Bayer har avdeling i Norge. For dem vil dette skattefradraget representere en betydelig verdi hvis de kjøper hele butikken
3 Likes
Ok. Når mener du at dette skal tillegges verdi for dagens aksjonærer da?
Både inntekter og evt oppkjøp av BP er jo laaaangt inn i fremtiden slik ståa er nå, er det ikke?
Snakkes om CMA 27/28.
Kommer an på data som kommer høsten 2026. Ikke veldig lenge i farma-perspektiv.
For Bayer sin del vil vel skattefordelen gjelde med en gang, de har jo inntekter.
Oppkjøp partnerskap har jo vært signalisert stort sett hele tiden skal kommer etter avlesing av fase 2 data.
Bayer Norge tjente nesten 500 mill kr før skatt i 2023. 22% dvs over 100 mill i spart skatt i si 4 år, så blir det 400 mill før neddiskontering. Neddiskontert langt mer enn verdien av Oncoinvent i dag.
Bayer ville fått penger igjen om de overtok Oncoin etter vellykket sammenslåing med BGBIO. Gitt ca 260 mill i markedsverdi for Oncoin!
De kunne lagt ned Oncoin da og tjent si ca 100 mill kr. I tillegg kontantbeholdning på si 250 mill.
Det sier litt om fullstendig underprising av Oncoin pt og hvor verdifullt det fremførbare underskuddet er.
Så hvorfor gikk ikke heller BGBIO til Bayer hvis de hadde vært villige til å kjøpe underskuddet? Det samme gjelder jo for Ulti, de valgte Zelluna.
Det blir ikke slik at store selskaper går inn i 50/50 allianser som er kravet for å benytte seg av slike underskudd ref hvem som er det overtakende selskap.
Nano gikk inn i 50/50 allianse med Thor, da fungerer det. Men det ville jo ikke skjedd med noen norske bioteks at Bayer gav fra seg 50 % av aksjene til stressede biotekkandidatee på børs.
Dette er ikke underprising, det er lovverk…
1 Like
Et slikt spørsmål krever kontekst, det sier seg selv.
Her snakker man i radiofarmaka regi, BGBIO sin hovedasset er som ULTIs - død, og irrelevant
Det er vel heller ikke underskuddet som er relevant, men cash og notering. Notering i seg selv koster vel en del millioner…
For fusjon BGBIO ONCOIN regner jeg med at det blir skattemessig godkjent.
Det nye selskap vil i stor grad drive innen samme bransje som Bayer, og Bayer bør også få godkjent fremføringsadgang.
Klart dette har verdibetydning for aksjene!
Ja, hvis Bayer, som er big pharma, er villige til å gi fra seg 50 % av sitt eierskap i Bayer Norge AS til BGBIO-aksjonærene så er det gjennomførbart.
Hvis du mener at det er et plausibelt scenario så gjerne for meg.
Jeg tror at aksjonærer heller får håpe at data overbeviser etter nok pax til at man kan regne hjem en oppkjøpspremie basert på fremtidig salg av medikamenter, ikke at BP letter etter selskaper som har underskudd i norsk biotek. De er de mer enn nok av.
1 Like
Observer skrev"hvis Bayer, som er big pharma, er villige til å gi fra seg 50 % av sitt eierskap i Bayer Norge AS til BGBIO-aksjonærene så er det gjennomførbart"
Det stemmer ikke.
Som et generelt prinsipp, ved en fusjon, kan det overtakende selskapet (eller det nye selskapet som dannes) i mange tilfeller overta og fremføre skattemessige underskudd fra det overtatte selskapet. Dette er en viktig del av skatteplanleggingen ved fusjoner.
Det er altså ikke snakk om å gi fra seg noe eierskap for det overtakende selskapet.
Også Oncoinvent har vel et fremførbart skattemessig underskudd på si 500 mill kr. som kan gi skattereduksjon på 110 mill kr.
Alle monner drar.
Er det ikke slik at underskudd til fremføring går direkte på skattemessig resultat, at det kan brukes i sin helhet. Jeg trodde det ser du.
Altså skattepliktig inntekt nulles ut helt frem til underskuddet er brukt opp
1 Like
Det er vitsen med fremførbare underskudd. Men det er altså ikke bare i eget selskaps fremtidige eventuelle overskudd underskuddet kan fremføres mot.
Ved fusjoner mellom selskaper, der det som regel er noen krav til virksomhetslikheter, kan de fremførbare underskuddene anvendes i den sammenslåtte virksomheten
Hvis det sammenlagt er 2,5 mrd kr i nye Oncoin i fremførbart underskudd er det klart at det vil kunne ha en svær verdi for et større norsk farmaselskap. I utgangspunktet da 550 mill kr før neddiskontering.
Ser at det i alle biotek fiaskoen som har vært i Norge de siste årene diskuteres fremførbart underskudd. Kan noen nevne et biotek selskap som er overført der dette har vært benyttet de siste 5-10 årene. Hvis dette er så fantastisk rett frem så ville vel noen av de selskapene som faktisk går i pluss vært på banen for lenge siden og hevet seg over Bergen bio for lenge siden som tross alt har brent av over 2 milliarder ila 12-14 år.
Det er et interessant og spesifikt spørsmål! I Norge er det en etablert praksis for at selskaper med fremførbart underskudd kan fusjonere med overskuddsselskaper for å utnytte skattefordelen. Dette er en legitim forretningsstrategi, så lenge hovedmotivet ikke er kun å unngå skatt (såkalt skattemessig omgåelse eller gjennomskjæring).
Et konkret eksempel på et farmasiselskap der dette har vært omtalt er Weifa.
I 2014 ble det rapportert at Øystein Stray Spetalens selskap Aqualis kjøpte legemiddelselskapet Weifa. I den forbindelse ble det nevnt at Aqualis dro med seg et betydelig fremførbart underskudd fra Clavis Pharma (et selskap som tidligere var tilknyttet Spetalen). Ved å fusjonere med Weifa, som da hadde overskudd, kunne det fusjonerte selskapet potensielt utnytte det fremførbare underskuddet og dermed redusere skatten.
Dette eksempelet illustrerer hvordan slike fusjoner kan struktureres. Generelt er det slik at ved en fusjon vil skatteposisjonene til de to selskapene smelte sammen, og et fremførbart underskudd fra det ene selskapet kan benyttes mot fremtidig overskudd i det fusjonerte selskapet.
Det er viktig å merke seg at Skatteetaten har regler og prinsipper for å vurdere slike transaksjoner, og omgåelsesnormen kan komme til anvendelse dersom det overveiende motivet for fusjonen utelukkende er å oppnå en skattefordel. Imidlertid er det, som nevnt, mange legitime forretningsmessige grunner for fusjoner, og fremførbart underskudd kan være en del av den totale verdien i et selskap.
For en fullstendig oversikt over alle slike fusjoner i Norge er det vanskelig å gi konkrete navn på hvert enkelt farmasiselskap, da dette ofte er interne selskapsforhold eller transaksjoner som ikke nødvendigvis blir offentliggjort i detalj med spesifikt fokus på den skattemessige situasjonen. Weifa-eksemplet er imidlertid et kjent og mye omtalt tilfelle.
1 Like
Takk for svar og da skjer dét tydeligvis enkelte ganger. Likevel synes jeg at altfor ofte hauses det på diverse forum at fremførbart underskudd gir et grunnlag for å kjøpe aksjer i fusjonerte biotek selskaper. For meg blir det helt lavmål. De siste fusjonene jeg har registrert har funnet plass fordi et eller begge selskapene har hatt sine «store» utfordringer. Hadde Bergen bio fusjonert med et selskap som går med overskudd så ser jeg muligens verdien men å hause at vi skal kjøpe aksjer i BB/onco med bakgrunn i fremførbart underskudd blir for meg helt lavmål.
Skattemyndighetene vil godta dette. Alternativt kan man jo legge inn lønnsom virksomhet inn i et oppkjøpt selskap. Det er ikke ulovlig, og dermed vil skattemyndighetene også måtte godta det samme ved fusjoner.
Akkumulerte underskudd er tross alt ubenyttede fradrag eierne ikke har fått anvendt enda.
Hva legger du i neddiskontering av utsatt skattefordel? Det lurer jeg på.
Det tar tid å anvende underskuddene. Dersom man anvender 2,5 mrd kr med 1/5 pr år må man neddiskontere verdiene tidsmessig med en satt internrente Det reduserer nåverdien en del
1 Like
Skjønner.
Men skal man neddiskontere en immateriell eiendel burde man vel legge driveren for forskjellen til grunn.
Det vil vel være inflasjon.
Ergo neddiskonteringsrenten er nokså lav, for man tillegger ikke risikopremie eller andre faktorer.