I motsetning til mange andre biotek selskap på OSE så klarer jeg ikke å finne noen “Top 20”-liste over de største investorene på hjemmesiden til selskapet. Noen som har en oversikt? Trenger ikke være den absolutt nyeste listen.
Burde være en simpel jobb for ethvert selskap og spesielt hvis man er verdsatt i milliardklassen på børs.
Du har flere interessante betraktninger Roc, og du har uttalt at du er positiv til enkelte norske biotekselskaper. Lurer imidlertid på hvorfor du er så til grader negativ til Vacci og Bergenbio (sorry for å blande inn et annet selskap). Virker som at du leter med lys og lykt for å finne noe å pirke på.
Rett og slett fordi disse var to av de mest verdsatte i Norge når jeg begynte å se på de og det passet da de hadde ulike plattformer. Var ikke så keen på å sette meg kun inn i vaksineselskap.
Jeg forsøker ikke å lete med lys og lykt etter noe negativt, ønsker bare å dele min oppfatning og begrunne det faglig.
Synes du jeg er usaklig og har mindre kvalitative innlegg enn gjennomsnittet på dette forumet?
2 Likes
Jeg setter pris på dine innspill, men å være kritisk til norsk biotek er lavodds-spill. Hadde vært interessant å se en anbefaling av et høyodds-spill.
1 Like
Jeg setter pris på Innleggene til ROC.
Dog, har jeg et annet syn og tro når det kommer til Vaccibody.
Nå har Vaccibody muligheten til å vise omverdenen at deres plattform har livets rett. Og det svaret får vi når og hvis de kommer i gang med en fase 1 av Covid-vaksinestudie. Så fort Vaccibody har generert Covid-data fra mennesker, vil vi være nærmere svaret: «livets rett». Inntil da, anybody’s game.
Enten er Vaccibody latterlig billig på disse nivåene eller så er det horribelt dyrt.
Time will show🙂
Nei, som sagt synes jeg du har flere gode innspill! Er ikke investert i disse selv, men har fra sidelinjen lagt merke til at du virker veldig kritisk. Mest interessert i om er det fundamentale som er grunnen til at disse ikke har livets rett, Covid 19 satsingen, eller om det kun er prisingen som er for høy. Antar at Genentech har et par brukbare hjerner, og at de ikke ville kastet såpass med penger etter noe som ikke hadde muligheter…
Vacci er ett bet på om noen noen gang vil få til DNA vaksiner. Får de det til når de kanskje målet om å blir verdensledende vaksineselskap, bommer de blir de bare nok en biotekfotnote. Personlig tror jeg at om noen kommer til å klare det, så er Vaccibody med arven fra Bjarne Bogen de som kan klare dette. Men det er ingen enkel øvelse, og det er en stund til dette uansett kan kommersialiseres.
Det er derfor jeg også blir litt oppgitt over denne unødvendige tabloide satsningen på en Covid vaksine. Den bidrar bare til å ta bort fokus for flinke forskere, og resurser, med og med dertil kursfall om/når de mislykkes. På dette stadiet i utviklingen må de fokusere på kreft og ingenting annet.
Jeg blir grundig sur om en emi skal måtte til for å dekke selskapets utgifter til covid forskning.
1 Like
Tips, bruk DN Investor - Alle Norges aksjonærer.
Her pr 31.12.2020
1 Like
Før corona var jeg av den oppfatning av at immunresponsen man så både ved mRNA og DNA vaksiner, til tross for målbar og teoretisk riktig, var ikke sterk nok for å kunne ha noe målbar effekt på regulatoriske endepunkter i kreft. Det er flere som har vist at immunresponsen etter slike vaksiner ikke er kraftig nok. Dette synet er ikke endret, men blitt mer nyansert.
Genistreket fra Afyan/Bancel og Sahin/Bourla med å lage en corona vaksiner med sin teknologi har virkelig vært bra for denne plattformen. De viser at immunresponsen ved mRNA vaksine er tilstrekkelig for å hindre et alvorlig forløp av corona infeksjon. Begge selskap hadde og fremdeles har et cancer program, men om mRNA vaksine virker i cancer gjenstår å se.
Hvis man bruker analogien på det man forsøker å få til på kreft med disse plattformene på corona så vil man vaksinere pasienter som har aktiv COVID-19 med corona vaksine og håpe at immunresponsen er tilstrekkelig for å motvirke død og alvorlig prognose. Sjansen for dette tror jeg er liten, effekten er nok best å vaksinere i god tid (minst 6 uker før) før man blir smittet av corona. På samme måte, jeg tror en mRNA/DNA vaksine vil kunne ha effekt hvis man på forhånd eller i veldig tidlig stadier visste hvilken kreft med hvilke neoantigener pasienten fikk/har. Når pasienten derimot blir diagnostisert tror jeg en evt immunrespons fra en vaksine ikke holder, selv om
man kombinerer med checkpoint hemmere. CureVac feilet med sin mRNA vaksine i kreft fase 2 nylig. Ingen grunn til å tro at de har dårligere teknologi enn VACC, MRNA, PFE/BNTX.
Fremover tror jeg mRNA vaksiner kommer til å få større plass for å forebygge virus og kanskje bakterieinfeksjoner. Man kan se det allerede med Sanofi som retter sin mRNA vaksine mot influensa, Moderna sin neste vaksine er mot RS-virus etc. For kreft tror jeg immunresponsen som trengs må være kraftigere enn hva DNA/MRNA plattformen til nå klarer, selv med checkpoint hemmere som sagt.
Hva angår Roche, så tar folka i Roche og BP ellers mer feil enn rett. De fleste deals som gjøres blir aldri et markedsført medikamenter. En deal betyr helt klart noe, men er ingen komplett derisking.
Ble langt og mange skriveleifs, men tror det skal være mulig å dechiffrere hva jeg tenker.
3 Likes
Med tanke på effekt så er det sannsynligvis en betydelig forskjell på en vaksine basert på mRNA/DNA som kun inneholder sekvensen for det antigenet man vil indusere en immunrespons mot og en mRNA/DNA vaksine som inneholder sekvensen til et konstrukt, som vaccibody sitt, som koder for antigenet og en APC targeting unit i ett. Dette vil jo gi en helt annen immunrespons avhengig av hva slags targeting unit man velger. Om dette fungerer i kreft eller ikke er en annen sak, men det viktige her er jo hva slags mRNA/DNA sekvens vaksinen faktisk inneholder, spesielt hvis det er en plattform der man inkluderer mer enn kun sekvensen til antigenet.
Jeg er med på hva du mener. Som du sikkert vet så er ikke CCL3/MIP-1a noe annet enn et kjent chemokin. Er ikke noe proprietary ved å ha med CCL3 som adjuvans i en vaksine. Er ganske mange andre chemokiner, interleukiner og co-stimulerende faktorer som prøves ut for å få maks APC respons. Andre eksempler er CD83, CD40, FLT3L, diverse agonister av TLR7 og TLR8 etc. Vindt jeg forstår så forsøker alle disse selskapene å finne den rette miks for å maks APC respons.
1 Like
For dem som ev detter av, anbefaler jeg å se denne:
Jeg er helt enig at det er en haug av av vaksine adjuvanter som også skal gjøre den samme jobben. I tillegg er det en haug av andre konkurrerende vaksiner plattformer som også er mer sofistikert enn peptid/protein + adjuvanter.
Men for å klargjøre hvordan vaccibody sitt konstrukt skiller seg fra disse og feks en peptid/protein vaksine med CCL3 som adjuvant:
Vaccibody konstruktet inneholder antigen som er direkte bundet til chemokinet CCL3, disse ender derfor opp på samme sted. I tillegg dannes det en homodimer av dette slik at man får to CCL3 /MIP-1A molekyler i samme molekylet. Vaccibody har data på at en homodimer av CCL3 /MIP-1A har en mye sterkere effekt på chemotaxis:
Dette vaccibody konstruktet gir betydelig bedre effekt enn å vaksinere med de samme peptidene/proteinene og med MIP-1a som adjuvans:
Jeg er ikke investert i vaccibody så poenget mitt er kun at vaccibody konstruktet er en differensiert teknologi som har en mye høyere effekt enn summen av delene alene.
7 Likes
Jo det er det grunn til å tro ref:
CureVac COVID vaccine let-down spotlights mRNA design challenges (nature.com)
All three mRNA vaccines encode a form of the coronavirus spike protein, which helps virus particles to penetrate human cells. But the Moderna and Pfizer–BioNTech vaccines use modified RNA, incorporating an mRNA nucleotide called pseudouridine — which is similar to uridine but contains a natural modification — in place of uridine itself. This is thought to circumvent the body’s inflammatory reactions to foreign mRNA. CureVac’s vaccine uses normal uridine and relies on altering the sequence of RNA letters in a way that does not affect the protein it codes for, but helps the vaccine to evade immune detection.
Vi er enige @Dormancy.
På lik linje som VACC har vist at deres konstrukt skal kunne gi en (forhåpentligvis) tilstrekkelig immunrespons så har flere av de andre konkurrentene liknende data med sin teknologi.
Kliniske data på regulatoriske endepunkter for avgjøre hvem som har best tech. Både tech hva angår adjuvans og stimulering av APC, men også tech for å selektere de «beste» neo-antigenene. Heldigvis ikke så frytlig lenge til.
Den som først og fremst alle burde takke er vel Bob Langer som har gjort det mulig at disse vaksiner overhodet kan leveres.
Er selv ikke aksjonær.
1 Like
@Teiner, dette spekulasjon og hypoteser. Mulig en grunn til å tro, men som regel så er den enkleste forklaringen mest sannsynlig. La oss se hvordan cancer programmet til MRNA og BNTX kommer ut så kan vi revisit om pseudouridine var svarer.
Beklager jeg bare klippet tekst fra artikkelen. Jeg er enig i at de ikke har pekt på nøyaktig hvorfor bivirkningene ved Curevac sin løsning på covid vaksine førte til at de måtte redusere dosen såpass i forhold til f.eks. Moderna. Men poenget mitt er at med samme teknologi må man forvente lignende underperformance også på andre områder.
En interessant differensiering fra kreftvaksinene til MRNA og BNTX er at vaccibody påstår (uten at jeg har faktisk sammenlignet dette på noe vis) at deres teknologi er mye bedre til å indusere CD8+ T celler.
Jeg har lagt ved en slide fra vaccibody som jeg har bitt meg merke i tidligere. Her kan man faktisk se at når de sekvenserer en tumorbiopsi 24 uker etter vaksinering så er 19 av 20 neoantigener de vaksinerte for utryddet fra tumoren, men basert på grafen til høyre har ikke dette gitt noe særlig med tumorrespons hos denne pasienten.
Det er flere interessante tanker man kan gjøre seg rundt dette:
Induserer vaksinen en såpass god immunrespons at man utrydder alle kreftcellene som uttrykker disse? Dette er jo i så fall veldig positivt.
Vil antigen escape være et kronisk problem for kreftvaksiner selv når man vaksinerer for 20 neoantigener? I en utopisk verden kan man ta en ny biopsi og lage en ny vaksine hvis dette skjer og kanskje man treffer på noe som ikke kan nedreguleres på samme vis. Dette er en av tingene som gjør meg litt optimistisk til UV1, kreften kan nok ikke kvitte seg med telomerase på samme måte, men man bør jo bli litt svett av å vaksinere med et auto-antigen.
Bør potensialet for antigen escape over tid bli en del av deres neoselect algoritme?
Kan den lave tumorresponsen være relatert til at den originale biopsien deres kun inneholder en subklone av en heterogen kreft?
Dette er etter min mening en veldig interessant slide for den viser både sterk immunrespons mot de vaksinerte neoantigenene og disse er faktisk utryddet hos tumoren, men samtidig ser man så godt som ingen tumorrespons hos denne pasienten.
EDIT: Kanskje greit å legge til at noen av pasientene i denne studien også fikk veldig gode responser.
12 Likes