Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Oncoinvent (ONCIN)

Biotek
#2132

Hvorfor har ingen farmaselskap plukket opp dette? Er ikke radiofarmaka ganske hot for tiden?

Med svært gode data hvor selskapet har bevist effekt og sikkerhet, hvor forventningene har blitt fullt ut imøtekommet…var finansiering via emisjon med BGBIO det som var planen for selskapet?

I motsetning til deg og oss andre, så har farmaselskap mulighet til å se alle dataene OI har tilgjengelig så lenge de signerer en konfidensialitetsavtale. Så når selskapet operer i et hot felt og har fase 2 data, må man jo anta at flere potensielt interessenter (les farma) har tittet på den konfidensielle datapakken til IO og besluttet å ikke gå videre. Eller?

#2133

Nå prøver jeg så godt som mulig her.

#2134

Det er også garantister som selger oncoinvent aksjer i disse dager, hvorfor har vi ikke så mye med. Blir vel gjerne ufint å I hele tatt nevne det, ifølge noen.

Ser også at Akay garanterer for 498000 gjennom Teakay Invest…

Det var da godt at hun bidrog med den halve millen :slight_smile:

#2135

Alle bør høre intervjuet med Øyvind Bruland og Oliver Sartor på Urotoday fra 2024 for å forstå hva radspherin representerer.

Når det gjelder virkningen er den enestående enkel. Det er kort og sterk radioaktiv stråling fysisk der kreften sitter.

Alternativene med radioaktive stoffer via blodsystemtransport og søkning til bestemte proteiner knyttet til kreft blir dermed en unødvendig og kompliserende omvei.

Kreft i og ved bukhinner har vært et stort problem. Det ser man på dødeligheten innen bla ovariekreft.

At ikke Big Pharma har kastet seg over Oncoin så langt har med fremdrift å gjøre. Når fase 2b resultater foreligger er situasjonen annerledes.

Hva mener skeptikerne her skal være medisinsk begrunnelse for å prise Oncoin i kjelleren?

#2136

Okay :unamused: hvilke garantister er det som selger?

#2137

Radspherin: Er for tiden i kliniske studier (fase 2b). Dette betyr at den ennå ikke er en godkjent standardbehandling, men en utprøvende terapi. Forskningen ser lovende ut, og den har fått “Fast Track” status fra FDA, noe som kan fremskynde godkjenningsprosessen hvis resultatene fortsetter å være positive.

  • Kirurgi og cellegift: Er standardbehandlinger for bukhinnekreft og er ofte ryggraden i behandlingsplanen.
  • HIPEC: Er en etablert spesialisert behandling som tilbys ved nasjonale sentre for utvalgte pasienter med peritoneal karsinomatose.
  • Immunterapi: Er en stadig mer brukt og godkjent behandling for flere krefttyper, inkludert noen med spredning til bukhinnen.
  1. Potensielle fordeler med Radspherin (basert på foreløpige data):
  • Målrettet effekt: Alfastrålingen er svært lokal, noe som potensielt kan redusere bivirkninger sammenlignet med systemisk cellegift.
  • Høy effektivitet lokalt: Den korte rekkevidden til alfastrålingen betyr at den kan levere en høy stråledose direkte til kreftcellene i bukhinnen.
  • Ny mekanisme: Tilbyr en annen virkemekanisme enn cellegift, noe som kan være fordelaktig for pasienter som ikke responderer godt på tradisjonell kjemoterapi, eller som et supplement for å forbedre resultatene.
    Konklusjon:
    Radspherin er en spennende ny behandlingskandidat som potensielt kan forbedre prognosen for pasienter med bukhinnekreft ved å tilby en effektiv, lokalt virkende alfastrålebehandling etter kirurgi. Den er ikke en erstatning for eksisterende behandlinger som kirurgi og cellegift, men heller et supplement som kan integreres i det totale behandlingsforløpet, spesielt for å forhindre tilbakefall i bukhulen. Dens endelige plass i behandlingen vil avhenge av resultatene fra de pågående og fremtidige kliniske studiene.
#2138

Hørt at Kristian Falnes har solgt noe, men han er vel ikke noen stor investor i Oncoin.

Uansett regner jeg med at emisjonen blir overtegnet, som tidligere.

Kommer emisjonen ned på 1 kr, og man kjøper nå på 1,50 får man da en tildeling av billige emisjonsaksjer med ca1 aksje pr holdt aksje.

#2139

Bruland er ikke en helt uavhengig person i denne sammenhengen. Av alle så er han en med størst potensiell vinning (finansielle, forskningsmessig). Sartor har også mest sannsynlig bindinger (investigator og/eller medisinskfaglig rådgiver, trolig begge deler). Disse to, med deres bindinger til IO, er å anse som avanserte selgere for dette konseptet. Om de får rett gjenstår å se.

At selskapet ikke evner å hente kompetente penger; men må ty til BGBIO sier sitt. Det som er mest verdi i biotek p.t er case hvor man har kliniske data. Dataene OI har fremlagt til nå har vist seg ikke nok til at noen ønsker å plukke dette opp eller ta noen lodd. Dette trenger ikke å bety noe, men i et såpass hot felt som radiofarmasi, hvor jo Norge har en god standing, tilsier at flere profesjonelle må ha sett på dette og takket nei. Når det er sagt, så tar de profesjonelle mer feil enn rett.

At dette stoffet er veldig virkningsfullt kan meget mulig være. Mangelen på en targeted effekt, kombinert med manglende bivirkninger i høyeste dose gjør at jeg personlig ikke tror dette vil virke i større studier. Jeg tror en evt effekt er random og at dosen virker å være lav.

Skriver bare her siden jeg opplever du hausser dette opp mer enn nødvendig. Jeg kom egentlig kun inn fra BGBIO tråden.

Kanskje tone ned AI genererte tekster og over the top haussing. Blir litt too much sett i perspektiv hva norsk biotek har vært igjennom.

3 Likes
#2140

Bayer kom som kjent inn i Algeta etter gode fase 2 tall. Det er vanlig for BP å vente til det foreligger tall et godt stykke ut i prosessen. Så vi bør nok ikke konkludere på interessen på nåværende tidspunkt.

Kompetente penger. Regner med at historikken til Radforsk er utslagsgivende, sammen med norske skatteregler. Og at mange ikke ser forskjellen på radiofarmaka og generell biotek. Likevel har emisjonene i Oncoin stort sett vært overtegnet. Så man skal ikke overdrive dette. De store investorene stiller opp og vil ikke slippe tak i radspherin før de evt. ser hva det er godt for!

Løsningen med BGBIO anser jeg som en virkelig vinn-vinn! Der man også får benyttet et stort skattefradrag tilnærmet “gratis”. Går det som håpet i Oncoin får man diverse hundre mill i redusert skatt. Det vil påvirke neddiskontert verdi allerede nå positivt.

Bruk av AI har vært veldig nyttig her, siden veldig mange ikke vet nok om situasjonen, selskapet og produktet. Men enig i at det ikke skal overdrives. Men mener det ikke er gjort så langt.

Haussing. Det er vel heller det motsatt man ser på TI. Stor grad av averse oppfatninger, uten substans, uten begrunnelser.

En optimistisk stemme er dermed en god motvekt!

Og jeg tror faktisk radspherin er litt av et columbi egg. Det er en virkelig smart løsning på et til nå uløst problem med å komme til løse kreftsceller i bukhulen, uten store bivirkninger.
De svært høye dødelighetstallene innen bukhulekreft er et stort problem.
Selv immunterapi har her et område de vil ha problemer med å lykkes med. Det skyldes mangel på tilgjengelighet, på konsentrasjon og virkningsgrad. Der kommet radspherin veldig godt ut.

#2141

Hvis man legger listen der så kan man se til Nano, de hadde Healthcap.

Oncoinvent har Hadean og Linc ab.

Vil jo si de har fått tak i noen “spesialfond”.

#2142

De har jo fått fullgarantert hele emisjonen på forhånd med flere kompetente hender som har store aksjeposter. Ser ikke helt den problemstillingen.

1 Like
#2143

«Mangelen» på bivirkninger kommer vel av at alfastråling av natur har veldig kort rekkevidde og at Radspehrin i stor grad opptrer lokalt og ikke systemisk.

Det er vel også derfor alfaterapi er et hot felt, høy effekt og potensielt sett lite bivirkninger.

#2144

Svarer på flere av poengene fra ulike samlet

Det er klart BP kommer etter gode data, men som regel er ønsket deres å komme inn etter POC fase 2 og ikke etter fase 3.

Etter POC fase 2, gitt at det er gode endepunkter og solide data, så er caset desrisket, men fremdeles med en rabatt siden fase 3 gjenstår. En deal etter fase 3 blir fort veldig dyrt for BP siden veldig mye av utviklingsrisikoen er tatt ut, og det gjenstår mer kommersiell risiko.

Ergo, lager man en god første fase 2 burde dataene være gode nok for 1) BP kjøper deg opp eller 2) kompetente investorer investerer. I dette tilfelle her har hverken 1) eller 2) skjedd, men selskapet må fusjonere med BGBIO for å stable opp penger for sin utvikling.

Poenget mitt er, greit nok, at OI fikk Hadean tidlig når selskapet var preklinisk. Samme med NNV, der var HealthCap inne tidlig (mye takket være at de fikk en god exit i Algeta). Noen må ta et tidlig bet (Hadean, HC), men etter at fase 2 data foreligger, skal caset ha vist sikkerhet og klinisk effekt, og er disse dataene top notch så kommer disse kompetente inn siden de ser at caset er derisket og at de kan få en multippel på sine penger ved neste value inflection.

Historien til Radforsk er ikke avskrekkende. Er nettopp Radforsk som har vært katalysator for Artbio fikk hentet inn 95m dollar (eller hva de endte opp til slutt). Og det andre poenget ditt, hvis investoren ikke skjønner forskjellen mellom radiofarmasi og generell bioteknologi, så er i investoren langt fra kompetent. Å skjønne mekanismen er liksom første bud.

Ellers, ref mangelen på bivirkninger, så skiller ikke alfapartiklene mellom kreftceller og andre typer celler, eller gjør de? Så, hvis det er en lavgradig lokal celledød så må jo det også måtte kunne gi bivirkninger, om nå lokale, hvis nå andre celler i peritoneum stryker mer. Poenget mitt er, hvordan vet man at man er på optimal dose? Hvorfor kunne man ikke gå høyere?

#2145

Nå er vel det ikke sånn at pasientene ikke opplever bivirkninger.

Men siden effekten er lokal og begrenset så unngår man klassiske skader man opplever med stråling, som fall i blodplater og hvite blodceller.

Sånn jeg har forstått det så er hypotesen at Radspherin blander seg med den seriøse væsken i bukhulen og tar knekken på de mikrometastasene som eventuelt måtte befinne seg der.

2 Likes
#2146

Oncoinvent har jo ikke noen fase2 data å vise til? Den pågående studien har vel altfor få pasienter/tid til at man kan lese noe ut av dataene under en NDA

1 Like
#2147

Roc du virker veldig skeptisk og også feilinformert?

Radioaktiv stråling slår ut metastaser. Vanlige celler har lavere metabolsk nivå.

Radspherin har gjort fase 2a, kun mot historiske data.

Så kanskje du skal begynne litt med AI?

2 Likes
#2148

På hvilken måte har dette noe å si for Radspehrin som ikke har selektiv binding til kreftceller men er geografisk målrettet?

#2149

På hvilken måte har dette noe å si for Radspehrin som ikke har selektiv binding til kreftceller men er geografisk målrettet?

Måten Radspherin administreres på – injeksjon i bukhulen etter kirurgisk fjerning av svulster – er avgjørende for virkningsmekanismen, spesielt med tanke på tetthet og sannsynligheten for å treffe kreftceller. Dette kalles gjerne intraperitoneal (IP) behandling.
La oss bryte ned dette:

  1. Hvorfor intraperitoneal administrasjon?
  • Fjerne synlig svulstmasse: Kirurgi, ofte i kombinasjon med cytoreduktiv kirurgi (CRS) og hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC), fjerner den synlige, makroskopiske svulstmassen.
  • Behandle mikroskopiske kreftceller: Utfordringen er de mikroskopiske restkreftcellene som ikke er synlige for kirurgen. Disse kan være enten:
    • Frie flytende kreftceller i bukhulevæsken.
    • Små klynger av kreftceller som sitter fast på bukhinnen (peritoneum) eller andre organoverflater.
    • Det er disse restcellene som ofte fører til tilbakefall.
  1. Tetthet av kreftceller i bukhulen etter kirurgi:
  • Diffus, men usynlig: Etter en vellykket kirurgisk fjerning (der man oppnår “komplett cytoreduksjon” eller R0/CC0, altså ingen synlig sykdom igjen), er tettheten av kreftceller i bukhulen svært lav på makroskopisk nivå. Imidlertid er det fortsatt en distribuert, men usynlig tilstedeværelse av mikroskopiske celler eller celleklynger.
  • Spredningsmønster: Kreftceller i bukhulen kan spre seg via væskestrømmer (askites) og tyngdekraften, og samler seg ofte i spesifikke områder, som bekkenet, flankene, og under mellomgulvet (diafragma). Selv om de ikke er makroskopiske, er de ikke nødvendigvis jevnt fordelt, men kan ha prefererte lokalisasjoner.
  • Utfordringen: Den lave tettheten av enkeltceller, kombinert med at de er spredt utover et relativt stort område (bukhulen), gjør det vanskelig å treffe dem med tradisjonell ekstern strålebehandling uten å skade store mengder friskt vev.
  1. Sannsynligheten for å treffe kreftceller med alfa-stråling fra Radspherin:
    Her er hvor Radspherins egenskaper kommer inn:
  • Alfa-strålingens korte rekkevidde: Alfa-partikler har en svært kort rekkevidde i vev (kun noen få cellediametre, typisk 40-100 mikrometer). Dette er en enorm fordel:
    • Høy lokal energiavsetning: Når en alfa-partikkel treffer en celle, avsetter den en stor mengde energi på et veldig lite område. Dette fører til komplekse og vanskelig reparerbare DNA-skader, noe som er svært effektivt for å drepe celler.
    • Minimal skade på friskt vev: På grunn av den korte rekkevidden, vil alfa-strålingen fra Radspherin hovedsakelig påvirke celler i umiddelbar nærhet av Radspherin-partiklene. Dette betyr at friske celler som ligger litt lenger unna, vil bli spart for den mest skadelige strålingen.
  • Radspherins partikkelstørrelse og distribusjon:
    • Radspherin består av mikroskopiske partikler med det radioaktive stoffet Radium-224 ( $^{224}$Ra) adsorbert på overflaten.
    • Når disse sprøytes inn i bukhulen som en suspensjon, fordeler de seg og legger seg på bukhinnens overflater. Studier har vist at Radspherin fordeler seg relativt jevnt i bukhulen.
    • Denne distribusjonen av de radioaktive partiklene er avgjørende for å maksimere sannsynligheten for at en Radspherin-partikkel kommer i nærheten av en gjenværende kreftcelle.
  • Hvordan treffer de?
    • Frie flytende celler: De frittflytende Radspherin-partiklene og de frie kreftcellene vil kollidere eller komme nær nok hverandre til at alfa-strålingen kan ramme kreftcellen.
    • Adherente celler/mikrometastaser: Radspherin-partiklene legger seg på overflaten av bukhinnen der mikroskopiske kreftcelleklynger kan sitte. Siden alfa-partiklene har høy energi, kan de effektivt penetrere og ødelegge disse små ansamlingene av celler, selv om partiklene ikke binder seg spesifikt til dem.
    • “Sveipeeffekt”: Man kan tenke seg at Radspherin-partiklene, ved sin distribusjon i bukhulen, “sveiper” bukhinnen og eliminerer restceller som befinner seg innenfor alfa-strålingens korte rekkevidde.
      Konklusjon om tetthet og treffsannsynlighet:
      Selv om tettheten av restkreftceller er lav etter vellykket kirurgi, er Radspherins strategi smart:
  • Redusere antall celler kirurgisk: Først fjerner man så mye kreft som mulig.
  • Overflatedekning med kortrekkevidde stråling: Deretter distribueres Radspherin-partiklene over hele bukhulen. De avgir alfa-stråling med ekstremt kort rekkevidde, men høy energi.
  • Maksimere lokal effekt, minimere systemisk toksisitet: Den korte rekkevidden sikrer at strålingen primært treffer de (usynlige) restkreftcellene på bukhinnen, og unngår dermed unødvendig skade på dypere liggende organer. Sannsynligheten for å treffe kreftceller økes ved at de radioaktive partiklene spres ut der kreftcellene forventes å være, selv om de er usynlige og spredte.
    Dette er en elegant måte å målrette strålebehandling på, spesielt mot diffus mikroskopisk sykdom i et stort hulrom som bukhulen, der tradisjonelle metoder ville hatt betydelige utfordringer med å oppnå tilstrekkelig lokal dose uten uakseptable bivirkninger.
#2150

Snakker jeg direkte med en AI bot via TekInvestor?:joy:

1 Like
#2151

Som man spør får man svar. Er alt forstått nå?

Men det ser ut til at AI glemte å nevne at celler under deling ødelegges av radioaktiv stråling. Vanlige celler som ikke er i celledeling er mer robuste. Derfor vil kreftcellene, som har høy celledeling, være mer utsatt for strålingen. Dermed virker strålingen mer selektivt på kreftceller.

1 Like