranse pr mRNA?

Det kan jo være. Men studien ble i hvert fall kjørt med DNA-format på vaksinen

C’mon, du kjenner meg, skal mer til en mus for å imponere meg.

Joa, fine data, blir et bra paper og evt fint bidrag i en PhD.

Personlig ville jeg gjerne likt å ha sett interferon responsene med LNP-CCL3L1 alene. Chemokinet CCLL3L1 skal jo trigge en immunrespons så effekten kan jo være en reaksjon på å få inj av høye doser av dette chemokinet.

Ellers så er der det evinnelige spørsmålet på hvorfor de vaksinerer samme dag som de implanterer kreftcellene. Det er jo ikke slik at man får en klinisk behandling av kreften samme dag som kreften oppstår.

En annen protokoll på å gjøre samme forsøk er å vente til tumorcellene som implanteres har blitt til en kreft av en viss størrelse og deretter behandle med legemiddelet sitt. Dette er litt mer likt det som skjer i klinikken. Man får behandling når kreften diagnostiseres.

Siste er at Moderna, Gritstone og flere neoantigen selskaper kan også, trolig, vise til data som er like imponerende. Første søk på Gritstone om musedata gav følgende data (limt under), nå er selskapet i dyp økonomisk krise, selv med lovende musedata.

Alt som går videre til klinikk har vist lovende data i mus/dyr, dette til tross, så feiler det meste i mennesker.

Jeg tar en pause nå, må få jobbet litt også :crazy_face:

5 Likes

…eller det blir mer likt en vedlikeholdsbehandling i klinikk. Og så er nok også et poeng med designet på forsøket at kreft i disse musene utvikler seg ekstremt kjapt og at de dør i løpet av et bare par uker dersom de ikke blir behandlet.

3 Likes

Jo, men 1 uke i mus tilsvarer 1 år hos menneske. Det er mange krefttyper så er dødelige etter 4-6 år ubehandlet.

Poenget er at man kan optimalisere forsøket for å vise effekt. Hadde man feks starter behandling med vaksine til tumor er feks av 90-100 mm3, som også er en etablert protokoll og som tilsvarer klinikken bedre, så ville nok effekten sett annerledes ut.

Uansett, dyredata har en viss verdi, men translasjonsverdien er lav.

2 Likes

Og så finner jeg det interessant at du i valget mellom to plot fra Gritstone sine prekliniske resultater velger det som er minst relevant fordi det inkluderer anti-PD1 også. Her er det som er mest relevant å sammenligne med:

image

Mot altså med Nykode sin, som er en veldig sammenlignbar modell, og et ganske så sammenlignbart forsøk:

image

Ja, dyredata har bare en viss verdi, men det er nå en gang hva man har i tidlig fase da! Du argumenter som om det er negativt uansett hva de viser

https://www.researchgate.net/publication/347324998_Self-Replicating_RNAs_Drive_Protective_Anti-tumor_T_Cell_Responses_to_Neoantigen_Vaccine_Targets_in_a_Combinatorial_Approach

5 Likes

Nå leste jeg ikke hele Gritsone paperet, men som du sikkert har lest så immunserte de dyrene med med sine vaksine 3-17 dager etter tumorimplamtasjon. Dette vs NYKD som implanterte samme dag. 3-17 dager tilsvarer for mennesker halvt til 2 år etter.

Immunization with the SMARRT vaccine was administered on days 3 and 17 after tumor injection

Ellers, dataene med ICI fra dyr, uansett hvor imponerende holdt ikke mål i klinikken når vaksinen ble gitt sammen i ICI i pasientene.

Igjen, helt ok å investere på bakgrunn av musedata, men musedata har lav translasjonell verdi så lenge man utvikler medisin for mennesker (og ikke mus)

1 Like

Jeg tror dette er en type data som vil overbevise Regeneron om nettopp å forsøke i mennesker da. Og det er DET som er den relevante diskusjonen om Nykode.

Samtlige legemidler som feiler i klinisk fase startet med gode dyredata. Men det er samtidig ingen vellykkede legemidler som ikke startet med gode dyredata.

6 Likes

Mulig det. Hva REGN baserer sin videre avgjørelse er vanskelig å si. Jeg vil tro at Regeneron vil være veldig interessert i å se kliniske data fra både VB.NEO og VB.16 før de investerer mer. Vi får nok vite om ikke lenge hva REGN mener, enten i form av en melding eller IND.

Jeg mener også overordnet at det aller meste som kommer til klikk har bakgrunn av positive dyredata. Dette tilfører delvis en seleksjonsbias. Dog det finnes også unntak, eks så lærer man på doktorskolen er loop diuretika furosemide som er toksisk for gnagere, men funker som bare rakkern på pasienter. Det finnes også ymse eksempler på legemidler som ble godkjent i en indikasjon med bakgrunn av positive dyredata, men deretter hadde negative dyredata i andre indikasjoner, men når de ble testet i de samme indikasjonene i mennesker så funket de.

Viser bare at det er forskjell mellom mennesker of dyr, også i biologi.

1 Like

Eksemplene du nevner her: Er det før eller etter at man begynte med humane musemodeller?

Lasix er før, men det andre jeg tenkte på er etter. «Humane» musemodeller er mer human immunsystem, men ikke all annen biologi er «humant».

1 Like