Noen tanker i lys av seneste dagers nyheter
Dette nye studie, som @investor fant, kan faktisk være en riktig game-changer.
Studiet viser en ganske tydelig synergistisk effekt av ultralyd+amphinex sammen med bleomycin kontrollert med bleomycin alene. Det er vanskelig å forklare forskjellen hvis ikke ultralyd nettopp utløste endosomal frigjørelse av bleomycin, på samme måte som lys så velkjent gjør.
Hvis man kan bruke ultralyd og/eller lys i endosom-frigjørelsen utvides fleksibiliteten og behandlingsmulighetene enormt. Ultralyd kan penetrere inn til alle mulige mykdelsorganer.
For FimaCHEM; Tenk hvordan man kunne lokal behandle metastaser med ultralyd etter bleomycin+amphinex injeksjon. Idag gjøres ofte invasive teknikker som ablasjoner eller kryobehandling av solitære levermetastaser, men med ovennevnte CHEM-regime ville man kunne gjøre dette non-invasivt.
Man kjenner jo allerede effekten av bleomycin + amphinex fra hode-hals studiene, der opp mot halvparten av svulstene helt forsvant etter behandling.
Organer som tidligere har vært helt utesluttet for CHEM-plattformen blir plutselig tilgjengelige.
Leveren, nyrene, bukhinnemetastaser, lungehinnemetastaser, gl. thyroidea, eggstokkene etc.
En stor fordel ved at man leverer behandlingen med ultralyd er jo at behandlingen automatisk blir bildeveiledt og målrettet. Derutover kreves ingen ytterligere utstyrsanskaffelse fra sykehusets side, ultralydsmaskiner er det flust om på alle sykehus.
Det mest spennende må likevel være hvordan muligheter potensiellt kan åpne seg innom fimaNAC plattformen. Det er velkjent at amphinex og indusert endosomal frigjørelse øker leveringsgraden av nakent mRNA, men også fettinnkledd mRNA og virale vektorer.
Dvs. at den egentlig øker potensen av alle disse leveringmodeller.
Hvis ultralyd kan brukes for å indusere den endosomale frigjørelsen så mRNA i mindre grad blir nedbrudt intracellulært så kan store organsystem effektivt targeteres og penetreres.
Organer som hjertet, nyrene, leveren, pancreas og gl. thyroidea for å nevne noen.
Ja, til og med hjernen hos spedbarn kan effektivt nås via fontanellene.
I hjertet finnes mange monogenetiske eller oligogenetiske (compounded) sykdommer som kan være veldig aktuelle for genterapi. For eksempel hypertrofisk kardiomyopati, dilaterende kardiomyopati eller arrytmogenisk høyre ventrikkel kardiomyopati.
Overledningssykdommer, som Brugada syndrom, skyldes monogenetisk mutasjon i en ionkanal.
Nyrene er lett tilgjengelige med ultralyd. Relativt hyppig forekommende genetiske sykdommer som autosomal dominant og autosomal recessiv polycystisk nyresykdom har ganske vel kartlagte gener med bra genotype-fenotype korrelasjon. Disse kan være attraktive indikasjoner for genterapi. Alport-syndrom kan være en annen sådan monogenetisk sykdom. Tuberøs sklerose med defekte TSC1 or TSC2 gener. Fabry’s sykdom. Mulighetene er mange…
Sjeldne genetiske sykdommer i thyroidea med mutasjoner for TSH-reseptoren. En annen sjeldent sykdom er Pendreds sykdom med mutasjon i begge alleler av genet SLC26A4, og således monogenetisk.
Det finnes såklart mange mange flere sykdommer innenfor de organer som kan targeteres og penetreres med ultralyd, ovenstående får tjene som eksempler.
Når vi nå vet at den største utfordringen ved mRNA-terapi nettopp er leveringen og vi vet at amphinex og indusert endosomal frigjørelse potenserer leveringen (snarere flerfoldige ganger reduserer nedbrytningen) av mRNA, så har egentlig den eneste hurdlen vært at lysbehandlingen ikke så ofte er egnet for flere av de store organsystemene.
Denne nye informasjonen skriver jo om siste ovenstående leddsetning totalt.
Potensiellt kan dette nå leveres targetert til de fleste organsystemer.
Når Anders Høgseth, forskningssjef hos PCIB, står som hovedforfatter på dette studiet så har PCIB internt kjent til disse resultater en lang stund allerede.
De har vel allerede begynt å pussle med dette studiet for over et år siden, antagelig.
Samtidig har PCIB et forskningssamarbeid med Astrazeneca, der begge parter er tjent med at man skal oppnå så gode resultater som mulig.
Tror dere ikke at disse resultater allerede har blitt kommunisert til Astra?
Det er jo en no-brainer, for resultatene øker jo potensiellt plattformens verdi vesentlig, og dermed også en potensiell avtales verdi. Kanskje til og med Astra selv har gjort noen validerende studier (hittils upubliserte) internt når de fikk høre om dette.
Dette er spekulativt, men det kan være sånn at Astra allerede er klar over dette aspektet har validert det med interne studier, og at avtalen som forhandles fram nå blir i et mye større omfang med flere indikasjoner enn vi tidligere hadde sett for oss.