Hvis man legger listen der så kan man se til Nano, de hadde Healthcap.
Oncoinvent har Hadean og Linc ab.
Vil jo si de har fått tak i noen “spesialfond”.
De har jo fått fullgarantert hele emisjonen på forhånd med flere kompetente hender som har store aksjeposter. Ser ikke helt den problemstillingen.
1 Like
«Mangelen» på bivirkninger kommer vel av at alfastråling av natur har veldig kort rekkevidde og at Radspehrin i stor grad opptrer lokalt og ikke systemisk.
Det er vel også derfor alfaterapi er et hot felt, høy effekt og potensielt sett lite bivirkninger.
Svarer på flere av poengene fra ulike samlet
Det er klart BP kommer etter gode data, men som regel er ønsket deres å komme inn etter POC fase 2 og ikke etter fase 3.
Etter POC fase 2, gitt at det er gode endepunkter og solide data, så er caset desrisket, men fremdeles med en rabatt siden fase 3 gjenstår. En deal etter fase 3 blir fort veldig dyrt for BP siden veldig mye av utviklingsrisikoen er tatt ut, og det gjenstår mer kommersiell risiko.
Ergo, lager man en god første fase 2 burde dataene være gode nok for 1) BP kjøper deg opp eller 2) kompetente investorer investerer. I dette tilfelle her har hverken 1) eller 2) skjedd, men selskapet må fusjonere med BGBIO for å stable opp penger for sin utvikling.
Poenget mitt er, greit nok, at OI fikk Hadean tidlig når selskapet var preklinisk. Samme med NNV, der var HealthCap inne tidlig (mye takket være at de fikk en god exit i Algeta). Noen må ta et tidlig bet (Hadean, HC), men etter at fase 2 data foreligger, skal caset ha vist sikkerhet og klinisk effekt, og er disse dataene top notch så kommer disse kompetente inn siden de ser at caset er derisket og at de kan få en multippel på sine penger ved neste value inflection.
Historien til Radforsk er ikke avskrekkende. Er nettopp Radforsk som har vært katalysator for Artbio fikk hentet inn 95m dollar (eller hva de endte opp til slutt). Og det andre poenget ditt, hvis investoren ikke skjønner forskjellen mellom radiofarmasi og generell bioteknologi, så er i investoren langt fra kompetent. Å skjønne mekanismen er liksom første bud.
Ellers, ref mangelen på bivirkninger, så skiller ikke alfapartiklene mellom kreftceller og andre typer celler, eller gjør de? Så, hvis det er en lavgradig lokal celledød så må jo det også måtte kunne gi bivirkninger, om nå lokale, hvis nå andre celler i peritoneum stryker mer. Poenget mitt er, hvordan vet man at man er på optimal dose? Hvorfor kunne man ikke gå høyere?
Nå er vel det ikke sånn at pasientene ikke opplever bivirkninger.
Men siden effekten er lokal og begrenset så unngår man klassiske skader man opplever med stråling, som fall i blodplater og hvite blodceller.
Sånn jeg har forstått det så er hypotesen at Radspherin blander seg med den seriøse væsken i bukhulen og tar knekken på de mikrometastasene som eventuelt måtte befinne seg der.
2 Likes
Oncoinvent har jo ikke noen fase2 data å vise til? Den pågående studien har vel altfor få pasienter/tid til at man kan lese noe ut av dataene under en NDA
1 Like
Roc du virker veldig skeptisk og også feilinformert?
Radioaktiv stråling slår ut metastaser. Vanlige celler har lavere metabolsk nivå.
Radspherin har gjort fase 2a, kun mot historiske data.
Så kanskje du skal begynne litt med AI?
2 Likes
På hvilken måte har dette noe å si for Radspehrin som ikke har selektiv binding til kreftceller men er geografisk målrettet?
På hvilken måte har dette noe å si for Radspehrin som ikke har selektiv binding til kreftceller men er geografisk målrettet?
Måten Radspherin administreres på – injeksjon i bukhulen etter kirurgisk fjerning av svulster – er avgjørende for virkningsmekanismen, spesielt med tanke på tetthet og sannsynligheten for å treffe kreftceller. Dette kalles gjerne intraperitoneal (IP) behandling.
La oss bryte ned dette:
- Hvorfor intraperitoneal administrasjon?
- Fjerne synlig svulstmasse: Kirurgi, ofte i kombinasjon med cytoreduktiv kirurgi (CRS) og hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC), fjerner den synlige, makroskopiske svulstmassen.
- Behandle mikroskopiske kreftceller: Utfordringen er de mikroskopiske restkreftcellene som ikke er synlige for kirurgen. Disse kan være enten:
- Frie flytende kreftceller i bukhulevæsken.
- Små klynger av kreftceller som sitter fast på bukhinnen (peritoneum) eller andre organoverflater.
- Det er disse restcellene som ofte fører til tilbakefall.
- Tetthet av kreftceller i bukhulen etter kirurgi:
- Diffus, men usynlig: Etter en vellykket kirurgisk fjerning (der man oppnår “komplett cytoreduksjon” eller R0/CC0, altså ingen synlig sykdom igjen), er tettheten av kreftceller i bukhulen svært lav på makroskopisk nivå. Imidlertid er det fortsatt en distribuert, men usynlig tilstedeværelse av mikroskopiske celler eller celleklynger.
- Spredningsmønster: Kreftceller i bukhulen kan spre seg via væskestrømmer (askites) og tyngdekraften, og samler seg ofte i spesifikke områder, som bekkenet, flankene, og under mellomgulvet (diafragma). Selv om de ikke er makroskopiske, er de ikke nødvendigvis jevnt fordelt, men kan ha prefererte lokalisasjoner.
- Utfordringen: Den lave tettheten av enkeltceller, kombinert med at de er spredt utover et relativt stort område (bukhulen), gjør det vanskelig å treffe dem med tradisjonell ekstern strålebehandling uten å skade store mengder friskt vev.
- Sannsynligheten for å treffe kreftceller med alfa-stråling fra Radspherin:
Her er hvor Radspherins egenskaper kommer inn:
- Alfa-strålingens korte rekkevidde: Alfa-partikler har en svært kort rekkevidde i vev (kun noen få cellediametre, typisk 40-100 mikrometer). Dette er en enorm fordel:
- Høy lokal energiavsetning: Når en alfa-partikkel treffer en celle, avsetter den en stor mengde energi på et veldig lite område. Dette fører til komplekse og vanskelig reparerbare DNA-skader, noe som er svært effektivt for å drepe celler.
- Minimal skade på friskt vev: På grunn av den korte rekkevidden, vil alfa-strålingen fra Radspherin hovedsakelig påvirke celler i umiddelbar nærhet av Radspherin-partiklene. Dette betyr at friske celler som ligger litt lenger unna, vil bli spart for den mest skadelige strålingen.
- Radspherins partikkelstørrelse og distribusjon:
- Radspherin består av mikroskopiske partikler med det radioaktive stoffet Radium-224 ( $^{224}$Ra) adsorbert på overflaten.
- Når disse sprøytes inn i bukhulen som en suspensjon, fordeler de seg og legger seg på bukhinnens overflater. Studier har vist at Radspherin fordeler seg relativt jevnt i bukhulen.
- Denne distribusjonen av de radioaktive partiklene er avgjørende for å maksimere sannsynligheten for at en Radspherin-partikkel kommer i nærheten av en gjenværende kreftcelle.
- Hvordan treffer de?
- Frie flytende celler: De frittflytende Radspherin-partiklene og de frie kreftcellene vil kollidere eller komme nær nok hverandre til at alfa-strålingen kan ramme kreftcellen.
- Adherente celler/mikrometastaser: Radspherin-partiklene legger seg på overflaten av bukhinnen der mikroskopiske kreftcelleklynger kan sitte. Siden alfa-partiklene har høy energi, kan de effektivt penetrere og ødelegge disse små ansamlingene av celler, selv om partiklene ikke binder seg spesifikt til dem.
- “Sveipeeffekt”: Man kan tenke seg at Radspherin-partiklene, ved sin distribusjon i bukhulen, “sveiper” bukhinnen og eliminerer restceller som befinner seg innenfor alfa-strålingens korte rekkevidde.
Konklusjon om tetthet og treffsannsynlighet:
Selv om tettheten av restkreftceller er lav etter vellykket kirurgi, er Radspherins strategi smart:
- Redusere antall celler kirurgisk: Først fjerner man så mye kreft som mulig.
- Overflatedekning med kortrekkevidde stråling: Deretter distribueres Radspherin-partiklene over hele bukhulen. De avgir alfa-stråling med ekstremt kort rekkevidde, men høy energi.
- Maksimere lokal effekt, minimere systemisk toksisitet: Den korte rekkevidden sikrer at strålingen primært treffer de (usynlige) restkreftcellene på bukhinnen, og unngår dermed unødvendig skade på dypere liggende organer. Sannsynligheten for å treffe kreftceller økes ved at de radioaktive partiklene spres ut der kreftcellene forventes å være, selv om de er usynlige og spredte.
Dette er en elegant måte å målrette strålebehandling på, spesielt mot diffus mikroskopisk sykdom i et stort hulrom som bukhulen, der tradisjonelle metoder ville hatt betydelige utfordringer med å oppnå tilstrekkelig lokal dose uten uakseptable bivirkninger.
Snakker jeg direkte med en AI bot via TekInvestor?
1 Like
Som man spør får man svar. Er alt forstått nå?
Men det ser ut til at AI glemte å nevne at celler under deling ødelegges av radioaktiv stråling. Vanlige celler som ikke er i celledeling er mer robuste. Derfor vil kreftcellene, som har høy celledeling, være mer utsatt for strålingen. Dermed virker strålingen mer selektivt på kreftceller.
1 Like
Ja nå var det jo klinkende klart😂
1 Like
Kriterie for innrullering i studiet er at pasienten kan oppnå komplett reseksjon av makroskopisk tumor, R0. Dvs Radspherin er tiltenkt å ta resterende “enkeltceller” som flyter i peritoneal væsken, eller henger her eller der…
Resultatet avhenger også da av kvalitet på kirurgi.
Forøvrig, etter hva jeg har lest med min magre forståelse; HIPEC er en god behandling for å oppnå R0, men det øker ikke OS. Er vel her man håper Radspherin kan ha god effekt for pasienten.
Blir det feil å tenke konvensjonell kost/nytte her? Selv om man kunne oppnådd høyere effekt ved høyere dose, så øker vel og risiko for stråleskader som ved all stråling.
Man kludrer ikke med biologien i cellene ved bruk av radspherin isolert sett(leveringsmekanismer, inhibering av signalveier o.l). da blir vel bivirkninger konsentrert til kirurgi, cellegift og mengde stråling da, eller?
Ifølge det jeg har hørt, så er dette med dose noe RHL har hatt veldig fokus på og konklusjonen er etter min forståelse at de er på optimal dose hva gjelder å eradikere de enkeltstående kreftcellene/mikrotumorene i bukhulen man ønsker å ta knekken på og at høyere dose ikke vil ha noe å si.
I så måte er nok fordelingen/spredningen av radspherin ut i bukhulen en mer relevant/viktigere faktor å holde et øye med.
4 Likes
Ja, og 7 MBq er “sweet spot”. Høy nok til maksimal effekt, lav nok til minimal toksisitet. Dette er dosen som driver alle de positive resultatene vi har sett. Bla Ovariekrfeftstudien med kun 1 tilbakefall etter 18 måneder (10% vs. forventet 40%). Selv om det gjaldt bare 10 personer, så var det “Super strong signal of therapeutic efficacy” ifølge Øyvind Bruland. Så optimal dose fundin, dobling av antall sentre (kanskje pga nettopp dette). Dette går veien
2 Likes
Neste gang du snakker med ham, fortell han at en fyr på internett mener at dosen er for lav 
1 Like
Godt forklart. Optimal dose som gir høy effektivitet og ikke alvorlige bivirkninger.
Radspherins virkning som beskrevet stemmer godt overens med funnene fra kliniske studier:
- Optimal dose: 7 MBq er valgt som anbefalt dose, da ingen doselimiterende toksisiteter ble observert. Dette indikerer at dosen er tilstrekkelig for å utrydde enkeltstående kreftceller/mikrotumorer.
- Viktig fordeling: En jevn fordeling av Radspherin i bukhulen er avgjørende. Studiene bekrefter “relativt jevn peritoneal fordeling” uten “kalde flekker,” noe som sikrer at strålingen når alle mikroskopiske svulster.
1 Like
Konkurranse fra immunologi og annen radiofarmaka:
- Utfordringer med peritoneal karsinomatose: Behandling av peritoneal karsinomatose er utfordrende fordi kreftcellene ofte er frittflytende i bukhulen (peritoneum) eller danner små mikrometastaser som er vanskelige å nå med systemisk behandling (f.eks. tradisjonell kjemoterapi, immunoterapi) Systemiske behandlinger distribueres i hele kroppen, og det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig konsentrasjon av legemidlet direkte der kreftcellene befinner seg i bukhulen uten å forårsake alvorlige bivirkninger i andre deler av kroppen.
- Immunologiske behandlinger (immunoterapi): Immunterapier, som sjekkpunkthemmere, har revolusjonert behandlingen av mange kreftformer ved å styrke kroppens eget immunforsvar mot kreftceller. Imidlertid er deres effektivitet i peritoneal karsinomatose, spesielt for frittflytende celler og mikrometastaser etter kirurgi, ofte begrenset. Dette skyldes delvis den unike mikro-miljøet i bukhulen og utfordringer med å oppnå tilstrekkelig konsentrasjon av immunceller eller immunmodulerende stoffer direkte på kreftcellene. Systemisk administrert immunterapi kan ha vanskeligheter med å “finne” og angripe alle de spredte kreftcellene i bukhulen effektivt.
-
Annen systemisk radiofarmaka: Det finnes andre radiofarmaka som administreres systemisk (intravenøst) og fordeler seg i kroppen. Disse er ofte designet for å målrette spesifikke markører på kreftceller eller i svulstvev. Problemet for frittflytende kreftceller i bukhulen er likt som for andre systemiske behandlinger:
- Aksess: Det kan være vanskelig for systemisk administrerte radiofarmaka å oppnå tilstrekkelig tilgang til alle de frittflytende eller mikroskopiske kreftcellene i hele bukhulen.
- Konsentrasjon: Å oppnå en terapeutisk konsentrasjon av stråling kun i bukhulen, uten å påvirke friskt vev i stor grad, er en utfordring med systemisk tilførsel.
- Målrettethet: Selv om de er målrettet mot spesifikke markører, kan den diffuse naturen av peritoneal karsinomatose gjøre det vanskelig å treffe hver enkelt celle med en systemisk tilnærming.
-
Radspherins løsning – lokal aksess, konsentrasjon og målrettethet:
- Radspherin® er designet for intraperitoneal administrering , det vil si at det injiseres direkte inn i bukhulen etter kirurgi Dette løser problemet med aksess ved å levere behandlingen direkte til området der kreftcellene befinner seg.
- Mikropartiklene med radium-224 gir en høy konsentrasjon av alfastråling lokalt i bukhulen, der den er nødvendig, samtidig som den systemiske eksponeringen minimeres. Alfapartikler har kort rekkevidde, noe som betyr at strålingen primært påvirker celler i umiddelbar nærhet av mikropartiklene, og dermed reduserer skade på friskt vev utenfor bukhulen
- Denne lokale leveringen sikrer en unik målrettethet mot de gjenværende kreftcellene og mikrometastasene i bukhinnen, som ofte er årsaken til tilbakefall etter kirurgi. Produktet er designet for å eliminere disse post-kirurgiske mikrometastasene
- Denne tilnærmingen skiller Radspherin® fra systemiske behandlinger, da den spesifikt adresserer utfordringene med tilgjengelighet, dosering og ren anvendelighet for frittflytende kreftceller i bukhulen, som konkurrenter som er avhengige av systemisk distribusjon ofte vil ha problemer med.
3 Likes
Meh. Greit å avvente emi