Selv om Radspherin viser en unik og lovende profil, opererer det innenfor et felt hvor det allerede finnes etablerte behandlinger og andre forskningslinjer. Konkurransen kan deles inn i flere kategorier:
- Etablerte lokale behandlinger for peritoneale metastaser (mest direkte konkurranse):
- HIPEC (Hyperthermic Intraperitoneal Chemotherapy): Dette er den mest direkte og etablerte “konkurrenten” for lokal behandling av peritoneale metastaser etter cytoreduktiv kirurgi (fjerning av synlige tumorer). HIPEC innebærer at oppvarmet cellegift skylles direkte inn i bukhulen under operasjonen. Det er en krevende prosedyre med betydelige bivirkninger, men har vist seg å forbedre overlevelsen for utvalgte pasienter. Radspherin vil potensielt konkurrere om å være et sikrere og mer skånsomt alternativ til eller et supplement til HIPEC.
- EPIC (Early Postoperative Intraperitoneal Chemotherapy): Ligner på HIPEC, men uten oppvarming, og cellegiften gis i bukhulen i de første dagene etter operasjonen. Mindre vanlig enn HIPEC.
- Intraperitoneal Chemoterapi (generelt): Forskjellige cellegiftregimer som gis direkte i bukhulen uten hypertermi, enten som enkeltstående behandlinger eller som del av kombinasjonsterapi.
- Systemiske behandlinger (konkurrerende strategier/komplementerende):
- Systemisk Cellegift: Dette er standardbehandlingen for metastatisk kreft, inkludert pasienter med peritoneale metastaser. Radspherin er en lokal adjuvant behandling, noe som betyr at den er ment å eliminere mikroskopisk sykdom der den gis. Systemisk cellegift behandler sykdom i hele kroppen. Radspherin vil ikke erstatte systemisk behandling for pasienter med fjernmetastaser, men kan redusere behovet for ytterligere systemisk behandling ved å kontrollere lokal sykdom. For pasienter uten fjernmetastaser kan den potensielt tilby en mer effektiv lokal kontroll enn systemisk behandling alene.
- Målrettede Therapier: Medikamenter som er spesifikt designet for å angripe molekylære mål på kreftceller (f.eks. VEGF-hemmere, EGFR-hemmere).
- Immunterapi: Medikamenter som aktiverer pasientens eget immunsystem for å bekjempe kreft (f.eks. sjekkpunkthemmere).
- Andre former for stråling/fremvoksende teknologier:
- Ekstern Strålebehandling (EBRT): Vanskelig å bruke effektivt for diffus peritoneal sykdom på grunn av høy toksisitet for friske organer i bukhulen, men kan brukes for lokaliserte residiv.
- Andre radionuklider/isotoper for lokal kreftbehandling: Forskning pågår for å utvikle andre radiofarmasøytika som kan leveres lokalt. Imidlertid er alfastrålere med kort rekkevidde og halveringstid (som Radspherin) sett på som spesielt attraktive for denne typen anvendelse på grunn av den svært lokaliserte og kraftige energien, og minimal systemisk eksponering.
- Lokale legemiddelleveringssystemer: Forskning pågår for å utvikle implantater, geler eller nanopartikler som kan levere cellegift eller andre legemidler direkte til bukhulen over tid.
Radspherins unike fordel: Radspherins styrke ligger i den unike kombinasjonen av:
- Alfastråling: Høy energi og svært kort rekkevidde (0,1 mm) som gir presis, lokal skade på kreftceller med minimal effekt på nærliggende friskt vev.
- Kort halveringstid (3,63 dager): Reduserer langvarig eksponering og mulige sene bivirkninger.
- Flytende suspensjon: Muliggjør jevn fordeling i bukhulen for å nå mikroskopisk sykdom.
- Lav systemisk toksisitet: Den svært positive sikkerhetsprofilen som du har presentert data for, er en stor fordel sammenlignet med systemiske behandlinger eller HIPEC.
Samlet sett konkurrerer Radspherin primært med HIPEC om å være den foretrukne lokale adjuvante behandlingen for peritoneale metastaser, men tilbyr potensielt en mye gunstigere sikkerhetsprofil. Den vil også være et viktig supplement eller alternativ til systemiske behandlinger for å oppnå lokal kontroll.
- HIPEC er assosiert med betydelige bivirkninger og komplikasjoner . Det er en stor operasjon i seg selv, og cellegiften kan gi ytterligere toksisitet. Dette begrenser hvem som kan få HIPEC, og det krever lang rekonvalesens.
- Radspherin, med sin svært gunstige sikkerhetsprofil basert på de dataene du presenterte, fremstår som et langt mer skånsomt alternativ .
- Nettopp på grunn av HIPECs bivirkninger er det et sterkt insentiv for å finne bedre og sikrere alternativer. Radspherins lave toksisitet er dens store salgsargument og det som gjør den til en formidabel konkurrent for en behandling som HIPEC, til tross for at HIPEC er mer etablert. Målet med en ny behandling er ofte å være like effektiv (eller mer effektiv) med færre bivirkninger .
-
Ikke “likestilt”, men “konkurrerende valg”:
- Jeg mener altså ikke at de er likestilte i form av pasientbelastning, kompleksitet eller virkningsmekanisme . De er svært forskjellige på disse punktene.
- Men de er “likestilte” i den forstand at de er to forskjellige valgmuligheter for det samme behandlingsmålet (lokal kontroll av peritoneal sykdom) i den samme kliniske settingen (adjuvant etter cytoreduktiv kirurgi).
- En lege vil måtte ta en beslutning om å anbefale HIPEC eller Radspherin (eller ingen av delene) til den aktuelle pasienten. Den ene vil da “konkurrere” om å være det foretrukne valget over den andre.
Oppsummering:
HIPEC er en konkurrent fordi den for tiden okkuperer plassen Radspherin ønsker å fylle, nemlig å være den foretrukne lokale, adjuvante behandlingen for peritoneale metastaser etter kirurgi. Radspherins potensielle suverene sikkerhetsprofil i kombinasjon med lovende effekt er det som gjør den til en så sterk utfordrer til, og dermed konkurrent av, en mer toksisk etablert standard som HIPEC.
Målet med Radspherin er ikke bare å være en annen behandling, men å være en bedre behandling som erstatter eller vesentlig utfyller eksisterende metoder. Det er selve definisjonen av konkurranse i medisinsk innovasjon.
Lang halveringstid gir Radpherin også god tid til å dekke hele buken kan man anta
