Så langt markedet er orientert om, er gjeldende strategi for utvikling av fimaNAc at teknologien skal utlisensieres på en “non- / semi-exclusive basis”. I dét ligger sjølsagt at ingen utlisensieringsavtale skal gi total eksklusivitet for bruk av teknologien innenfor fimaNAc.
“Non-exclusive” tolker jeg i denne sammenhengen som at en lisensavtale - i høyden - gir eksklusivitet for bruk av teknologien til én spesifikk produktkandidat. “Semi-exclusive” forstår jeg tilsvarende som at avtalen gir eksklusivitet til utvikling av “et knippe” produktkandidater / eventuelt spesifikt sykdomsområde (f.eks. for genredigering) eller spesifiserte kategorier innenfor kreftsykdommer.
NB! Jeg kan verken huske å ha lest eller hørt at ledelsen noen gang har redegjort for hva man her legger i disse begrepene (non- / semi-exclusive). Der vi nå står, ville det vært svært interessant om ledelsen kunne utdype dette nærmere.
Så er det med formulerte strategier som med lover og vedtak allment; man har en lov / et vedtak / en strategi til den blir avløst av en ny.
Eksempelvis; skulle AstraZeneca si at enten skal vi ha full eksklusivitet for bruk av teknologien til alle formål knytta til onkologi - hvis ikke blir det ingen avtale - ja, så er det nok svært sannsynlig at styret vurderer om en skal justere strategien. Even more so om AstraZeneca skulle stille ultimatum om absolutt eksklusivitet for alle formål.