Nok en gang. En lekmann trenger ting inn med teskje. Jeg har fulgt selskapet tett i 3.5 år så regner med også flere lurer på dette. Hvilken søyle er med PCI behandling og hva viser x og y aksen?
14 Likes
Nå gjengir jeg bare det som står, men mulig det er til hjelp 
Alle søylene viser effekt med fimaporfin. (SCI (lyd), dette er jo ikke PCI (lys))
x-aksen viser styrken på ultralyden (energi per kvadratcentimeter)
y-aksen viser på det øverste søylediagrammet viser antall kolonier, sammenliknet med kontrollen (prosent av kontrollen), -altså lavere søyler er bedre.
y-aksen på det nederste søylediagrammet viser celleoverlevelse, sammenliknet med kontrollen (prosent av kontrollen), -altså lavere søyler er bedre.
Det er to søyler på hvert intervall fordi det er ulik tidslengde på eksponeringen av ultralyden.
Kort oppsummert viser søylene helt til høyre i begge diagrammene veldig god effekt sammenliknet med kontrollgruppen.
18 Likes
Takker for svar. Så det blir brukt fimaporfin kun på søylene til høyre eller alle søylene? Hva betyr “*”?
Edit. Hvis alle søylene er med fimaporfin, hvorfor er de da bedre enn kontrollen? Jeg kan ikke se kontrollgruppa her.
3 Likes
Kontrollgruppen er 100%. Så du kan sammenligne alle søyler med den.
6 Likes
Shit. Takk. Wow.
1 Like
Hva betyr dette?
viser celleoverlevelse
Jeg regner med dette er da kreftceller som dør ut?
1 Like
Pusher stort sett fimaporfin til Kristian! 
Han er helt addicted to it. Bra for oss - Bra for PCIB
Edit:
PCI Biotech (del)finansierer vel fortsatt forsknings-prosjekter/stipendiater i gruppen til Berg
Mener at de har first right of refusal - ikke automatisk enerett?
Edit: da mener jeg på PCI forskning som kommer fra Kristian Berg sin gruppe.
2 Likes
Hva vil det betyr det egentlig?
At Pcib må betale det samme som andre er villig til å betale? ( eks ved to like bud vinner Pcib)
1 Like
Det blir brukt amphinex som Pcib eier. Hvordan dette blir brukt er det Pcib som bestemmer så langt det ikke er sammen med noe som.fortsatt er beskyttet av patent.
Det blir noe annet med nanoblast som er en ny opfinnelse. Tror eg.
Men synes det er rart at vi ikke har sett noen ny patent søknad?
7 Likes
Det er nok mest semantikk. Pci Biotech AS har full kontroll på all PCI forskningsresultater fra K. Berg sin gruppe - og det er jo hovedpoenget her.
Jeg tror ikke de må betale for resultatene, såfremt de kommersialiserer den (som vel ligger i kortene). Litt usikker på akkurat hvordan dette fungerer, om det er en TTO involvert, om inntekter deles mellom TTO, akademia og bedriften. Avtaleverket her har jeg ikke kjennskap til.
Det er ofte en treenighet når inntekter skal fordeles. Men med Radforsk inne så er jeg usikker på hvordan dette gjøres.
Egentlig et ganske interessant spørsmål til en RADIUM episode. Dette angår antagelig flere porteføljeselskaper enn Pcib.
7 Likes
“Egentlig et ganske interessant spørsmål til en RADIUM episode”
Ett lingnende spørsmål har blitt stilt tidligere og blitt besvart fint, mener jeg å huske…
Men svaret ditt er å “pirker” på “fasiten” 
Nb. Ikke lett å lete frem svaret den gangen
Det er jo ikke rent lite engasjement rundt PCIB 
4 Likes
Det kan veldig godt være at dette har blitt belyst tidligere. Om du eller andre har det tilgjengelig, så del gjerne😊
2 Likes
Slik jeg har forstaatt dette tidligere, Saa lenge de benytter fimaporin/amphinex er det PCIB’s eiendom. For de kunne ikke forsket paa dette uten. Dvs. det er PCIB som soeker om patentet, og ingen andre.
5 Likes
Om vi hadde vært enda flinkere til å veie opp for PCIB sin manglende kommunikasjon, så hadde vi kunnet begynne å plage PW om dette allerede i 2017. For i artikkelen Synergistic efficacy of ultrasound, sonosensitizers and chemotherapy: a review så blir Amphinex nevnt:
“Other amphiphilic photosensitizers, such as, disulfonate tetraphenyl porphyrin (TPPS2a) and its chlorin derivative, disulfonated meso-tetraphenyl chlorin (TPCS2a) have also proven to be efficient photosensitizers for PDT-based photochemical internalization (PCI) but have not yet been evaluated as sonosensitizers for SCI”
For nye, så er TPPS2a Lumitrans, og TPCS2a Amphinex - begge PCIB sin IP.
27 Likes
Photochemical Internalization: Light Paves Way for New Cancer Chemotherapies and Vaccines.
Det er mye, mye mer krutt på lager.
Denne artikkelen ble publisert den 9. januar i år på MDPI Academic Open Access Publishing. Den gir en fyldig oppdatert oversikt over forskningsprosjekt hvor PCI-teknologien er anvendt.
Blant forfatterne finner vi ikke uventa Pål Kristian Selbo, Anders Høgset og Pål Johansen.
For å se oversiktene, resp. for prosjekter innenfor kjemoterapi og immunologi, kan man åpne tabellene først når man er inne på MDPI (husk fulltekstversjonen):
28 Likes
Noen tanker i lys av seneste dagers nyheter
Dette nye studie, som @investor fant, kan faktisk være en riktig game-changer.
Studiet viser en ganske tydelig synergistisk effekt av ultralyd+amphinex sammen med bleomycin kontrollert med bleomycin alene. Det er vanskelig å forklare forskjellen hvis ikke ultralyd nettopp utløste endosomal frigjørelse av bleomycin, på samme måte som lys så velkjent gjør.
Hvis man kan bruke ultralyd og/eller lys i endosom-frigjørelsen utvides fleksibiliteten og behandlingsmulighetene enormt. Ultralyd kan penetrere inn til alle mulige mykdelsorganer.
For FimaCHEM; Tenk hvordan man kunne lokal behandle metastaser med ultralyd etter bleomycin+amphinex injeksjon. Idag gjøres ofte invasive teknikker som ablasjoner eller kryobehandling av solitære levermetastaser, men med ovennevnte CHEM-regime ville man kunne gjøre dette non-invasivt.
Man kjenner jo allerede effekten av bleomycin + amphinex fra hode-hals studiene, der opp mot halvparten av svulstene helt forsvant etter behandling.
Organer som tidligere har vært helt utesluttet for CHEM-plattformen blir plutselig tilgjengelige.
Leveren, nyrene, bukhinnemetastaser, lungehinnemetastaser, gl. thyroidea, eggstokkene etc.
En stor fordel ved at man leverer behandlingen med ultralyd er jo at behandlingen automatisk blir bildeveiledt og målrettet. Derutover kreves ingen ytterligere utstyrsanskaffelse fra sykehusets side, ultralydsmaskiner er det flust om på alle sykehus.
Det mest spennende må likevel være hvordan muligheter potensiellt kan åpne seg innom fimaNAC plattformen. Det er velkjent at amphinex og indusert endosomal frigjørelse øker leveringsgraden av nakent mRNA, men også fettinnkledd mRNA og virale vektorer.
Dvs. at den egentlig øker potensen av alle disse leveringmodeller.
Hvis ultralyd kan brukes for å indusere den endosomale frigjørelsen så mRNA i mindre grad blir nedbrudt intracellulært så kan store organsystem effektivt targeteres og penetreres.
Organer som hjertet, nyrene, leveren, pancreas og gl. thyroidea for å nevne noen.
Ja, til og med hjernen hos spedbarn kan effektivt nås via fontanellene.
I hjertet finnes mange monogenetiske eller oligogenetiske (compounded) sykdommer som kan være veldig aktuelle for genterapi. For eksempel hypertrofisk kardiomyopati, dilaterende kardiomyopati eller arrytmogenisk høyre ventrikkel kardiomyopati.
Overledningssykdommer, som Brugada syndrom, skyldes monogenetisk mutasjon i en ionkanal.
Nyrene er lett tilgjengelige med ultralyd. Relativt hyppig forekommende genetiske sykdommer som autosomal dominant og autosomal recessiv polycystisk nyresykdom har ganske vel kartlagte gener med bra genotype-fenotype korrelasjon. Disse kan være attraktive indikasjoner for genterapi. Alport-syndrom kan være en annen sådan monogenetisk sykdom. Tuberøs sklerose med defekte TSC1 or TSC2 gener. Fabry’s sykdom. Mulighetene er mange…
Sjeldne genetiske sykdommer i thyroidea med mutasjoner for TSH-reseptoren. En annen sjeldent sykdom er Pendreds sykdom med mutasjon i begge alleler av genet SLC26A4, og således monogenetisk.
Det finnes såklart mange mange flere sykdommer innenfor de organer som kan targeteres og penetreres med ultralyd, ovenstående får tjene som eksempler.
Når vi nå vet at den største utfordringen ved mRNA-terapi nettopp er leveringen og vi vet at amphinex og indusert endosomal frigjørelse potenserer leveringen (snarere flerfoldige ganger reduserer nedbrytningen) av mRNA, så har egentlig den eneste hurdlen vært at lysbehandlingen ikke så ofte er egnet for flere av de store organsystemene.
Denne nye informasjonen skriver jo om siste ovenstående leddsetning totalt.
Potensiellt kan dette nå leveres targetert til de fleste organsystemer.
Når Anders Høgseth, forskningssjef hos PCIB, står som hovedforfatter på dette studiet så har PCIB internt kjent til disse resultater en lang stund allerede.
De har vel allerede begynt å pussle med dette studiet for over et år siden, antagelig.
Samtidig har PCIB et forskningssamarbeid med Astrazeneca, der begge parter er tjent med at man skal oppnå så gode resultater som mulig.
Tror dere ikke at disse resultater allerede har blitt kommunisert til Astra?
Det er jo en no-brainer, for resultatene øker jo potensiellt plattformens verdi vesentlig, og dermed også en potensiell avtales verdi. Kanskje til og med Astra selv har gjort noen validerende studier (hittils upubliserte) internt når de fikk høre om dette.
Dette er spekulativt, men det kan være sånn at Astra allerede er klar over dette aspektet har validert det med interne studier, og at avtalen som forhandles fram nå blir i et mye større omfang med flere indikasjoner enn vi tidligere hadde sett for oss.
109 Likes
Måske, det netop er dette studie PW på snedig vis, har refereret til i samspillet med AZ… Nye guldstandard osv.!?
11 Likes
Neppe særlig spekulativt. Hvorfor skulle ikke PCIB la AstraZeneca få prøve ut ultralyd - og da særlig for indikasjoner hvor man ikke kommer til med laserlys?
Har ikke PCIB hatt alle motiv for å gjøre nettopp det?
10 Likes
Det er jo det jeg argumenterer for sånn sett ja.
Men vi kan jo ikke vite hva de har testet og ikke testet, og hva AZ er interessert i, eller om leveringen har vært god nok i dypere vevnader, så på den måten er det en spekulasjon.
23 Likes