Svarer på flere av poengene fra ulike samlet
Det er klart BP kommer etter gode data, men som regel er ønsket deres å komme inn etter POC fase 2 og ikke etter fase 3.
Etter POC fase 2, gitt at det er gode endepunkter og solide data, så er caset desrisket, men fremdeles med en rabatt siden fase 3 gjenstår. En deal etter fase 3 blir fort veldig dyrt for BP siden veldig mye av utviklingsrisikoen er tatt ut, og det gjenstår mer kommersiell risiko.
Ergo, lager man en god første fase 2 burde dataene være gode nok for 1) BP kjøper deg opp eller 2) kompetente investorer investerer. I dette tilfelle her har hverken 1) eller 2) skjedd, men selskapet må fusjonere med BGBIO for å stable opp penger for sin utvikling.
Poenget mitt er, greit nok, at OI fikk Hadean tidlig når selskapet var preklinisk. Samme med NNV, der var HealthCap inne tidlig (mye takket være at de fikk en god exit i Algeta). Noen må ta et tidlig bet (Hadean, HC), men etter at fase 2 data foreligger, skal caset ha vist sikkerhet og klinisk effekt, og er disse dataene top notch så kommer disse kompetente inn siden de ser at caset er derisket og at de kan få en multippel på sine penger ved neste value inflection.
Historien til Radforsk er ikke avskrekkende. Er nettopp Radforsk som har vært katalysator for Artbio fikk hentet inn 95m dollar (eller hva de endte opp til slutt). Og det andre poenget ditt, hvis investoren ikke skjønner forskjellen mellom radiofarmasi og generell bioteknologi, så er i investoren langt fra kompetent. Å skjønne mekanismen er liksom første bud.
Ellers, ref mangelen på bivirkninger, så skiller ikke alfapartiklene mellom kreftceller og andre typer celler, eller gjør de? Så, hvis det er en lavgradig lokal celledød så må jo det også måtte kunne gi bivirkninger, om nå lokale, hvis nå andre celler i peritoneum stryker mer. Poenget mitt er, hvordan vet man at man er på optimal dose? Hvorfor kunne man ikke gå høyere?